I de siste månedene har Oslo Sporveier hatt problemer med de nyinnkjøpte trikkene. I den forbindelse har en del personer knyttet til bedriften kommet med uttalelser som får en til å spørre: Hvor er det blitt av de erfarne ingeniørene bedriften hadde, er de erstattet med politikere eller “blåruss”?
Før jeg går videre, vil jeg sitere en del uttalelser fra hovedstadens presse:
- Vognlogistiker Geir Bjerkland: “Det norske klima blir for hardt”.
- Vognlogistiker Geir Bjerkland: “Vognhjulene slites ned på grunn av skinnene og høstløv”.
- Informasjonssjef Cato Asperud: “Disse trikkene er i en innkjøringsfase, da er det naturlig at teknikken justeres”.
- Informasjonssjef Cato Asperud: “Vi kunne ikke vente at disse trikkene fungerte prikkfritt fra dag en, ettersom skinnegangen og strømforsyningen er på et helt annet teknisk nivå enn de nye trikkene”.
Ovennevnte får en ingeniør til å komme med følgende uttalelse: Man kjøper inn materiale for de klimatiske og tekniske forhold man har – ikke for det man ønsker man hadde!
Å kjøpe trikker som ikke er tilpasset klimaet i Norge, kan bare gjøres av politikere eller økonomer. Å kjøpe trikker hvor hjulene ikke tåler høstløv og vann, er heller ikke blant de ting en ingeniør med erfaring ville gjort. Dette får meg til å trekke slutningen at sporveien har – i profitten tjeneste – kvittet seg med de ingeniørene som hadde erfaring med drift i vårt klima og som visste hva man måtte kreve av vogner som skulle brukes i vårt klima.
Selv uten helt å kjenne alle forholdene i forbindelse med innkjøpene av trikkene, må en ha lov til å spørre hva kravspesifikasjonene sa om skinnegangens tilstand, strømforsyningen og klimaet trikkene skulle fungere under. Videre må en kunne spørre om disse kravene ble møtt av trikkene Oslo Sporveier kjøpte? Hvis trikkene ikke møtte kravspesifikasjonene, må en spørre hvorfor de da ble kjøpt? Var det fordi leverandøren var den billigste?
I tiden som kommer vil vårt land få mange erfaringer lik dem Oslo Sporveier har fått. Hvorfor? Fordi bedrifter har kvittet seg med ingeniører med erfaring og erstattet disse med økonomer og politikere. Den nye tids evangelium er jo profitt. Alle samfunnets tjenester skal jo bidra positivt til årsregnskapene. At et land/by av den størrelse Norge er ikke kan drive offentlig transport med overskudd, er en kjensgjerning politikerne ikke forstår og økonomene ikke har lært. For å kunne drive offentlig transport med fortjeneste, må en ha langt større folketall enn Norge har og en befolkning som bor tettere enn norske familier gjør. Dessuten må reiserutene være mer rettet inn mot det reisemønster Norge har. Dette er kunnskap politikerne ikke får før de aksler de politiske arenaer, og kunnskap økonomene ikke lærer på skolen. Når en dessuten vet at disse to gruppene ikke lytter til erfaringer gjort av andre, er det ikke rart at landet og dets bedrifter kommer opp i de situasjoner Oslo Sporveier er kommet opp i.
