Fellesforbundets avdeling 5 har i en knallhard kampanje gått drastisk til verks for å bevise det de mener er sosial dumping på Mongstad.
For å skaffe dokumentasjon utlovet de «dusør» på håndfaste bevis som kunne dokumentere ugreie forhold i leverandørkjeden under Statoil – som blant annet inkluderer Beerenberg som hovedkontraktør og et knippe underleverandører som leverer utenlandsk arbeidskraft.
Nå har de betalt ut 18.000 kroner i belønning, fordelt over tre tipsere.
Men det er sterke uenigheter mellom fagforeningen og leverandørselskapene om det er snakk om sosial dumping eller ikke.
Beerenberg avviser alle påstander på det sterkeste.
– Under tariff
Fellesforbundet sier til Teknisk Ukeblad at de nå er klare til å ta saken videre. De mener nemlig de har dokumentasjon på en rekke kritikkverdige forhold ved Mongstad. Teknisk Ukeblad har sett innspillene de har fått.
Spesielt holder fagforeningen frem følgende:
- Fellesforbundet mener at arbeiderne på Mongstad får betalt 157 kroner, og at det ligger under tarifflønn. De mener at alle arbeidere i samme gruppe skal he rett i overkant av 185 kroner i timen, basert på garantibestemmelsene i industrioverenskomsten
- Fellesforbundet mener det er etablert postkasseselskaper på Mongstad for å slippe unna reisekostnader, diett og losji
- De mener at nettopp dette har skjedd: Polske arbeidere har ikke fått dekket reisene til og fra arbeidsstedet
- Det hevdes at arbeiderne har vært nødt til å betale for losji, selv om Fellesforbundet mener de har krav på å få losji dekket. Dette har vært på opp til 4500 kroner i måneden.
- Diettpenger har ikke vært dekket. Også dette mener fagforeningen strider mot industrioverenskomsten
- Arbeiderne burde hatt 20 prosent tillegg for arbeid utenfor hjemmet
Gjorde endringer 1. juni
Fagforeningen mener at punktene over totalt sett er klare bevis på sosial dumping.
– Vi har hatt mistanke om at det foregikk sosial dumping på Statoils anlegg Mongstad over lengre tid, men trengte å få det dokumentert, slik at vi kunne ta saken opp med Statoil og Beerenberg som har ISO-kontrakten på Mongstad, sier Rune Alne i Fellesforbundets avdeling 5.
Han sier at de ønsket å belønne dem som tar belastningen med å «stå frem» med dokumentasjon, selv om navnene forblir anonyme.
– De utenlandske arbeidstakerne har vært redde for å fortelle om sine lønns- og arbeidsvilkår i frykt for ikke å få mer arbeid for sine respektive firmaer, sier Alne.
Dokumenter Teknisk Ukeblad har sett, viser at Beerenberg og underleverandørene nå i juni har endret en del av sine praksiser rundt hva de dekker av kostnader for arbeiderne:
- Husleie blir dekket for arbeideren hver måned (opp til 4500 kroner)
- Diettpenger dekkes med 100 kroner per dag
- Bortetillegg på 20 prosent blir gitt
.png){kind=logo}
Dette gjør Beerenberg uten at de egentlig behøver det, ifølge selskapet.
– Skal ha over 185 kroner timen
Beerenberg leier inn en rekke arbeidere – særlig isolatører fra Polen – gjennom underleverandører som tilbyr arbeidskraften.
Fellesforbundets avdeling 5 mener at flere arbeidere har fått 157 kroner i timen. Teknisk Ukeblad har sett kontrakter, datert på vårparten i år, der tallet figurerer.
Samtidig spesifiseres det at det kommer et fast timetillegg på toppen av dette, som gjør at ingen av lønnsslippene Teknisk Ukeblad har sett havner under 170 kroner i timen.
Fellesforbundet mener likevel at dette ligger under garantibestemmelsene, der gjennomsnittet av alle fagarbeiderne omfattet av overenskomsten skal ha like over 185 kroner i timen.
– Det er ikke tilfelle nå. Siden alle ble ansatt omtrent samtidig, skulle vel alle ligge på gjennomsnittet, ifølge Roar Abrahamsen, i Fellesforbundets avdeling 5.
Garanti fra Beerenberg
Teknisk Ukeblad har konfrontert Beerenberg med påstandene og dokumentasjonen. De går ikke med på fagforeningens premisser om at det foregår sosial dumping, og viser tvert i mot til at de gir mye mer enn de egentlig skal.
Blant annet peker selskapet på at de ikke betaler noen under minstelønn – men at de tvert i mot ligger et godt stykke over.
– Minste timefortjeneste i henhold til industrioverenskomsten er 161,72 kroner. Før 1. april var den 155 kroner. Vi kan garantere at ingen av våre underleverandører kun betaler 157 kroner per time på Mongstad, sier kommunikasjonsdirektør Ole Klemsdal i Beerenberg.
– Alle våre underleverandører betaler minimum 170 kroner per time på Mongstad. Det er grunn til å tro at den lønnsslippen det vises til har 157 kroner som grunnlønn og fast tillegg på 13 kroner, sier Klemsdal.
Til påstanden om at snittet på fagarbeiderne er under garantifortjenesten, sier Klemsdal at alle Beerenbergs fagarbeidere har timelønn på over 200 kroner i timen.
– Vil være attraktive
Klemsdal bekrefter for øvrig at de tidligere ikke har betalt reiser, kost og losji. Det mener de heller ikke at de har vært forpliktet til gjennom at selskapet har valgt en bemanningsmodell som blant annet beskrives i riksmeklers møtebok og som både LO og NHO anerkjenner.
Likevel snudde selskapet den 1. juni i år og dekker nå både overnatting for flere tusen i måneden per arbeider, samt reiser, diett, og bortetillegg på 20 prosent.
Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer dreier dette seg mye om at selskapet har følt seg presset og at Beerenberg ønsker å unngå støyen.
– Dette gjelder alle operatører som arbeider på Mongstad, der overnatting utenfor eget hjem er nødvendig. En slik kompensasjon er ikke et absolutt krav hjemlet i lov og tariffavtale. Beerenberg har valgt å gå inn på dette for å være en attraktiv arbeidsgiver, sier Klemsdal.
– Dette handler også om at vi med virkning fra 1. juni 2016 har valgt å justere opprinnelig modell inntil arbeidsgruppen oppnevnt av Norsk Industri og Fellesforbundet fremlegger sin innstilling i mai 2017, sier han.
Klemsdal legger til at gjennom den langsiktige kontrakten Beerenberg har på Mongstad har bedriften fra dag én jobbet aktivt for at kvalifisert personell skal flytte til regionen blant annet gjennom tett dialog med kommunene i Nordhordland.
– Nå har vi intensivert kampanjen både mot potensielle medarbeidere fra lokalmiljøet og for at kvalifisert personell skal flytte til regionen, sier han.
– Står fritt til å ta en tvist
Angående påstanden om postkasseselskaper og forsøk på å komme seg unna betaling av reise, kost og losji, sier Beerenberg at alt er på det rene.
– Vi har et 10-årig engasjement på Mongstad. Vi har aldri hatt så lang kontrakt på et onshore-anlegg tidligere. Derfor er modellen endret, ved at Beerenberg har etablert dette som egen enhet med stedlig ledelse og er registrert i enhetsregisteret i henhold til de lover og regler som gjelder, sier Klemsdal.
Han forteller at dette kan Beerenberg fremskaffe nødvendig dokumentasjon på.
– Fellesforbundet står fritt til å ta en tvist med Beerenberg for å behandle dette gjennom de formelle kanalene i arbeidslivet, men hittil har ikke dette vært fremmet annet enn gjennom media, sier han.
Videre understreker han at Beerenberg bruker betydelige resurser på å ivareta sitt påseansvar og kanaler for kommunikasjon og saksbehandling slik at alle skal motta korrekt lønn og ha ryddige og ansvarlige arbeidsforhold.
– Er det feil på lønn, skal dette korrigeres umiddelbart. Den enkelte kan melde inn feil blant annet gjennom lønnstelefon, gjennom vernetjenesten, gjennom tillitsvalgte, gjennom nærmeste leder og også anonymt gjennom vårt etablerte varslingssystem.
– Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger at det har vært feil på lønnsutbetalingene i forbindelse med Mongstad, sier han.
Klemsdal peker også på at det har vært revisjoner av underleverandørene det siste året.
– Kun bagatellmessige forhold ble avdekket og deretter korrigert. Det er ikke registrert varslinger om forhold knyttet til lønn eller arbeidsforhold under våre underleverandører. Heller ikke Ptil avdekket kritikkverdige forhold i forbindelse med revisjonen på Mongstad i høst, sier han.
– Leverandørenes verste fiende
Rune Alne i Fellesforbundet står fortsatt på sitt og mener det er Statoil som er verstingen når det kommer til arbeidernes forhold.
– Statoil er blitt leverandørindustriens verste fiende. De tildeler kontrakter med så lav anbudspris at underleverandørene må gå under tarifflønn for å sikre seg kontrakten. Statoil belønner de som er villige til å undergrave tariffavtalene og den norske samfunnsmodellen med kontrakter, hevder Alne.
Han sier at underleverandørene har ingen eller minimalt med egne ansatte, med unntak av Beerenberg, og at hovedtyngden av arbeidskraft blir flydd inn fra Øst-Europa.
– Det er slik Statoil presser underleverandørene. De sørger for å undergrave kompetansen disse har opparbeidet seg for å serve Statoil sine prosjekter. Ingen norske underleverandører kan konkurrere i et slikt marked. Derfor må Statoil nå ta sin del av samfunnsansvaret før det er for sent, holder han frem.
Statoil kommer uanmeldt
Statoil sier at de ikke kan kommentere på detaljer i ansettelsesavtaler leverandørene deres har, og viser til Beerenberg.
Pressetalsmann Ola Anders Skauby sier at de stiller klare krav til sine leverandører om at lønn og øvrige vilkår skal være i tråd med gjeldende lover og regler der de opererer.
– I tillegg følger vi opp, i lys av vår påseplikt, at forhold regulert i kontrakter og leverandørerklæringer etterfølges. Dette gjør vi gjennom jevnlige møter og verifikasjoner, både planlagte og uanmeldte, sier Skauby.
Han sier videre at de har tatt opp påstandene som fremkommer med Beerenberg.
– De forsikrer at det ikke forekommer noe som ikke er innenfor gjeldende lover og regler. Vi vil følge opp dette videre med en tredjeparts verifikasjon. Skulle det være hold i påstandene om lønn under minste tariff, er dette alvorlig og vi vil vi selvsagt ta tak i det umiddelbart, ifølge Skauby.
