KLIMA: TUs ansvarlige redaktør griper fatt i et viktig tema i lederen i nummer 0908, da han drøfter kommunenes arbeid med det han kaller «klimastrategier». Hvis begrepet klimastrategi forbeholdes arbeidet med utslippsreduksjoner, kan det være noe i det Rudihagen peker på, men kommunene må jo allerede nå vurdere hvordan de skal arbeide med tilpasning til klimaendringer. Hvis ikke, vil de kunne komme i en ansvarsposisjon som er helt uakseptabel, særlig mht. skader forårsaket av flom og ras. Det er nærliggende å tenke seg at Rudihagen ikke tenkte på tilpasningstiltakene da han skrev sin leder. – Eller kanskje han ikke tenkte på at arealplanlegging og annen regulering er en del av kommunenes kjernevirksomhet, godt innenfor dagens lovverk og rammebetingelser¿
Hvis vi tar for god fisk at redaktørens bruk av begrepet klimastrategi (utilsiktet) var for snevert, og at han tenkte mest på utslippssiden, har han et godt poeng; kommunene kan ikke forventes å gjøre mye, med mindre de ansvarliggjøres gjennom endringer i lovverk og øvrige rammebetingelser. Det er nok også slik at det kommunene ikke oppnår av utslippsreduksjoner, vil resultere i økte kvotekjøp fra utlandet – på statens bekostning. Med andre ord; jo mindre kommunene gjør, desto større blir statens kostnader for kvotekjøp. På den annen side: Kommuner som ikke forskutterer virkningene av framtidige rammebetingelser, vil antakelig videresende en unødvendig stor regning til sine innbyggere, i form av store energikostnader i kommunale bygg og en infrastruktur som skaper unødvendig høye kostnader i framtiden. I det avsluttende avsnittet av sin leder, er Rudihagen inne på dette, idet han anbefaler kommunene å gjøre «andre ting»; « ikre at kommunen ikke tar grep i dag som gjør dem til tapere i et framtidig klimaregime». Kanskje er dette et spørsmål om semantikk; at TUs redaktør benytter begrepet «klimastrategi» uten forankring i andres begrepsapparat. Uansett: Mange kommuner arbeider i dag med å utvikle energi og klimaplaner som skal omfatte utslippsreduksjoner på kort og lang sikt, redusert transportarbeid og nødvendige tilpasninger til forventede klimaendringer.
Staten har ikke gjort tilstrekkelig for å skape forutsigbarhet og tydelig rollefordeling. At kommunenes beste strategi i hovedsak bør bestå i å vente på statlige avklaringer, er likevel for defensivt – og neppe til nytte for kommunenes innbyggere.
Christian Grorud og Ingeborg Rasmussen
Vista Analyse AS
