.jpg)
Overgangen til et nullutslippssamfunn innebærer at Norge trenger å produsere svært mye mer kraft, ikke minst om vinteren når det er kaldt, mørkt og lite vind. Kjernekraft er det beste alternativet hvis vi vil at strømmen skal produseres på en trygg, miljøvennlig og pålitelig måte med minst mulig naturinngrep. I motsetning til hva mange kanskje tror, så er det ikke forbudt å bygge kjernekraft i Norge. Tvert imot, har vi et lovverk som setter rammene for hvordan kjernekraft kan etableres i Norge.
Konsesjon
Atomenergiloven sier at etablering av kjernekraftverk krever konsesjon. Loven sier at Stortinget bør gi samtykke før konsesjon etter atomenergiloven kan gis. Konsesjon tildeles av Kongen i statsråd, altså av regjeringen. Det samme gjelder blant annet for utbygging av høyspentledninger som er lengre enn 20 km og har et spenningsnivå på mer enn 300 kV. Slike ledninger danner transmisjonsnettet, som er hovedårene i strømnettet.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, tidligere Statens strålevern) skal vurdere alle søknader om konsesjon etter atomenergiloven. Før et kraftverk settes i drift, må innehaveren få driftstillatelse fra DSA. Eieren av kraftverket er ansvarlig for å vurdere, dokumentere og ivareta sikkerheten. Sikkerhetsvurderinger må verifiseres av en uavhengig part før de legges frem for DSA. DSA skal føre tilsyn og kan til enhver tid kreve adgang til anlegget. Ved behov, kan de pålegge tiltak eller stanse driften.
Vilkårene
DSA har nylig publisert en oppdatert veileder til vilkår for konsesjon etter atomenergiloven. Vilkårene ble utarbeidet av DSA i samråd med internasjonale eksperter og er basert på sikkerhetsstandarder fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Vilkårene er svært like de britiske konsesjonsvilkårene.
Haldenreaktoren: Ife anmeldt til Økokrim for bedrageri
Fordi IAEA sine sikkerhetsstandarder ligger til grunn for lovverk og konsesjonsvilkår i alle land som har kjernekraft, vil det være hensiktsmessig å basere norske kjernekraftverk på design som er godkjent i utlandet. En rekke reaktortyper er godkjent eller i en godkjenningsprosess hos myndigheter i Canada, Storbritannia og USA. Disse landene er blant de fremste i utviklingen av moderne kjernekraftverk, og språket gjør det lettere å overføre teknologien fra dem enn fra andre land. Konsesjon krever design og sikkerhetsvurderinger som gjenspeiler lokale forhold. Men med en generell godkjenning av designet i bunn, ligger forholdene godt til rette for å gjøre lokale vurderinger og tilpasninger.
Sikkerhetskrav
Atomenergiloven er langt ifra den eneste loven som regulerer kjernekraft. Sikkerhetsloven stiller krav til objektsikring, informasjonssikkerhet og personellsikkerhet. Strålevernloven og strålevernforskriften stiller svært strenge krav til forsvarlig drift av anlegg som medfører risiko for stråling. Folk som ikke jobber på anlegget skal ikke utsettes for mer stråling enn 0,25 mSv (millisievert) pr. år. Det er mindre enn gjennomsnittlig stråling fra radioaktivitet i mat (0.53 mSv/år) eller kosmisk stråling (0.35 mSv/år), og mindre enn 5 % av gjennomsnittlig total årlig stråledose en gjennomsnittsperson utsettes for.
Plan- og bygningsloven, forurensningsloven og konsekvensutredningsforskriften beskriver en prosess for etablering av anlegg som medfører eller kan medføre forurensning. Konsekvensutredningsforskriftens vedlegg 1 slår fast at prosessen gjelder for kjernekraftverk.
Flere høringer
Prosessen for å etablere et kjernekraftverk vil starte med at et planinitiativ og forslag til utredningsprogram, som vil beskrive kraftverket, lokasjonen, forholdene som skal utredes for å vise at sikkerhet og miljøhensyn ivaretas og hvordan myndigheter og interessenter skal involveres underveis. Forslaget sendes på offentlig høring og presenteres for kommunen, DSA, andre ansvarlige myndigheter og i folkemøter. Etter høringsrunden fastsettes utredningsprogrammet av de ansvarlige myndighetene.
Konsekvensutredningsforskriften fastslår at DSA, Helse- og omsorgsdepartementet (overordnet departement for DSA), Klima- og miljødepartementet (også overordnet DSA), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet er ansvarlige myndigheter ved utredning av kjernekraftverk.
Det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre utredningsarbeidet stegvis, med høringer og delgodkjenninger underveis. Når konsekvensutredningen er ferdig, sendes den på høring. Deretter kan konsesjon tildeles og bygging starte. Før anlegget kan settes i drift, må DSA gi driftstillatelse på grunnlag av en sikkerhetsrapport som viser at anlegget har blitt bygget i tråd med konsesjonen.
God kompetanse
Lovverket vårt gjør det altså fullt mulig å bygge kjernekraftverk i Norge. Vi har også mange av de øvrige forutsetningene: Institutt for energiteknikk (IFE) har grunnleggende nukleær kompetanse, som vi kan bygge videre på. DSA er en kompetent tilsynsmyndighet, med erfaring fra både tilsyn ved IFE og internasjonalt samarbeid. Vi har allerede radioaktivt avfall i Norge, som må håndteres på lignende vis som avfall fra kjernekraftverk. Norsk geologi er godt egnet for anlegg for radioaktivt avfall. Norsk industri har massevis av erfaring med bygging og drift av avansert teknologi.
Det er ikke dermed sagt at det blir lett å bygge kjernekraft i Norge, og så langt mangler vi signaler om at regjering og Storting vil tillate bygging av et kjernekraftverk. Men det er også alt som trengs fra politisk hold. Små modulære kjernekraftverk, SMR, kan finansieres helt uten subsidier, noe som bør gjøre det enklere for politikerne å ta stilling til dette.
Det er oppmuntrende at Solberg er positiv til kjernekraft
