Hvordan redusere energiforbruket? Ved å ha god energiledelse

I et land der folk ikke slår av lyset når de forlater et rom fordi strømmen er så billig, kan det være utfordrende å lære bort sparevaner til både private og bedrifter. Billige strømpriser til tross, for bedrifter som ønsker å endre seg er det store verdier å hente ved å lete med lys og lykt etter energityver. Der har GE Healthcare på Lindesnes satt standarden for industribedrifter. 

«Når du går titusenmeter på skøyter, måler du ikke bare sluttiden men også rundetidene. Sånn er det med energiledelse også.»

Arne Øvsthus

– Fabrikken ble etablert på Lindesnes på syttitallet og har tidligere hatt mange forskjellige eiere, kanskje bedre kjent som Nycomed, forklarer Arne Øvsthus, ingeniør og ansvarlig for energiledelse på fabrikken.

Og akkurat det ordet, energiledelse, er nøkkelen til det som må sies å være en ubetinget suksess for GE Healthcare på Lindesnes. Siden 2005 har de kuttet energiforbruket per produserte enhet til det halve, og vel så det.

– Siden 2005 har vi kjørt et program som heter Ecomagination, et GE-program, forklarer Øvsthus. Da programmet ble opprettet, var målet å redusere energiforbruket per produserte enhet med 50 prosent, det totale utslipp av CO² med 25 prosent og vannforbruk med 25 prosent.

Det har de nå klart, med glans.

– Siden basisåret i 2004 har vi redusert energiforbruket per produsert enhet med 53 prosent, sier Øvsthus som ikke har planer om å si seg fornøyd med det. – Vi har konkrete planer for hvordan vi skal redusere energiforbruket per enhet med i alt 70 prosent når vi kommer til 2020.

Å tenke miljø har vært bra for lommeboken også, innenfor Ecomagination-programmet har GE Healthcare spart inn omtrent 50 millioner kroner årlig.

Lager 1/3 av verdens kontrastvæske på Lindesnes

På fabrikken produseres livsviktige produkter for helseindustrien. Inn på anlegget som ligger i idylliske Ramslandsvågen på Lindesnes strømmer kjemikalier som jod og løsningsmidler, ut kommer den ferdige basen for kontrastvæsker. Denne basen blir så sendt til anlegg i Oslo, Irland og Kina, der den tynnes, steriliseres og tappes på flakser før den brukes til diagnostisering med røntgen og MRI over hele verden. 

Varene fra Lindesnes når en massiv kundegruppe over hele verden. 35 prosent av hele verdens behov for kontrastmidler kommer fra fabrikken i sjarmerende Ramslandsvågen: – Vi er verdens største produsent av disse væskene, forklarer Øvsthus.

Når varene går ut til hele verden, ligger kun energien brukt i prosessen igjen i  Ramlandsvågen, den resirkuleres til det siste rest og bidrar til innsparingen.

Å slå av lyset når man forlater et rom er en god vane, det samme prinsippet gjelder for prosessindustrien. På fabrikken har slike vaner blitt omsatt i praksis, ved å nøye undersøke hvilke maskiner og apparater som må være i drift til enhver tid. Å la en vifte gå unødvendig er like mye sløseri som å la lampen på kjøkkenet stå på døgnet rundt. God planlegging og smarte løsninger sørger for å slå av pumper når de ikke trengs, og vifter når temperaturen er oppnådd.

– Vi har et ganske stort anlegg. Det er cirka 3000 motorer og 26000 signaler i anlegget, så vi har en høy grad av automatisering. I tillegg er en del av områdene eksplosjonsfarlige og vi må flytte 900.000 M³ luft i timen, sier Øvsthus. – Det fører til et ganske voksent energiforbruk. Hvert år bruker vi 120 - 130 gigawatt timer, ikke så mye som et smelteverk, men betraktelig med energi her på Sørlandet.

Måler hver eneste uke

Tilbake til ordet «energiledelse», et ord som vekker oppriktig engasjement hos Arne. Det er tydelig at han brenner for det, men hva legger han i ordet?

– Det er å sette mål, både kortsiktig og langsiktig, og følge opp disse målene med jevne mellomrom. Når du går titusenmeter på skøyter, måler du ikke bare sluttiden men også rundetidene. Sånn er det med energiledelse også, hver mandag blir våre måleparametere oppdatert og gjennomgått, forklarer Øvsthus. 

Ord er lette å si, og å notere ned i årsrapporter. Det er vanskeligere å legge penger på bordet, og det innser GE Healthcare. Derfor deler de inn energisparingen i tre nivåer:

• Tiltak som "bare kan gjøres" og koster lite. Disse har ikke alltid de største innsparingene, men til gjengjeld lav kost.
• Deretter kommer tiltakene som har høyere innsparing, men også kost tilknyttet.
• Så tiltakene som har kost og ikke like høy innsparing. – Vi gjennomfører disse blant annet med støtte fra Enova, en veldig viktig aktør for å få ned energiforbruket, sier Øvsthus.

Alle disse tiltakene har solid forankring hos ledelsen, hos de ansatte og oppfølgingen blir ikke et pliktløp, men en god vane.

– Det handler om å få vekk avvik og sløsing, få vekk ting som ikke trenger å være i drift og slå de av, forklarer Øvsthus. Disse tiltakene koster så og si ingen ting, det å ansvarliggjøre de forskjellige avdelingene.

Noen av de konkrete tiltakene GE Healthcare utførte er:

• Holdningsendring hos de ansatte på energiforbruk.
• Smartere styring av produksjonsutstyr.
• Endrede produksjonsrutiner, som bruk av membraner i stedet for destillasjon.
• Resirkulering av varme, både fra høy- og lavvarmeanlegg.
• Skjerpede rutiner for vedlikehold, økt rensing av filter.

LOS Energy Awards-kandidat

Minst ti gigawatt timer årlig forbruk, solide og smarte energiinnsparinger. Kvalifikasjonene er enkle, men kravene for å nå til topps i Los Energy Award er ikke lette å oppnå. Å komme gjennom nåløyet til nominasjonsprosessen er et kvalitetstegn i seg selv, et tegn på en bedrift eller organisasjon som har gått i seg selv, og fullført en god spareprosess.

Den norske mentaliteten hvor strøm er både rent og billig, blir utfordret av økt press for å spare på budsjettene og bidra til en ren fremtid.

– Å ta styring på strømforbruket sitt kalles gjerne energiledelse, og resultatet er som regel utelukkende positivt for både miljøet og økonomien, sier Anders Gaudestad, administrerende direktør i LOS.

Han ser til GE Healthcare på Lindesnes som et godt eksempel på hva bedrifter kan oppnå, når god ledelse går hånd i hånd med teknologi.

– Det finnes nå en rekke gode dataprogrammer som kan kobles til sensorer, slik at strømsparingen blir automatisk og kontinuerlig. Målet er å bruke minst mulig strøm som ikke gjenbrukes, sier Gaudestad.

Foran en jury av eksperter fra LOS Energy, Entro og Teknisk Ukeblad, skal vinneren kåres i midten av november.