I mitt innlegg i Våre Veger viste jeg til at en reduksjon i forfallet på fylkesvegnettet kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på opp mot 12 mrd. kroner, og jeg etterlyste en sterkere satsing fra regjeringen. Det er betegnende at samferdselsminister Solvik-Olsen i sitt svar bruker mye spalteplass på å omtale alt annet enn fylkesvegene.
La meg først gjenta; vi i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) berømmer den innsatsen regjeringen har gjort på samferdselsområdet, både når det gjelder nyinvesteringer og reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet på riksvegene. Dette kan både trafikanter og anleggsentreprenører glede seg over. Det at vi tar opp forfallet på fylkesvegene skyldes at vi mener det er store uløste oppgave på dette området, og vi kan ikke se at det eksisterer en plan for hvordan disse oppgavene skal håndteres.
I følge den siste kartleggingen har fylkesvegene et vedlikeholdsetterslep på over 60 mrd. kroner. Med slike tallstørrelser blir det litt for enkelt når Solvik-Olsen i sitt svar indikerer at fylkeskommunene kan fjerne dette forfallet ved å prioritere pengene annerledes. Noen fylker er naturligvis bedre enn andre, men jeg har vanskelig for å få dette regnestykket til å gå opp.
MEF har hatt kontakt med fylkeskommuner om saker som ikke er relatert til samferdsel også, eksempelvis utstyrssituasjonen for yrkesfagene. Videregående opplæring er som kjent et annet politikkområde fylkeskommunene har ansvaret for. Vi sitter ikke med inntrykk av at fylkeskommunene rår over midler i milliardklassen som enkelt kan flyttes over til vegvedlikehold. Dette inntrykket forsterkes av at enkelte representanter fra Frps fylkeslag, som i Troms, i likhet med MEF har etterlyst et ekstraordinært statlig løft for fylkesvegene.
Samtidig er Solvik-Olsen og jeg også enig om mye. Det er åpenbart at ansvaret for etterslepssituasjonen ikke kan plasseres hos regjeringspartiene alene. Som et resultat av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene ansvaret for om lag 17 000 km tidligere riksveg. Fylkeskommunene overtok med dette et formidabelt vedlikeholdsetterslep som de ikke fult ut har blitt kompensert for. Dette ser vi resultatet av i dag.
Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i samferdselsministerens beskrivelse av at MEF har valgt en «bekymringsstrategi». Jeg håper at det er rom for å komme med forslag til prioriteringer uten at det plasseres i kategorien «bekymring». Jeg har i løpet av de siste månedene hatt gleden av å besøke små og store entreprenører over hele landet. Ved å bygge veg og annen infrastruktur bidrar disse til å legge grunnlaget for velferd og øvrig næringsvirksomhet i sine lokalsamfunn.
Som andre næringsdrivende er disse selvfølgelig opptatt av å ha en oppdragsmengde som gjør de i stand til å gå med overskudd og sikre arbeidsplasser. Samtidig uttrykker mange en stolthet over den viktige jobben de gjør, og at de de ønsker å bidra til å utvikle de lokalsamfunnene de bor og jobber i ved blant annet å fornye transportinfrastrukturen. Vår rolle som bransjeorganisasjon blir i den sammenheng å peke på utfordringer vi mener fortjener bedre forslag til løsninger.
Fylkesvegene er en slik utfordring. Da er det gledelig at samfunnet kan høste betydelig gevinster dersom det tas tak og forfallet reduseres. Det er et budskap jeg håper samferdselsministeren lar seg inspirere av.
