Statoil jobber for at Energiverk Mongstad og Halten CO 2 på Tjeldbergodden skal plukkes ut og sponses som pilotprosjekter for CO 2-håndtering av EU.
EU-lobbyist og Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, regner med at de vil lykkes med Haltenprosjektet. Han tror ikke Norge vil få flere enn ett pilotprosjekt.
Innen 2015
- Jeg tror at et prosjekt som Tjeldbergodden, Haltenprosjektet vil ligge best an blant Norges tre gasskraftverk, sier Frisvold.
Sist fredag gikk EUs toppsjefer inn for å ha 12 pilotanlegg for CO 2-fangst og lagring innen 2015. Det betyr at 12 kullkraftverk og gasskraftverk blir utnevnt til demonstrasjonsprosjekt og får EU-støtte.
Del av større plan
CO 2-rensing er et av tre virkemidler som skal hjelpe EU å nå forpliktelsene om minst 20 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020, i tillegg til økt satsing på fornybare energikilder og biodrivstoff.
De 10-12 pilotprosjektene skal danne grunnmuren i EUs store klimakutt-arbeid. Det som kommer til å avgjøre hvilke prosjekt som blir plukket ut er de prosjekter EU tror kan hjelpe dem best med nettopp å kutte klimautslippene.
EUs behov
- EU skal velge hvilke 10-12 grunnpilarer de skal satse på når de skal minimere CO 2-utslipp fra all kraftproduksjon og tungindustri i Europa. Haltenprosjektet vil stå sterkest fordi det har et integrert industriprosjekt og er nært knyttet opp til offshore. Kårstø og Mongstad er veldig interessante prosjekter, men vi må se utvelgelsen i et EU-perspektiv, sier Frisvold.
Bredt prosjekt
Statoil og Shell jobber med etablering av en CO 2-verdikjede, et prosjekt for fangst og bruk av CO 2 fra gasskraftverk på Tjeldbergodden. I planene inngår rensning av 2,1 mill tonn CO 2 og bruk til merutvinning på Draugen og senere Heidrun i Norskehavet.
I tillegg vil Statoil utvide metanolfabrikken på Tjeldbergodden med 30 prosent, og ønsker at dette skal bli selvforsynt med energi.
Mye arbeid gjenstår
EU-kommisjonen skal nå etablere mekanismer som stimulerer myndigheter og industri til å utvikle teknologi for CO 2-håndtering.
En utfordring er finansieringen av prosjektene. De viktigste bidragene vil være fra vertslandene og industrien, men langt har ingen selskaper signalisert vilje til å åpne lommeboken i stor nok grad.
I tillegg må EUs regelverk for statstøtte endres for å tillate så store statlige investeringer som det her er snakk om.
