Arbeidet har resultert i en metode for regelmessig oppfølging av risikonivået på en offshore-installasjon.
I dag beregnes risikonivået for en installasjon i hovedsak i konstruksjonsfasen, og følges i liten grad opp i driftsfasen. Alle installasjoner kjenner sin økonomiske status, men de færreste kan gi en status for risikonivået - hvordan risikonivået er nå, og hvordan det utvikler seg.
Basert på metoden som er utviklet, kan det etableres såkalte risikoindikatorer som gir en indikasjon på hvordan risikonivået endrer seg fra kvartal til kvartal. Dette gir et langt bedre utgangspunkt for risikokontroll enn bare en oppdatering av en risikoanalyse med flere års mellomrom.
En forutsetning for å hevde at man har risikoen under kontroll, er å vite hva status er nå, ikke hva den var for flere år siden. Risikoindikatorene kan gi et tidlig varsel om behov for å sette i verk sikkerhetstiltak.
Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet har vært et Sintef-prosjekt, indikatorprosjektet, gjennomført for Oljedirektoratet. Direktoratet så et behov for å få utviklet et verktøy for å følge opp risikonivået på offshore-installasjoner. I første omgang gjaldt dette eldre installasjoner som nærmet seg tidspunkt for utfasing, men etter hvert har direktoratet også dreid sitt regelverk mot å ta mer hensyn til driftsfasen generelt. I forslag til ny styringsforskrift stiller derfor direktoratet krav til etablering av indikatorer for å følge opp endringer i risiko.
Forskningsarbeidet vil føre til bedre kontroll med risikoen ved at det fokuseres på de forhold som betyr mest. Dette er kjernen i risikobasert sikkerhetsarbeid. Dernest vil bruk av risikoindikatorer kunne føre til avdekking av behov for å videreutvikle risikoanalysene, eventuelt alternative analysemetoder, som verktøy for sikkerhetsmessige beslutninger.
Avhandlingen har tittelen Risk Control of Offshore Installations - A Framework for the Establishment of Risk Indicators (Risikokontroll av offshore-installasjoner - et rammeverk for etablering av risikoindikatorer). Den er utført ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU, med professor Marvin Rausand som veileder. Arbeidet er utført med støtte fra NTNU.
