Politikerne er enige om at vi må løfte digitalkompetansen. Hva venter de på?

Av Randi Mogerhagen, Digital Energy, Schneider Electric Norge | Styremedlem i Integra – bransjeorganisasjon for automatisering og digitalisering | Frivillig i ODA-nettverk – nettverk for kvinner i tech.

Behovet for bedre digitalkunnskaper i Norge ble tydeliggjort på Arendalsuka i år av mange aktører. NHO påpekte viktigheten av å løfte digitalkompetansen hos alle og overalt. Hvorfor? Mangel på det er en trussel for det grønne skiftet.

Vi snakker ikke bare om kompetanse på masternivå. Fagarbeidere med digitalkunnskaper er like etterspurt. Viktige beslutninger for å redusere energi- og ressursforbruk og kutte CO2-utslipp, tas i dag på grunnlag av data som samles inn gjennom digitale systemer. Digitalisering fremmer effektivitet, sikkerhet og komfort i alle typer bygg, strømnett, datasentre, helsevesenet og i industrien, for å nevne noen felt.

Politikerne er enige

NHO etterspør 2000 nye studieplasser. I panelsamtalen på ovennevnte arrangement deltok både Linda Hofstad Helleland (Høyre, medlem av Næringskomiteen) og Lise Selnes (Ap, medlem i Utdannings- og forskningskomiteen). De var merkverdig enige om alt: Digitalkompetanse må fremmes med alle mulige midler.

Like viktig som nye og mer yrkesrettede studieløp på masternivå er det å promotere digitalkompetanse på fagskole og skolenivå – og ikke minst øke etterutdanningstilbudet. Både Selnes og Helleland understreket at vi trenger å spisse kompetansen og satse på spesialisering, for eksempel ved å opprette kortere studie- og opplæringsenheter.

Samtidig trengs det en overordnet strategi med klare mål og en plan som gjør utdanningstilbudet rimelig nok for å hjelpe flest mulig. Det er også nødvendig med en avklaring om hvordan vi bør bruke kunstig intelligens: når er det trygt og lov å bruke det?

Hva venter vi på? Vi trenger digitalkompetanse NÅ!

Næringslivet var også invitert på konferansen. Både Moelven Industrier, teknologiselskapet Schneider Electric, representert av undertegnede, og organisasjoner som KS, Høyskolen Kristiania og Digital Norway uttrykte behovet for å fremskynde utviklingen i skolen. De påpekte at det er behov for å knytte næringslivet tettere til skolene, det er viktig å gi elever muligheten til å lære i eget tempo. Økt skreddersøm av opplæring er nødvendig. Digitale fag bør bakes inn i eksisterende studieløp og skoleplaner.

De fleste var opptatt av hvem som skal betale for dette: Bør staten gi incentiver? En annen mulighet, ifølge Høyskolen Kristiania, er å gi elevene ulike betalingsmuligheter som forenkler og incentiverer investeringen i digitalutdanning.

Et spørsmål om kulturendring: alt blir datadrevet

Et viktig poeng, som både Moelven og Schneider Electric insisterte på, er at digitalisering krever også en kulturendring og utviklingen av et digitalt tankesett i selskapet.

Teknologiutviklingen skjer så raskt at du er nødt til å lære hver dag. Dette er en evig reise som krever stor mental fleksibilitet og evne til å ikke bare takle, men ønske å jobbe litt utenfor komfortsonen.

Digitalisering legger til rette for en datadreven kultur, hvor beslutninger tas på grunnlag av informasjon fra systemene. Overvåking, analyse og evaluering må bli en sentral del av alle aktiviteter. Deling av data og erfaringer med eget team og på tvers av bedrifter krever både raushet og fokus på felleskapets beste.

Vår oppfordring til politikerne:

• Øk støtten til forskning.

• Hjelp bedriftene med internopplæring.

• Skap rammene for en tettere dialog mellom skoler og bedrifter.

• Strategi og ambisjoner krever ressursallokering.

• Vi må gjøre det økonomisk attraktivt å videreutdanne egne ansatte.

… og til skolene

• Innfør IT og systemutvikling i skoleprogrammer overalt og på alle nivåer. Digital kompetanse må bli en del av studieløpet, spesielt innenfor fagutdannelsen.

• Skap et trygt miljø hvor måling er en naturlig del av læringsprosessen. Det du ikke måler kan du ikke få gjort noe med!

• Motiver elevene til koding ved å la dem jobbe mot et «meningsfullt mål».