Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet er sterkt kritisk til det han mener er mangelfulle vurderinger fra myndighetenes side før de kommer med stadig nye og strengere regler for byggevirksomhet. Nå er det klimaendringer og energibruk som står i sentrum.
Verdens helseorganisasjon, WHO, har nylig kommet med en egen rapport knyttet til helseeffekten ved klimatiltak knyttet opp mot bygg.
– Vi må gjøre klimatenkning og energisparing til en sak som ikke bare gjelder ingeniører og byggeteknikk, men en sak som også gjelder helse. I dag er ikke helse inkludert i det hele tatt. Når WHO har klart å lage en overordnet rapport, er det viktig at den blir kjent.
Lang kamp
Kampen for godt inneklima er ikke ny. Allerede i 2000 kom WHO med rapporten "The right to healthy indoor air". Der var Bakke en av bidragsyterne.
I den rapporten het det at det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene.
Den samme rapporten pekte også på behovet for at folkehelse og energipolitikk må koordineres.
Les også: Passivhus kan bli fryktelig dyrt
Tåler ikke fukt
Bakke, som har brukt store deler av sin yrkeskarriere til å jobbe med inneklima, og som har sin doktorgrad på inneklima i helsebygg, peker på at selv om det finnes klimatiltak som fremmer helsen, så finnes det også klimatiltak som rett og slett kan skade folks helse. Gjennomgående i Norge er at konsekvensene for folks helse overhodet ikke er vurdert når nye klimatiltak blir anbefalt eller påbudt.
– Vi bygger hus for mennesker, ikke for å spare energi.
Overlegen peker på at det allerede er klimaendringer som skader helsen, bl.a. fuktskader.
– Det er allerede mye, og det vil bli verre. Mange av både eksisterende og nye bygg tåler ikke den økte fuktbelastningen av det været vi kan forvente i årene fremover.
Bakke mener: – Passivhus er teknologisk overmot
Bransjen svarer: – Passivhus blir standardhus
Regelbrudd
For overlege Bakke er et av de mer alvorlige sidene at regjeringens Utredningsinstruks ikke blir fulgt. Tekniske forskrifter blir revidert og energisparing blir stadig viktigere, men når nye og strengere regler skal på plass, er vurdering av helsekonsekvenser stort sett fraværende. I regjeringens utredningsinstruks er det påbud om at helsekonsekvenser skal vurderes.
– Men det blir aldri gjort, og det blir sjelden etterlyst, heller ikke i høringsuttalelser fra myndigheter eller andre aktører. Alle sentrale forvaltningsorgan er pålagt å vurdere ikke bare økonomiske, men også helsemessige konsekvenser av tiltak. Det blir ikke gjort, verken av energi-, helse- eller bygningsmyndighetene. Jeg tolker Utredningsinstruksen slik at risikovurderinger av tekniske tiltak skal gjøres før tiltakene implementeres i regelverk og før de blir iverksatt.
– Blir ikke slike vurderinger gjort i det hele tatt?
– Helsemyndighetene burde vært interessert, men de har ikke brydd seg. Det er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som administrerer utredningsinstruksen og de bryr seg heller ikke.
– Er utredningsinstruksen tilstrekkelig godt kjent?
– Den gjelder jo hele den sentrale statsforvaltningen. Så vidt jeg vet, passer Finansdepartementet nøye på at økonomiske konsekvenser blir utredet, de burde jo også være interessert i de økonomiske konsekvensene av helseeffektene ved ulike tiltak.
Bakke trekker frem TEK10 som et eksempel der det er laget et regelverk uten at de pålagte vurderinger av helsemessige konsekvenser er gjennomført.
– Men vi får ikke se effektene av det før TEK10 har vært praktisert lenge nok.
Passivhus: Bruker mer energi enn forutsatt
Kritisk til Arnstad-utvalget
Han er også kritisk til Arnstad-utvalget, som har foreslått å påby passivhusstandard allerede fra 2015. Bakke har ved flere anledninger – Passivhus er teknologisk overmot om begeistringen for passivhus.
– Arnstad-utvalget hadde ikke kompetanse på helserisiko eller inneklima. Etter min vurdering er det et brudd på instruksen. Et konkret resultat av det er at de ikke har vurdert menneskenes mulighet til å tilpasse seg ulike klimaforhold vinter og sommer. Jeg ser heller ingen risikovurdering når det gjelder tilgang på dagslys, lys og innsyn. Vi ser at mange passivhus bruker mer energi enn de er dimensjonert for. Dette skyldes at beboerne har for dårlig innvirkning på eget inneklima. Selve bygningen responderer for langsomt på behov for endret klima.
Les også: Vil fjerne frykten for passivhus
Etter denne salven mot passivhus føler Bakke et behov for å presisere seg selv. For han er ikke imot passivhus.
– Jeg mener det er for tidlig å bruke passivhusstandard fra 2015. Det betyr ikke at jeg er imot passivhus, men det betyr at jeg er imot å implementere teknologi i samfunnet uten at vi kjenner effektene. Det er fortsatt ikke gjort noen vurderinger av om passivhus kan få helsekonsekvenser.
Les også: Slakter sikkerheten på byggeplassene
Slurv og helse
– Når det gjelder isolasjon, har bygningsfysikere overbevist meg om at det går bra. Men jeg har ikke sett noen risikovurdering av konsekvensene av byggefeil og dårlig gjennomføring. Ingen av våre byggfolk i Arbeidstilsynet tror at dette kommer til å gå bra.
For Bakke er den mest åpenbare negative effekten av energisparetiltak at mange bygg har altfor dårlig ventilasjon. Spørsmålet er om det skyldes for svake krav eller om det er slurv eller inkompetanse fra dem som bygger.
– Det er nok begge deler. Det ser ut til at boliger er mer sårbare for dårlig ventilasjon enn yrkesbygg.
Les også: Norske ledere er energiverstinger
Unødvendig regulering
– Det gir en gunstig effekt på helsen å ha høyere temperatur inne om sommeren enn om vinteren. Det er ikke vurdert i det hele tatt. Vi kan godt ha 26 grader inne om sommeren, kanskje høyere. Og hvis vi har kontroll over luftstrømmene og tilfører varmen riktig kan vi i hvert fall gå ned til 20 grader om vinteren.
WHOs rapport "Health co-benefits of climate change mitigation – Housing sector, health in the green economy" finner du her.
Les også:
