.png){kind=logo}
Taktikken bak 6,9 % lønnsøkning
Det lønner seg å danne NITO bedriftsgruppe. Med enkle grep klarte Helgevold Elektro å få til et solid lønnsløft.
Før fjorårets lønnsforhandlinger lå de ansatte i Helgevold Elektro dårlig an i forhold til de gjennomsnittlige tallene i NITOs lønnsstatistikk.
Nyansattes lønn samsvarte greit med statistikken, men de som hadde lang fartstid i firma kom dårligere ut.
– Det måtte vi gjøre noe med, forteller Ole Emberland, som er leder av den nyetablerte bedriftsgruppen.
Taktikk og faktagrunnlag
I forkant av lønnsforhandlingene hadde Emberland flere samtaler med NITOs bedriftsgrupperådgiver. De ble oppfordret til å finne noen i en liknende konkurransesituasjon å sammenlikne seg med, og jobbe med rekkefølgen på argumentasjonen.
I selve lønnsforhandlingene la bedriftsgruppen frem de reelle lønnstallene for NITO-medlemmene, og sammenliknet de med tallene i NITOs lønnsstatistikk og i sitt geografiske område.
– Da så ledelsen avviket selv, og at vi burde løftes lønnsmessig.
Taktikken var å starte lønnsforhandlingene på 7 prosent. Arbeidsgiveren svarte med et lavere tilbud. Men NITO-gruppen ga seg ikke, og kom til enighet med arbeidsgiver om 6,9 prosent lønnsøkning.
Skjevhetsjusteringer utenom lønnsoppgjøret fikk de også gjennomslag for. Enkelte ansatte fikk 10 til 15 prosent total økning i lønnen.
Slik går du frem:
- Få oversikt over lønnsmassen i bedriftsgruppen
- Sammenlikne tallene med NITOs lønnsstatistikk, se på geografiske forhold og konkurranseforhold
- Se etter skjevhetsjusteringer: Ligger enkelte veldig lang unna normen?
- Ta kontakt med NITO for å få bistand i forkant av forhandlingene
- Bruk avtaleverket og kriteriene i tariffavtalen
- Gå inn i forhandlingene med et realistisk krav
- Bruk lønnsstatistikken og andre relevante tall som faktagrunnlag for argumentene dine
Emberland tror at grunnen til at lønnsforhandlingene gikk bra også skyldes godvilje fra både ansatte og bedriften.
– Jeg tror vi også fikk annerkjennelse for at vi hadde startet bedriftsgruppen, som var ønsket fra ledelsen. Hos oss er bedriftsledelsen glad i fagforeninger, og har oppfordret ansatte til å organisere seg.
Saken fortsetter under bildet.
Arbeidsgiver ønsket organisering
Emberland forteller at han har jobbet i Helgevold Elektro i 15 år, og vært medlem i NITO hele den tiden. Men frem til en omorganisering i 2022, da flere mindre virksomheter ble slått sammen til ett firma, var de få ansatte og miljøet var lite.
– Etter sammenslåingen ble vi mange ansatte, og vi fikk en ny direktør utenfra. Han ønsket ikke å forhandle lønn for hver enkelt, men heller grupper.
En e-post fra bedriftsgrupperådgiver i NITO med spørsmål om det ikke var på tide å organisere seg, fikk fart på etableringen av bedriftsgruppen.
Emberland tok initiativ til å samle 13 ansatte med NITO-medlemskap. Så fikk han med seg to andre i styret, og sammen startet de en intern vervekampanje for å vokse seg større.
– Vi har sendt ut e-poster til potensielle NITO-medlemmer, og snakket med folk når vi treffer aktuelle kandidater.
Bedriftsgruppen teller nå 30 medlemmer.
Flere fordeler med NITO i ryggen
Først og fremst er det styrken i lønnsforhandlingene Emberland trekker frem som fordelen med å være NITO-medlem. Som tillitsvalgt får han også fordeler som kurs, spesielt har NITOs tillitsvalgtopplæring vært nyttig.
– Jeg har vært på alle Intro-kursene for tillitsvalgte, og er overrasket over hvor spot-on det jeg lærte der var. Intro 2 var veldig verdifullt, fordi det er helt likt det vi møter i virkeligheten.
På Intro-2 kurset lærer de tillitsvalgte om lønnsforhandlinger, samarbeidet med ledelsen, medbestemmelse og hvordan de håndterer spørsmål fra medlemmene.
En del av kurset er et rollespill, hvor deltakerne trener på å møte arbeidsgiver i lønnsforhandlinger.
Etter at partene har gitt sitt bud, trekker de seg tilbake på gangen for å ha særmøte, for å bli enige om strategien videre i forhandlingene.
– Det var akkurat sånn lønnsforhandlingene våre foregikk. Det at jeg hadde vært på kurs gjorde at jeg var godt forberedt.
