-7.jpg)
Det enkle er ikke alltid det beste, i hvert fall ikke når det kommer til patentsøknader. Magne Gjønnes vil patentere en glatt plastplate som skal senkes ned i oppdrettsmerder og fungere som skjul for rognkjeks. Rognkjeks er en liten fisk som spiser lakselus og som oppdrettere setter ut i merdene sammen med laksen. Magnes oppfinnelse heter Aquakjeks.
Søknaden ble sendt til Patentstyret i januar 2017. Hele patentkravet består av to setninger:
«Plater i plast eller plastlignende materialer som skal fungere som hvilested/skjul for rognkjeks.
Det som skiller dette hvilestedet/skjulet fra skjulene som benyttes i dag er at dette er utformet som en plate med glatte overflater, som gjør det enkelt å holde rent og ikke blir som en tareskog eller rør som kan fungere som ynglested for lakselus.»
I tillegg har han lagt ved en tegning av platen.
Enklere hverdag
Gjønnes jobber som rognkjeksansvarlig på et av Lerøys oppdrettsanlegg på Hitra i Trøndelag.
– Tanken bak er å gjøre det lettere for oss som jobber med dette til daglig. Dette skal være en plass rognkjeks skal kunne skjule seg, i stedet for disse gardinskjulene de holder på med nå. Dette er mye enklere å holde rent og håndtere, sier Gjønnes til TU.
Han innser at han burde fått profesjonell hjelp til å skrive patentsøknaden.
– Jeg har skrevet den selv. Jeg har ikke mye erfaring med det, så jeg sendte den bare inn. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde hatt hjelp, men nå er det for sent.
Under kommer en kort oppsummering om hvorfor han mener han burde hatt hjelp.
Fjøl istedenfor presenning
I første behandling av søknaden kom Patentstyret til at oppfinnelsen ikke var patenterbar fordi det fantes to andre typer skjul for rognkjeks. De andre løsningene er myke, gardinlignende skjul i pvc-materiale som etterligner tareskog.
Gjønnes svarte med at platene hans er stive og har en glatt overflate som gjør at det ikke blir ynglested for lakselus.
«For å ta et eksempel: om man skal gå til innkjøp av en plastplate til å for eksempel filetere fisk på og får en presenning som også er laget i plastlignende materiale, så ser man fort at det er stor forskjell på konsistens og fasong. Plastplaten vil ha en mye bedre egnet konsistens og fasong.», skriver han.
I august 2017 skrev Patentstyret at oppfinnelsen likevel var patenterbar, men at den ikke kunne godkjennes slik den var beskrevet. Oppfinnelsen måtte beskrives med alle sine tekniske trekk på en tydelig måte. Dette måtte gjøres uten at det ble trukket inn nye tekniske trekk. Videre måtte tittelen endres slik at en tredjeperson skulle kunne forstå hva det handler om.
Trakk funksjon
Rottefella krever to av rivalenes skibindinger ut av norske butikker
Gjønnes svarer at tittelen Aquakjeks viser til at oppfinnelsen dreier seg om akvakultur og rognkjeks. Han legger også ved en mer utfyllende beskrivelse, der han legger til at platene også kan brukes til gjenfangst av rognkjeks.
I september 2017 skriver Patentstyret at gjenfangst er et nytt trekk og at Gjønnes må trekke det, levere ny søknad eller trekke søknaden og levere ny søknad der trekket er med. De skriver videre at beskrivelsen av de tekniske trekkene ikke er god nok, at kravet blant annet må innledes med ordene «karakterisert ved» og at omtale av lignende oppfinnelser må ha referanse.
Gjønnes velger å fjerne kravet om at platene kan brukes til gjenfangst. Videre lister han opp karakteristiske trekk ved platen med formuleringen Patentstyret ber om: At rognkjeksplaten har glatt overflate og er uten skarpe kanter, at den kan synke med egenvekt eller med lodd, at den er laget i plast og har hull til tau.
I desember 2017 skriver Patentstyret at begrepet rognkjeksplate er uklart, at den første beskrivelsen – «plate som fungerer som hvilested/skjul for rognkjeks» – var tydeligere. De gjentar at han må vise til referanser.
Gjønnes svarer med å rette opp til «hvilested/skjul for rognkjeks».
Plate eller hvilested
Northvolt får betale ut bonuser for å beholde nøkkelansatte
I september 2018 svarer Patentstyret at begrepet «hvilested/skjul for rognkjeks» fortsatt er uklart fordi det nå er uklart hvilken plate det dreier seg om. De skriver at det er uklart hvor platen skal synke eller loddes ned. De skriver at søknaden vil bli avslått om han ikke følger påleggene i neste runde.
Gjønnes svarer med en utfyllende beskrivelse hvor han retter formuleringen til «plate som fungerer som hvilested/skjul for rognkjeks» og refererer til to lignenende oppfinnelser.
I desember 2018 svarer Patentstyret med at kravene fortsatt er uklare, at plastplaten ikke kan synke av seg selv hvis den har materialet som er beskrevet. Videre skriver de at materialvalget må være et eget karakteristisk trekk.
