.png)
Sparer tid og miljø med Glasopor
Arbeidet med Bybanelinje fra sentrum til Fyllingsdalen er godt i gang – med grønt fokus. Krav om klimavennlige materialer har gjort det naturlig å velge Glasopor, og det har gitt flere innsparinger for prosjektet.
Bybanen er et betydelig miljøløft for Bergen, som skal knytte bydelene sammen og frakte titusenvis av mennesker hver dag på en klimavennlig måte. I dag er byggetrinn 4 godt i gang, fra Sentrum til Fyllingsdalen.
– En del av arbeidet med grønnere bybanebygging handler om å stille miljøkrav i anskaffelsesfasen. Sammen med entreprenørene ser vi på hva vi kan gjøre for å redusere vårt klimaavtrykk, forklarer kommunikasjonsrådgiver Ronny Turøy i Bybanen Utbygging.
De er en offentlig byggherre som planlegger, anskaffer og bygger Bybanen i henhold til reguleringsplan. Bybanen Utbygging er også Miljøfyrtårnsertifisert bedrift, med strenge krav til blant annet energi, utslipp, avfall og innkjøp. Ett av tiltakene i Bybane-prosjektet har vært å benytte Glasopor, som er et byggemateriale laget av resirkulert glass.
Sparte tid og masse
– Det at Glasopor er et gjenbruksmateriale, gjør at det passer inn i den grønne profilen, bekrefter Nils Helge Sivertsen.
Han er kontraktsbyggeleder med daglig ansvar for oppfølging av det anleggstekniske arbeidet. Sivertsen presiserer at det ikke bare er de grønne egenskapene som har gjort at valget har falt på Glasopor i denne entreprisen. Andre faktorer spiller en viktig rolle, som vekt.
– Det er i to områder vi benytter Glasopor i sentrum, og begge har utfordrende grunnforhold. Vi skal blant annet bygge på en gammel fylling av varierende og dårlige masser. Vi frykter deformasjoner fordi massene ikke er gode nok, og det tåler vi kun minimalt av, forklarer Sivertsen.
Løsningen ville tradisjonelt vært forbelastning av grunnen med masse, for å redusere fremtidige setninger. Det gjør man ved å legge på en fylling av stein i en tre måneders tid.
– Det var tid vi ikke hadde, og derfor ønsket vi å erstatte prosessen med å bruke lettere masse. Med Glasopor kom vi raskere i gang med byggingen og slapp å fjerne masser som vi vanligvis ville brukt til forbelastningen, forklarer Sivertsen.
Glasopor består av 20 prosent glass og 80 prosent luft, noe som gjør materialet til det letteste granulære byggematerialet på markedet. Det gir ingen tilleggsbelastning på grunnen, og er derfor godt egnet i slike tilfeller.
Komplekst arbeid
Det er litt av en logistikk knyttet til Bybanen Utbygging i den fasen de nå er inne i. Byggetrinn D11 er svært komplekst av mange årsaker;
– Det foregår i sentrum, noe som er utfordrende i seg selv. Videre bygges det tett opp til, og krysser, eksisterende banetraseer. Det lages dessuten underjordisk holdeplass ved Haukeland og Haraldsplass sykehus, forteller Turøy.
Han kan videre informere om at det er rene «bli ny-dag» for alt som ligger under bakken av fjernvarme, vann og avløp. På overflaten blir det nettverk av fortau og sykkelveier langs hele traseen.
– Nå bygges også verdens lengste sykkeltunell, på nesten tre kilometer, som vil gå fra Fyllingsdalen til Minde. Det er utrolig kult, sier Turøy – som ikke er rent lite stolt av det omfattende arbeidet som pågår.
Unngår setning
Når kompleksiteten er så stor, er behovet for fleksibilitet det samme. Med en bulkvekt på bare 180 kilo per kubikkmeter blir Glasoporen enkel å frakte.
– Vi skal ha inn 1200 kubikk i tre bolker. Nå har vi fått inn første levering på 250 kubikk til en del av utbyggingen som griper inn på områdene til Bane Nor. Vi er vant til å jobbe trangt, og det går fint med lette materialer som er greie å håndtere, sier prosjektleder Lars Stemland fra Fyllingen Maskin.
Han er én av rundt 30 personer i sving for å gjøre klar bunnen som sporene skal legges på. Fyllingen Maskin utfører arbeid i henhold til arbeidsgrunnlaget som konsulentene i Bybanen Utbygging har gjort.
– Det er den fremtidige belastningen som må regnes på. For å unngå setninger må man sørge for at det ikke tilføres mer vekt enn det som var, forklarer Stemland.
Utfordrer bransjen
De første utkastene til en bybane i Bergen ble lansert allerede i 1978. Etter lange politiske prosesser ser Bergen nå et bybanenettverk under utvikling. Bybanen sørover til Flesland er ferdig, Bybanen vestover til Fyllingsdalen er under bygging, og Bybanen nordover til Åsane er under planlegging.
– Arbeidet har blitt mer miljørettet i de senere byggetrinnene, mener Sivertsen, og utdyper:
– All intern transport foregår nå med elbiler, og vi har en massesorteringsmaskin i Mindemyren som sorterer og renser masse for gjenbruk. Anleggsmaskiner skal ikke være eldre enn 2015-modell, og det skal benyttes miljødiesel eller palmeoljefritt biodrivstoff Leverandørene skal forhandle fornybar energi og bruke lavkarbon-betong der det er mulig, forteller han.
Det er fristende å si at utviklingen av Bybanen «går på skinner», og de involverte er stolte av å være med på et prosjekt som setter dype spor og endrer byen for alltid. At arbeidet i tillegg er bærekraftig, teller også positivt.
– Som offentlig byggherre både skal og vil vi ta ansvar for å utfordre bransjen til å komme med nye og grønne løsninger, konkluderer kommunikasjonsrådgiver Turøy.
