Odelstingsproposisjon 63 «Om lov om havbeite» var klar fra regjeringen 2. juni i år. Da øynet Balchen håp om at 25 års ventetid var over. Så lenge er det siden professor emeritus Balchen første gang begynte å sysle med tanken om å utnytte sine reguleringstekniske kunnskaper i det marine miljø. Han ville forsøke å styre torsken i Barentshavet. Dette måtte han gi opp, men han er ikke med på at det var et feilspor.
– Du vet, torsken er en slu jævel som legger seg på bunnen og unngår våre styringssignaler, sier Balchen i sitt sedvanlige frodige vokabular. – Stimfisken sei ville vært perfekt for denne typen styring, men vi fikk ikke tak i passende størrelser. Prinsippene utnyttes i dag med laks.
Parallelt med sine forsøk på fiskestyring har Balchen også hatt en rekke andre jern i ilden. Han var blant annet med på å stifte Camo AS. Der har han nå solgt seg ut. Noe av pengene har han puttet inn i forholdsvis nystartede Cyberlab AS.
Men i dag brenner 75-åringen for havbeite generelt, og hummer spesielt. Grunnen er at Norsk Hummer AS, hvor Balchen er drivkraften sammen med disippel og Camo-kollega Arne Tyssø, allerede i lang tid har hatt alle elementer på plass for å bygge et helautomatisert hummerklekkeri på Tjeldbergodden.
– Teknologien er klar, tegningene er klare, tomt og byggeplaner er klare. Til og med finansieringen er ordnet, sier Balchen. Det siste imidlertid under den klare forutsetning at den nye havbeiteloven går gjennom i Stortinget. Før det skjer, er det ikke en krone å hente.
Derfor er Balchen frustrert og arg. Ikke fordi det er uvant for ham å vente. Første gang han hørte om havbeiteloven, var i 1979. I 1993-94 trodde han fullt og helt at den ville gå gjennom i våre politiske organer. Med odelstingsproposisjon klar i juni, er Balchen nå så nær så nær. Men en forespørsel til Stortinget 16. oktober resulterte i følgende svar: Det er dessverre ennå ikke satt nærmere timeplan for behandlingen av lov om havbeite.
Det er dårlig nytt for Norsk Hummer, som opprinnelig hadde håpet å starte den første klekkingen i år og sette ut hummerungene i 2001. – Dersom det ikke skjer noe umiddelbart, blir vi ytterligere ett år forsinket, sier Balchen.
Hvorfor det er så viktig med denne havbeiteloven, begrunner han slik: Hvem ville vel likt å sette poteter om våren, for å oppleve at andre høstet dem?
