I 2015 vil det være rundt 500 milliarder timer tv-innhold tilgjengelig for de 15 milliarder dingsene i alle størrelsesklasser som vi da vil ha skaffet oss.
Det varsler fremtidsforsker Brian Johnsen på sitt Norges-besøk.
Norske aner
Brian Johnsen er fremtidsforsker og jobber hos Intel for å finne ut hvordan hverdagen vår vi se ut om noen år.
Med bestefar fra Oslo var han i slektas hjemby for første gang og gav et interessert publikum fra mediebransjen et innblikk i hvordan han og Intel ser på fremtiden.
Han har til og med skrevet en bok favorittemaet sitt; "Screen Future" om fremtiden til underholdning databehandling og dingsene vi elsker.
Ti år frem
- Det høres spennende ut og være fremtidsforsker, men det er en ganske pragmatisk jobb. Intel planlegger på ti års sikt, og vi må ha en formening om hvordan hverdagen ser ut på det tidspunktet. Om noen lurer på hvordan fremtiden blir, kan jeg røpe det først. Den blir omtrent som i dag. Den blir ikke som de bildene vi er vant til å se, der folk sitter i sterile fengselsceller sammen med en svær 3D-skjerm.
Moro
Når Johnsen skal mene noe om fremtiden tar han utgangspunkt i forbrukeren og hva de ønsker seg.
Tilbakemeldingene han får er optimistiske. Forbrukerne vil ha det moro.
For å ekstrahere kunnskapen starter Intel med antropologer og etnografer.
Science fact
Teknologiene kommer til slutt og for å si noe om dingsene som det er mulig å lage til de nye kravene. Til sammen gir det en skisse av fremtiden.
- Vi tar gjerne utgangspunkt i science fiction og spinner videre for å lage science fact. Jeg elsker science fiction, kvitrer Johnsen.
Innholdsflom
Johnsen peker på viktige trender som vil forme fremtiden.
- Det er ikke slik at tv-en vil bli utkonkurrert. Vi elsker den store tv-en mer enn noen annen dings, og den kommer til å være senteret i huset i fremtiden også. Folk planlegger livene sine etter serier og sportsstevner. De fleste katastrofefilmer starter gjerne med at helten oppdager at ingen av kanalene på tv-en virker. Intet gir oss mer følelse av jordens undergang enn det, sier Johnsen.
Mobil
Men tv er ikke bare tv lenger. Tingene er i rask ending. En bedre definisjon er at tv er det vi bruker når vi ikke er på jobb og vil slappe av.
Og alt innholdet konsumeres ikke lenger bare på tv. Folk bruker det som er praktisk enten det er en mobil, et nettbrett, en PC, eller den store tv-en.
16610_25_03 1104010947.jpg)
Flater ut
Han ser ingen store revolusjoner i antallet dingseformater i det neste tiåret.
- Det har flatet ut nå, og vi kommer til å få bedre versjoner og flere av dem vi allerede har. På CES i år kunne jeg observere at det ikke var så mye nytt, men at det var veldig mange nye varianter av alt. Det tyder på at vi har funnet hva som virker og når markedene modner. På veldig lang sikt kan vi kanskje se for oss et nytt skjermformat i forn av en kontaktlinse med innebygget skjerm, men den kommer ikke med det første, mener han.
Ny bruk
- Derimot vil det være en revolusjon hvordan vi kan bruke dem. Innholdet blir til data vi kan utnytte. Vi vil kunne identifisere alt i bildet, fra biler til skuespillere og følge dem og søke på dem. Innholdet blir mye mer interaktivt. Dessuten vil tv-en vite mer om hva du liker enn noen andre og kan gi deg mer av det. Det står ikke i menneskelig makt å søke gjennom hundrevis av milliarder timer innhold, men tv-en din kan gjøre det for deg. Og det er ikke bare tv-en. Mobilen din vil kjenne deg bedre enn ektefellen din, påpeker Johnsen.
Vil elske reklame
- Og når skjermene kjenner deg, tenk på reklame? I dag hater vi reklame, men i fremtiden vil vi elske det. Reklamen vil bli tilpasset det du er opptatt av og dine behov, og det vil folk gjerne ha, sier forskeren.
Sosialt
Mennesker er grunnleggende sosiale, og Jonsen tror vi kommer til å bruke tv-en mye mer til samhandling.
Intel har gjort forsøk med et pokerspill hvor folk i ulike byer så hverandre på tv-en og brukte den som spillebord. Selve kortene hadde de på mobilen.
- Dette var bare en test, men folk fikk sansen for denne løsningen. Jeg tror et av de største potensialene til tv-en i fremtiden er på det sosiale området. Her kan vi kommunisere med det offentlige, med skolen og med hverandre, sier Johnsen.
Dataeksplosjon
Ti år fremover vil databrikker forsetter å krympe og bli billigere.
- Spørsmålet er hva vi skal bruke det til. Vi kan bygge inn brikker i et melkeglass slik at det kan fortelle oss at det snart er tomt, men trenger vi det?
Mengden av data vil fortsette å vokse og spørsmålet om hvordan vi skal finne frem melder seg.
Ny intelligens
- Googles metode er å sende og motta. Det holder neppe. Vi trenger noe nytt og mer intelligent. Men vi trenger ikke mer menneskelig intelligens. Den har vi nok av. Det som kommer er intelligens bygget for et formål. Intelligens bygget for å passe på helsen vår, for eksempel. Som kan både hjelpe oss å forebygge og helbrede. Det vil være en revolusjon, og den må komme snart. Eldrebølgen og belysningen på helsevesenet trenger en løsning snart. IBMs Watson-datamaskin som vant mot mennesker i Jeopardy er et forvarsel om hva som vil bli mulig, mener Intels forsker.
Robotene er her
Johnsen tror også at roboter kommer hjem til oss.
- Folk tenker ikke så mye over det, men roboter er allerede venner vi ikke klarer oss uten. De bygger bilene våre, de lander fly og de passer på oss. Mange har også skaffet seg støvsugerroboter, men utviklingen av datakraft og det som kalles kunstig intelligens kommer til å gi oss mye mer. Roboter vil bli som vanlig forbrukerelektronikk så snart prisene er falt nok, varsler Brian Johnsen.
