HALDEN: – Vi har gjort klart så du kan få teste en kabel. Det er bare å dra i dette håndtaket så hardt du klarer, når han i kontrollrommet senker hånden.
Jeg får håndtaket som er festet i en lang snor overlevert. Hånden går ned. Jeg drar. Ikke hardt nok. En gang til. Det smeller. Jeg har knust min første kabel i en ”impact rig”.
– Det var 10,1 kJ (kilojoule) som du nå utløste. Det er mer enn de største trålene kan prestere, smiler Lars Jordal, avdelingsleder for det mekaniske testsenteret til Nexans. Han viser Teknisk Ukeblad rundt på fabrikkområdet. Her produserer Nexans kraft sjøkabel, umbilical, HV PEX-kabel og har sitt HV laboratorium. Før kablene forlater fabrikken blir de testet for blant annet blant annet støt, strekk, trykk og rotasjon.
– Vi må vite at de holder også på 3000 meters dyp i storm. Vi må teste at våre modeller fungerer, forklarer Jordal.
Høy spenning
Etter de mekaniske prøvene venter en annen verden. I alle fall oppleves det som om Teknisk Ukeblad har beveget seg inn i en scene fra Star Wars.
– Her utfører vi elektriske prøver på alle kablene. Vi utfører rutineprøver og utviklingsprøver, forklarer avdelingsleder Erik Sandtangen stolt.
– Det finnes ikke mange lignende testsenter. Vi legger på spenning på kablene for å se hvor mye de klarer. Vi trenger ikke mye energi for å få satt høy spenning på en kort kabel, men lange kabler trenger enormt med energi og da er denne laben god å ha.
Lynet slår ned
Her testes blant annet spenning, skjøter, om isolasjonssystemet er godt nok og det tas sluttprøver. Og ofte slår lynet ned.
– Vi kan simulere lynnedslag, forteller Sandtangen, som understreker at sikkerheten er svært viktig.
– Vi operer med spenninger over 200 000 volt og effekt opp til 60 000 000 watt. Det kan koke opp en liter vann på 5 tusendels sekunder. Ved feil får vi kraftige eksplosjoner og spenninger hopper i luften flere meter.
– Aldri billigst
– Testing har blitt veldig viktig. Og utvikling er helt avgjørende for vår eksistens. Vi blir aldri billigst og må derfor tilby noe ekstra på teknologisiden, understreker Bjørn Sanden, forsknings og utviklingssjef i Nexans. Han skryter av samarbeidet med Statnett, Statoil, Sintef og NTNU.
– VI tillegg får vi støtte fra Norges Forskningsråd til flere utviklingsprosjekter.
– Artig utfordring
Over hele Europa skal det satses på nett. Nylig la Entso-E fram sin 10 års plan, som om teller 500 prosjekter. Prisen anslås til å ligge mellom 23 og 28 milliarder euro. Her i Norge vil Statnett investere 40 milliarder kroner. Mens nettselskapene vil investere 80 milliarder kroner fram mot 2020.
– Det gjenstår å se hva som kommer ut av disse planene, men vi befinner oss midt i smørøyet, sier Sanden. Han tror det vil bli leveranseknapphet, når hele Europa skal satse samtidig.
– For oss er det en artig utfordring.
Vindmarkedet
Og det går så det suser for Nexans. I fjor hadde fabrikken i Halden 65 prosjekter.
– Dette er prosjekter som går over flere år i størrelsesorden 100 millioner til 1,4 milliarder kroner.
Offshore vind har blitt et stort marked for Nexans, som blant annet har levert til Horn Rev, Sheringham Shoal og Hywind.
– Offshore vind har tatt helt av. Danmark, Tyskland og Storbritannia investerer enormt. De har støtteordninger som gjør det lønnsomt. Dette har blitt et veldig viktig marked for oss. Det er mange som ser at dette er et stort marked og det er flere som bygger seg opp nå. Men vi har vært med fra starten av.
Tviler på norsk satsing
Bjørn Sanden har derimot liten tro på at vi vil få noe havvindpark i Norge med det første:
– Jeg tror at vi må komme på den andre siden av 2020 før vi får noe offshore vind i Norge. Myndighetene viser ingen spesiell vilje til å få på plass støtteregimer og da kommer det ikke.