Forklaringen grenser opp mot teorien for ekstreme bølger, tema for to andre programmer sendt av Schrödingers Katt en tid tilbake. Dette er et tidsaktuelt forskningsfelt hvor norske forskere befinner seg i fremste rekke i verdenseliten. Beklageligvis lykkes ikke Schrödingers Katt med å formidle dette, og de lykkes heller ikke med å forklare fenomenet den sjuende bølge.
Uniforme havbølger er ustabile og splittes opp i korte grupper. Dette kalles Benjamin-Feir ustabilitet. Dette forklarer ikke hvordan tallet sju dukker opp fordi typiske havbølger er irregulære og i liten grad utsatt for slik ustabilitet.
Et kriterium for stabilitet ble gitt av Alber og Saffman i 1978: Et bølgefelt er stabilt dersom produktet av gruppelengde og steilhet er under en terskelverdi. Her er gruppelengden antall bølger i en gruppe, og steilheten er forholdet mellom bølgehøyde og bølgelengde. Steilheten begrenses av når bølgene bryter og dermed mister sin energi. En representativ steilhet, for eksempel i den nordlige delen av Nordsjøen, er omlag 0.022. Dersom vi setter dette inn i Alber sitt kriterium, så får vi at grensen for stabilitet går ved gruppelengde på sju bølger! Bølgefelt med gruppelengde mindre enn sju er altså stabile, mens bølgefelt med lengre grupper vil bli splittet opp. En observatør som prøver å forstå det visuelle inntrykket av havbølger, leter etter store mønstre, og derfor blir tallet sju framtredende.
Disse og andre egenskaper til havbølger beskrives av såkalte Schrödingerlikninger. Norge er en vesentlig bidragsyter til utvikling og anvendelser av Schrödingerlikninger for slike fenomener. Spesielt bør det nevnes arbeid under ledelse av Professor Kristian Dysthe ved Universitetet i Bergen. Schrödingers Katt sin rolle i denne sammenhengen bør være å lage programmer som både har høy faglig kvalitet, og som dessuten reflekterer nasjonal status i forskningsfeltet.
Karsten Trulsen
Førsteamanuensis i mekanikk, Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo
