Additiv tilvirking innebærer, som navnet tilsier, å lage objekter gjennom å suksessivt tilføre materiale, basert på en tredimensjonal modell. Dette kan være i form av plast, flytende glass og metaller, og er en metode som både er kostnadsbesparende og som belaster miljøet i mindre grad enn tradisjonell tilvirkning. Ofte krever 3D-produksjonen mindre materialforbruk enn før, og produksjonsprosessen effektiviseres ved at det kreves færre verktøy og operasjoner på veien mot et ferdig produkt.
Men hvordan sikrer man seg mot 3D-kopier? Når produksjonen endres, forenkles og tilgjengeliggjøres, øker også faren for kopiering. Dette krever en ny tilnærming til patent og merkevare.
Norsk Titanium AS er verdensledende på additiv tilvirkning av komponenter i titan og titanlegeringer. Selskapet er i ferd med å bygge verdens første fabrikk med en industriell tilnærming til 3D-printing. Fabrikken skal produsere komponenter for fly- og romfartsindustrien, og giganter som Boeing og Airbus står allerede på kundelisten.
Onsagers har bistått Norsk Titanium med å sikre sine immaterielle rettigheter. Resultatet er en unik og patentert teknologi for additiv tilvirkning. Patentene tar for seg ulike elementer i fremstillingsprosessen, samt verktøyene som benyttes i produksjonen.
Grovt inndelt finnes det to typer patentbeskyttelse. Den ene er en produktbeskyttelse og gir innehaveren enerett til å markedsføre og selge det beskyttede produktet. Beskyttelsen gjelder i det landet patentet er rettskraftig, uavhengig av hvordan og hvor produktet er produsert.
Den andre varianten er en fremgangsmåtebeskyttelse og gir innehaveren enerett til å bruke en patentbeskyttet fremstillingsprosess, og å selge produkter laget på denne måten. Også her gjelder beskyttelsen bare i det landet der patentet er rettskraftig. Den norske patentloven krever at enhver oppfinnelse skal utvise nyhet- og oppfinnelseshøyde over kjent teknikk for å være patenterbar. Patentloven krever videre at en patentsøknad skal inneholde alle nødvendige opplysninger som en fagmann trenger for å kunne kopiere oppfinnelsen og få den til å virke slik som beskrevet i søknaden. Man må med andre ord avsløre bedriftens teknologi dersom man vil søke patent.
Dette kan være en utfordring for patentering innen additiv tilvirkning å beslutte om man skal gå for hemmelighold eller patent. 3D-printing brukes ofte til å produsere kjente komponenter, som dermed ikke er patenterbare i seg selv. Ofte søker man å produsere komponenter som har mekaniske egenskaper så lik det kjente produktet som mulig. I slike tilfeller er det ofte ikke mulig å spore i den ferdige komponenten hvilken fremstillingsprosess som er benyttet. Dermed blir det vanskelig å oppnå patentbeskyttelse av en 3D-printet komponent gjennom produktkrav, og det kan også bli vanskelig å håndheve et fremgangsmåtekrav på komponentens tilvirkningsmåte grunnet denne manglende sporbarheten.
I slike tilfeller kan et alternativ til patentering være hemmelighold. Fordelene med hemmelighold er at man holder kunnskapen om hvordan produktet tilvirkes internt i selskapet og dermed lar konkurrentene leve i uvisse. På denne måten sparer man utgiftene til patentering og eventuelt også utgifter til patenttvister for å håndheve rettighetene. En ulempe med hemmelighold er at det over tid kan være svært vanskelig å holde på en hemmelighet.
Den største ulempen med hemmelighold er imidlertid at man blir sårbar for konkurrenters patentering. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor den hemmeligholdte fremstillingsprosessen gir store konkurransefordeler. Sjansen er da stor for at konkurrentene bruker ressurser på å finne egne løsninger innen samme teknologi. Konsekvensen kan bli at konkurrentens patentering overlapper den hemmeligholdte prosessen og dermed utsetter den som utøver den hemmeligholdte prosessen for inngrepsfare.
Dersom man kan bevise at man utnyttet den patenterte prosessen før patentets tilblivelse, kan man få en forbenyttelsesrett som gir selskapet rett til å fortsette på samme nivå og i samme omfang. I slike tilfeller sier vi at den hemmeligholdte prosessen får «husarrest» fordi man ikke kan utvide markedsaktiviteten av den beskyttede teknologien uten å begå inngrep i konkurrentens patent. I mange tilfeller vil konkurrentens patent også innebære at man blir forhindret fra å lansere nye produkter som bygger på samme kjerneteknologi.
Etter Onsagers vurdering er det en så stor ulempe å få «husarrest» at man bør være forsiktig med å bruke hemmelighold for å beskytte sin kjerneteknologi. Det kan være en bedre løsning å blokkere konkurrentenes muligheter for å søke patent på teknologi som overlapper din kjerneteknologi. Dette kan bare oppnås ved å gjøre din kjerneteknologi offentlig kjent.
En metode for offentliggjøring kan være å skrive en fagartikkel om temaet og få denne publisert. I så fall blir teknologien åpent tilgjengelig slik at det er rett frem for enhver å kopiere teknologien og man må konkurrere på pris og kvalitet. Dette er en akseptabel løsning dersom man er trygg på at man behersker denne teknologien best og kan konkurrere på pris/kvalitet.
Et annet alternativ for å hindre andres patentering er at man selv søker patent på teknologien. Da oppnår man å hindre konkurrenter fra å patentere samme teknologi og man lykkes kanskje med å skape en usikkerhet hos konkurrentene. Disse må ta hensyn til din patentrettighet, og i verste fall kan dette innebære at de må stanse egen produksjon og aktivitet.
Onsagers vurdering er derfor at det oftest er fornuftig å søke patent på kjerneteknologi, også i de tilfellene hvor man lager kjente komponenter og i de tilfeller fremgangsmåten ikke er sporbar i det ferdige produktet. Heldigvis er patentsystemet svært fleksibelt. Enhver faktor som gir deg et konkurransefortrinn i markedet knyttet til et produkt og/eller en fremgangsmåte kan brukes til å begrunne en patentbeskyttelse. Det er derfor ofte mulig å finne noe ved din additive tilvirkningsprosess som kan gi en håndhevbar patentbeskyttelse. Det er nettopp dette vi har bistått Norsk Titanium med.
Ved å produsere flydeler med Norsk Titanium sin patenterte RPDTM-metode kan man redusere kostnader og tidsbruk med opptil 75 prosent sammenlignet med tradisjonell støpning. Disse enorme oppsidene ved bruk av additiv tilvirkning illustrerer godt potensialet som ligger i dette markedet, og hvorfor det er viktig å beskytte nye og innovative løsninger.
Vil du lære mer om krav til patentbeskyttelse innen additiv tilvirkning? Ta kontakt med vår patentrådgiver Eirik Røhmen, i Onsagers