Gjønnes sender så et svar hvor han retter opp påpekningene og trekker karakteristikken med at platen skal synke på egen hånd.
Vil ikke betale mer
Det siste brev er fra juni i år, og er en påminnelse fra Patentstyret om ikke betalt årsavgift.
– Jeg har ikke fått noe bekreftelse på det siste jeg sendte inn, så nå vil jeg ikke betale mer. Jeg synes det er for tungvint å få seg et patent. De sa ganske tidlig at dette var patenterbart, så det har egentlig dreid seg om formuleringer. Det er sikkert riktig at det ikke skal ikke skal være rom for tolkning, men det blir en veldig avansert måte å formulere seg på for en vanlig mann, sier Gjønnes til TU.
– Dette systemet er laget for at man skal skaffe seg en advokat for å skrive søknaden. Da koster det fort noen hundre tusen. Jeg vil ikke betale det, for jeg vet jo ikke om noen vil ha oppfinnelsen, sier han.
Førte til færre døde laks
To store løft gjenstår før Nordlandsbanen kan åpnes
Mens Patentstyret har behandlet søknaden, har Gjønnes og biolog Oda Toresdatter Aas gjennomført forsøk og utarbeidet en foreløpig arbeidsrapport. Anlegget de jobber på består av seks merder. Plastplatene ble brukt i tre av dem, mens de tre andre hadde myke gardinskjul.
Etter tre måneder måtte de avbryte forsøket fordi Lerøy hadde bestemt at alle merdene skulle ha likt utstyr. Til da hadde forsøkene vist ubetydelig forskjell på lusetallene og hvor mange lusespisere som døde. Forsøkene viste likevel at færre laks døde i merdene med plater enn de med gardiner, uten at de hadde noen god forklaring på hvorfor.
I tillegg viser de i arbeidsrapporten til at de henger opp gardinskjul til tørk hver dag på oppdrettsanlegget, og at mange rognkjeks henger fast i gardinene og dør. «Dette resulterer i et høyt mørketall av dødelighet på denne arten, og det er nesten umulig å si hvor mange rensefisk vi har i hver enkelt merd til enhver tid», heter det i rapporten.
For å se om platene har en effekt, burde de vært testet over lengre tid, er konklusjonen i rapporten. Der heter det også at plastplatene er lettere å rengjøre og reduserer mørketallene av fisk som blir klemt i gardinskjulene.
Forsøksplatene ble laget av utstyrsleverandøren NorseAqua. Gjønnes sier at han kjenner til minst ett annet oppdrettsselskap som har testet ut platene i ettertid, men at det trolig blir opp til andre å ta oppfinnelsen videre.
– For min del blir det ikke så enkelt. I selskapet jeg jobber i har de satt ned foten fordi det skal være det samme i alle merdene, så jeg får ikke forsket noe mer på det. Vi får se om Lars Berg Hansen (NorseAqua) går videre med det, sier Gjønnes.
Ekstra nøye med søknader uten rådgiver
Seniorrådgiver Bjarne J. Kvam i Patentstyret vil ikke kommentere Aquakjeks-søknaden spesifikt, men sier at presise formuleringer er viktig i og med at et patent er et juridisk dokument.
– Når vi mottar søknader fra søkere som ikke bruker en profesjonell rådgiver (patentingeniør/fullmektig), er vi ekstra nøye med å gi grundige forklaringer og henvisninger til regelverket som er basis for de påleggene vi gir. Samtidig må vi forholde oss til at det er søkeren som selv må formulere teksten. Dette er imidlertid snarere en styrke enn en svakhet, fordi det ivaretar søkerens rettigheter i henhold til regelverket, og bidrar til å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst, skriver han i en epost til TU.
Av de 1069 patentsøknadene med norsk søker som ble levert i fjor, var 300 fra søkere som ikke brukte ekspertrådgivere. Undersøkelser Patentstyret gjorde i 2014 viser at 56 prosent av de som brukte ekspertrådgivere fikk patentet de søkte om. Av de som ikke brukte eksperthjelp fikk kun 12 prosent innvilget søknaden.
– Merk at ekspertrådgivere filtrerer bort en del oppfinnelser som ikke har nyhet og
oppfinnelseshøyde. Forskjellene i andel avgjørelser som ga patent kan derfor ikke forklares bare med bruk av rådgiver, men understøtter at det kan være fornuftig å benytte seg av ekspertise, sier Kvam.
På spørsmål om systemet er lagt opp til at man skal kunne søke og få patent uten å bruke eksperthjelp, svarer han at det kan være krevende for folk uten erfaring å forstå hvorfor og hvordan en søknad skal utformes.
– En rådgiver vil løpende kunne forklare begreper og uttrykk for søkere uten erfaring. De fleste, spesielt de som ikke har erfaring med patentsøknader fra før, vil antakelig ha god nytte av en profesjonell rådgiver, sier Kvam.
Vil etablere ny flyfaglinje på Østlandet: – Vi trenger kompetansen
