– Dersom vi tabber oss ut, tar det ikke mange minuttene før det er oppslag i alle nettaviser

Å jobbe med en av Norges viktigste infrastruktursystemer er ikke som andre jobber. Hvor ellers er evnen til å ta en topptur stillingskrav for en ingeniør?

Tro det eller ei, under disse snøskavlene er det et antenneanlegg. Bildet er tatt på Skolten (1130 moh), der Avinor Flysikring leier plass til systemer for navigasjon og kommunikasjon i Telenors stasjon. Det anlegget kan bare nås etter en snøskutertur på 170 kilometer. En arbeidsplass helt utenom det vanlige. Foto: Trond Sommerstad, Avinor Flysikring AS

Del

Femti millioner mennesker er avhengige av jobben som gjøres i Avinor Flysikring, selskapet som har ansvaret for å utvikle, bygge, drifte og forvalte luftfartens elektroniske infrastruktur i Norge. Det er et stort ansvar, for om disse systemene ikke fungerer optimalt merkes det i samfunnet.

– Det stemmer, dersom vi tabber oss ut tar det ikke mange minutter før det er oppslag i alle nettaviser, sier Frode Bergh, som er leder for drift flynavigasjonssystemer i Teknologitjenester i Avinor Flysikring AS. Nå skal de ansette flere ingeniører og programmerere, for utviklingen skjer raskt i norsk luftfart.

Fremtidens kontrolltårn: Her fra sentralen i Bodø kan flere mindre flyplasser styres. På skjermene ser operatøren bilde fra flyplassen på Røst, som er først ut med å benytte løsningen.

– Mange av systemene er i en endringsfase, og fjernstyrte kontrolltårn er under innføring, sier Bergh. Fjernstyrte kontrolltårn er et felt der Norge er helt i teten på en banebrytende teknologi, som Avinor i samarbeid med Kongsberg utvikler. Teknologien gjør det mulig og trygt for en flyplass å styres fra en ‘tårnsentral’, der landing og takeoff på flere mindre flyplasser styres sentralt.

– Samfunnsøkonomisk er dette smart, for Norge har mange flyplasser i grisgrendte strøk med få flybevegelser i døgnet. Å samle kontrollen av disse på ett sted som i vår ‘tårnsentral’ i Bodø er gunstig, forklarer Bergh.

Mer autonomi i kontrollen av fly

Samtidig som Avinor innfører fjernstyrte kontrolltårn, skjer en liten revolusjon i hverdagen til flygelederne. Disse har ansvaret for å kommunisere med fly i norsk luftrom, et yrke med mye ansvar og høye krav til presisjon. Om noen år får flygelederne assistanse fra mer autonome systemer.

– Fra våre kontrollrom betjenes alle fly som går mellom norske flyplasser, de som kommer fra utlandet eller skal dit, og en god del fly som har ruter over norsk luftrom. Vi jobber sammen med andre land som blant andre Storbritannia og Tyskland om innføring av nye systemer som skal gi mer autonomi i denne kontrollen. Det blir først og fremst for flygninger som går som normalt, der flyet holder planlagt kurs og fart, forklarer Bergh.

– Dermed vil de normale flyvningene kreve mindre av flygelederne, mens systemet gir støtte til å løse konflikter og avvik.

Søker ingeniører med kondis og programmerere med flyinteresse

Avinor har ansvaret for norsk luftrom, og det er like langstrakt som landet. Med utstyr plassert jevnt over det ganske land, er det litt odde krav som stilles til ingeniører med et ønske om å planlegge, bygge og vedlikeholde systemene.

– Vi har installasjoner i terrenget, radarer, radiolinker og andre installasjoner. Disse står ofte plassert på fjelltopper for mest mulig fri sikt til fly og andre installasjoner, og ofte langt ute. En av installasjonene, på Svalbard, krever en snøskutertur på 170 kilometer for personalet som skal ut dit. Det kan like gjerne være en installasjon på en oljeplattform eller ute på vidda. For oss er det nok en dag på jobben, riktig nok en jobb med spennende dager og stort ansvar, sier Bergh.

Et av kravene til ingeniører som søker jobben er evnen til å takle en topptur, for så å klatre 30 meter i en mast for å installere eller reparere en antenne.

– Dette er krav vi er åpne på, og en del av utlysningsteksten, men det er klart at man ikke må være toppidrettsutøver for å kvalifisere til jobben, sier Bergh og ler.

Driftsingeniørene er støttet opp av fagspesialister. De har flere roller hos Avinor Flysikring, og i tillegg til å støtte opp om feilsøking og større endringer sammen med driftsingeniørene, er de også et viktig bindeledd til leverandørene, samt til kompetanseoppbygging og opplæring. Avinor Flysikring skal ha både ingeniører og en fagspesialist med på laget i denne omgangen.

Det perfekte sted for flyentusiaster

Vis mer

Samtidig som ingeniørene drar ut til værharde lokasjoner for å installere utstyr, skal programmerere sørge for at IT-systemene leverer som forventet. Det er spennende jobber, med revolusjonerende teknologi i flyindustrien. Perfekt for flyentusiaster som vil kombinere programmeringsevner med en lidenskap.

– Vi får ofte søkere som er flyinteresserte, også blant IT-folk. For den som søker hos oss, bør det være noen som har god utviklerbakgrunn, og som får en rolle i å konfigurere og implementere systemene vi anskaffer. De skal også lage integrasjoner til eksisterende systemer. Det blir kanskje ikke så mye koding, mer tilpasning av grensesnitt, datakilder og omgivelsene vi har fra før og de systemene som benyttes internasjonalt, forklarer Bergh.

– Dette er sikkerhetskritiske sanntidssystemer som må tilfredsstille strenge sikkerhetskrav hvor vi må verifisere at leverandøren oppfyller kravene. Vi må være løsningsorienterte, det er mange problemstillinger som er krevende å løse og det krever kløkt og kreativitet og evne til å finne løsninger, sier Bergh.

– Systemene skal forvaltes på en god måte gjennom hele sin levetid og en viktig del av jobben er å sikre at vi stadig tilpasser oss nye krav som stilles til systemene i tråd med endringer i bransjen.

En jobb blant likesinnede

Er du en kundeorientert person med ITIL-kvalifikasjoner, er det også muligheter for å bli med på laget til Avinor Flysikring.

– I tillegg til ingeniørene, fagspesialisten og utviklere skal vi styrke kundeoppfølging og driftsrapportering. Vi benytter ITIL rammeverket i tjenesteleveransene våre, og vil gjerne rekruttere personer som har erfaring med innføring og bruk av ITIL i andre organisasjoner – både arbeidsprosesser og støtteverktøy, utdyper Bergh.

For de som har fly på hjernen, men ikke har rotet seg til å bli flyger, er Avinor Flysikring et superinteressant sted å lufte interessene sine.

– Du blir del av en organisasjon som har mange forskjellige typer ansatte, tekniske spesialister, flygeledere, og alle har en veldig tett kobling mot det som skjer i cockpit i flyene.

For selv ingeniører og programmerere har godt av å vite hvordan ting fungerer i flyet, og hvordan flygerne tenker.

– Du er en del av et kretsløp, en helhet med nært forhold til pilot, flygeleder og teknikk på én gang. Heldigvis kan du oppsøke info fra alle de som jobber med de ulike tingene som yrket bringer med seg. Vi har flere ansatte som har innsikt i hvordan fly og cockpit-samarbeidet og vandrer mellom pilotyrket og jobb hos oss, avrunder Bergh.