Teknisk Ukeblad har i utgave 1-2009 en artikkel om det nye LNG-anlegget i Risavika i Sola. Kildene i reportasjen, som gjennom lang tid har kjempet mot anlegget, gir et fordreid bilde av de faktiske forholdene omkring risiko knyttet til prosjektet.
Påstandene er mange, til dels feilaktige og udokumenterte gjennom hele reportasjen. Det hevdes blant annet at sikkerhetseksperter mener at anlegget har en betydelig risiko, at storulykkeforskriften ikke er fulgt og at Lyse, som står bak anlegget, ikke har tatt hensyn til sikkerheten ved utenriksterminalen noen hundre meter fra tanken.
Hele prosjekter er ifølge kritikerne tillatt av personer og instanser uten kompetanse. Sist, men ikke minst, påstås det at saksgangen ikke har vært redelig.
Motstanderne av anlegget får det eksempelvis til å høres ut som om en samlet profesjon av sikkerhetseksperter vender tommelen ned for anlegget. Dette er ikke riktig. I denne saken har eksperter fra ulike instanser og virksomheter som Scandpower og Det Norske Veritas (DNV) til SINTEF og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) på ulike måter vært involvert.
Den formelle saksgangen har vært både langvarig og omfattende. Demokratiet er likevel slik innrettet at er man uenig, er det mulig å påklage saksbehandling. Det er da også gjort her, senest til Justisdepartementet som avviste saken. Nå er saken klaget inn for Sivilombudsmannen.
Forut for disse klagene, i mai i fjor, brakte man også saken inn for ny behandling i Sola kommune. Det såkalte innbyggerinitiativet samlet 673 underskrifter bak kravet. Som bakgrunn for initiativet ble det påstått at igangsettings- og byggetillatelsen for anlegget ble gitt på sviktende/feilaktig grunnlag, at det var manglende utredning etter kommunehelseloven og at risiko knyttet til vegtransport ikke var utredet.
Videre hevdet underskriverne at saken manglet akseptkriterier for risiko ved eventuell storulykke, at anlegget ville utgjøre en fare for luftfarten og at Sola kommune ensidig hadde akseptert Lyses planer hvor man angivelig ikke hadde utredet konsekvenser og risiko for beboerne i området. Sist, men ikke minst, hevder man at Lyse ikke hadde oppfylt kravet om å informere befolkningen.
Innstilling og vedtak i kommunestyret i Sola var også her entydig: Det var ikke noen momenter i innbyggerinitiativet som ikke har vært, er under behandling eller skal behandles før ferdigstillelsen av LNG-anlegget i Risavika. Med bakgrunn i kommunelovens paragraf 39a ble derfor initiativet avvist.
Som initiativtaker og byggherre har vi selvsagt forståelse for lokalmiljøets informasjonsbehov i denne saken. Vi har da også intensivert arbeidet, og distribuerer jevnlig informasjon. I tillegg inviteres det til åpne møter der vi informerer om framdriften i arbeidet og det som gjøres av risikovurderinger og sikkerhetstiltak osv. Dette arbeidet vil vi selvsagt fortsette.
I en sak som dette er korrekt informasjon av stor betydning. Ikke minst av hensyn til lokalmiljøet er det viktig at den kunnskap som spres, er korrekt.
