Byene våre må ikke være grå. Nå blir det enklere å velge fargerike fasader
– Farger er noe som er helt naturlig for oss. Vi ser farger overalt i naturen, og de appellerer til sansene våre. Jo klarere og sterkere fargene er, jo mer påvirker de biologien og sanseapparatet vårt. Farger gir oss rett og slett livsglede, sier Mette L'orange, sivilarkitekt, billedkunstner og skribent.
Det er kanskje ikke så overraskende at mange arkitekturkjennere de siste årene har reagert på det stadig gråere preget til norske byer. Gråfarger vekker nemlig ikke reaksjoner hos sansene våre i like stor grad.
– Når vi går rundt i byen, blir vi glade av å se farger. Det virker inn på humøret. Vi haster gjerne gjennom områder der det er grått og trist. Det henger også sammen med identitet. Bor du på et sted der alle blokkene ser like ut, mister du fort tilhørigheten til stedet, sier Mette L'orange.
Hvorfor er det blitt sånn?
Det er flere grunner til at byene er blitt gråere med årene. Mange arkitekter føler kanskje at sterke farger er litt overfladiske, at byggene skal først og fremst være funksjonelle og fremstå i materialenes egenfarger.
– Det er en viss redsel for farger i bybildet og i arkitekturen generelt. Det er mer fokus på form, og man vil gjerne ikke begå feiltrinn, fordi farge er vanskelig. Samtidig skal utbygging gå fort, og alle skal tilfredstilles. Farger vekker mye følelser, og mange utbyggere vil ikke risikere reaksjoner ved å bruke for sterke farger. Det skal helst være rasjonelt og nøytralt, forteller Mette L'orange.
Nye fargepaletter til byene
En av løsningene mange kommuner jobber med i disse dager er fargeveiledere. De skal gi føringer for utbyggere, fagfolk og huseiere. De skal si noe om de aktuelle bydelene og områdene, for eksempel hva slags farger det ble brukt historisk sett. Rett og slett gjøre det enklere å velge farger som passer.
Kine Angelo er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU, med 20 års ekspertise innen fargesetting i arkitektonisk kontekst. De siste årene har hun vært involvert i utviklingen av fargeveiledere for blant annet Trondheim og Oslo, samt Askim.
– Askim hadde sin storhetstid som industriby. Ettersom byen endres, ønsket Askims byarkitekt Therese Øijord Rustad å få på plass en estetisk veileder for byen, forteller Angelo.
Den nye fargepaletten gjenspeiler byens historie og skal også gi grunnlag for videre utvikling fremover.
– De siste årene har vi sett et økende engasjement rundt fargebruk i byer. Dette henger sammen med at byer og tettsteder opplever en enorm vekst og vi ser mer fortetting overalt. Det gjør også at vi i større grad utsettes for disse grå, monotone bygningene enn før. Dermed oppstår behovet for å lage noen regler som kan sikre bedre samspill mellom nytt og gammelt.
Bruker utradisjonelle farger på murfasadene
I Nygårdslia i Indre Østfold står byggherre Mako-Invest AS og utførende entreprenør Byggservice Askim AS bak et nytt og spennende nabolag. Her oppføres fem eneboliger, tre blokker og seks lavblokker. Alle i farger som sklir rett inn i Askims nye fargepalett, med sine dempede og varme toner.
– Jeg synes det er gøy med prosjekter som skiller seg litt ut. Vi får veldig gode tilbakemeldinger på fargevalgene, og jeg synes det frisker opp hele området, forteller daglig leder i Mako-Invest, Tom Kolberg.
– I Askim har de benyttet sluttpussen Topdry render. Dette er en miljøvennlig murpuss som ikke inneholder noen utvaskbare biosider. I tillegg har den en tørrere overflate som gjør at den suger til seg og «magasinerer» regn og fukt, før den slipper fukten ut igjen, forteller prosjektselger for fasade i Weber, Mathias Tangen.
– Fasader med gjennomfarget murpuss er også estetisk mer spennende. Her får du en ekstra solid overflate med en eksklusiv struktur du ikke får med en vanlig murmaling, sier Tangen.
Han nevner at den gjennomfargede sluttpussen er tilgjengelig i hele 99 standardfarger.
– Vi opplever at det dekker de fleste behov. Men hvis noen ønsker seg en farge vi ikke har i sortimentet, får vi blandet opp det også, forsikrer Tangen.
– Vi er veldig fornøyde med produktene fra Weber. Særlig sluttpussen er enkel å bruke, og resultatet blir veldig bra. I Nygårdslia har vi valgt en sluttpuss med 1,5 mm sandkorn. Det gir en litt ru overflate og et spennende uttrykk, sier Tom Kolberg.
Fargerik arkitektur har flere funksjoner
Ifølge Angelo er fargerik arkitektur nødvendig av flere grunner enn det estetiske.
– På den ene siden handler det om universell utforming, som det har vært mye fokus på innendørs. Men hva skjer når alt blir grått og vi visker ut alle kontrastene utendørs? I tillegg bor vi såpass langt mot nord hvor det store deler av året er lite dagslys. Øynene våre blir understimulerte av nyanser i en homogen fargeskala, og vi skaper oss opplevelse av enda flere gråværsdager.
Fargene påvirker humøret vårt, og de aller fleste kan kjenne seg igjen i at vi føler oss bedre når sola skinner og naturens farger er i full fargeprakt. Det samme kan sies om fargene på byggene vi omgir oss med.
– En fargeveileder inneholder retningslinjer og metoder, som henger sammen med historikk. Det vi si at flere utbyggere vil kunne få bedre kontroll på fargevalget, og utarbeide sine fargeplaner. Arkitekter får også et redskap i designprosessen, og huseiere og borettslag vil lettere kunne gjennomføre og enes i oppussingsprosjekter. En by bør ha en fargeveileder å forholde seg til. Vi ser at folk er litt lei av fargeløse bygg, og heldigvis begynner trenden å snu i disse dager, avslutter Mette L'orange.
