DNB ser markante forventninger til eget miljøavtrykk – slik innfrir de

Med hjelp fra et strømselskap.

Anne Margrethe Platou, rådgiver i samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

Del

På verdensbasis står selskaper i kommersiell og industriell sektor for to tredjedeler av verdens energibruk (IRENA). Dersom disse sektorene står bak en økende etterspørsel etter fornybar energi, vil dette føre til en akselerasjon mot en lav-karbonøkonomi på det globale energimarkedet.

RE100 ble lansert som et initiativ til globalt samarbeid mellom selskaper, som forplikter seg til å bruke hundre prosent fornybar energi innen en satt tid. Et av de over de hundre selskapene som frivillig har forpliktet seg til initiativet er DNB, og de skal bruke hundre prosent fornybar energi i den daglige driften innen 2020 – med hjelp fra Entelios.

Scorer 'A' på klimarapportering

Vis mer

– Vår tilslutning til RE100 løser ikke klimakrisen globalt, men er svært viktig for vår egen trygghet og bevisstgjøring. Da kan vi gå foran som et godt eksempel og inspirere andre til å være mer bærekraftig, sier Anne Margrethe Platou, rådgiver i samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

Platou opplever tydelige forventninger med tanke på hvordan de har integrert bærekraft i sine fremtidsplaner. Da fra investorer, kunder, ansatte og ikke minst – fra deres største eier: staten.

– Etter hvert som vi får nye generasjoner inn i DNB-konsernet ser vi markante forventninger til vårt eget miljøavtrykk. Vi opplever at de unge ønsker å være del av noe som jobber aktivt for miljøet, og disse er en veldig viktig gruppe man ikke skal glemme, sier hun.

DNBs klimaregnskap og klimaretningslinjer rapporteres inn til Carbon Disclosure Project (CDP) som er en samarbeidspartner av RE100.

– For å både kunne sikre og dokumentere at energi til eget forbruk kommer fra fornybare kilder, kjøper vi opprinnelsesgarantier. Entelios hjelper oss med dette. Det gjør at vi kan henvise til CDP, RE100 og hvordan vi prøver å påvirke våre kunder, sier hun.

For bare noen dager siden presenterte CDP listen over 126 selskap som hadde sikret seg en plass på deres "Climate Change A list". På listen stod DNB som eneste nordiske bank. Listen anerkjenner selskap som bidrar positivt i arbeidet rundt klimaendringer, vannsikkerhet, avskoging og med det til vår fremtidige økonomi som skal fungere for mennesker og planeten.

Ønsker å påvirke

Anne Margrethe Platou er rådgiver i samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB. Hun forteller om at det ligger både kraft og ansvar i utlånskapitalen, og at DNB derfor kan spille en viktig rolle for klimaet i kredittprosessen.

DNB forvalter store summer i eksisterende og nye utlån til bedriftsmarkedet – i den kapitalen ligger det mye kraft.

– Vi skal være en samfunnsaktør i vår utlånsprosess, og derfor er bærekraft blitt en mer integrert del av kredittvurderingen. Greier vi å kartlegge for eksempel hvilke klimarelaterte risikoer og finansielle muligheter som ligger i ulike bransjer, kan vi påvirke i riktig retning. Vi ønsker jo at våre kunder skal være fremtidens vinnere, sier Platou.

For å tydeliggjøre forventninger innen bærekraft, både til DNBs interne drift og til kundene, har konsernet en rekke retningslinjer rundt miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, som alle er publisert i noe som heter Bærekraftsbiblioteket.

– Fordi vi ønsker å være en troverdig dialogpartner, fungerer retningslinjene til å være tydelige i forkant. Slik kan vi bistå kundene i omstillingen, diskutere hvordan møte fremtidige økte reguleringer og løfte dilemmaer innen ulike bransjer, sier hun.

– I enkelte sektorer, som for eksempel næringsbygg, finnes etablerte standarder som kartlegger bærekraftselementene i et bygg. Slik kan vi plassere disse byggene i toppsjiktet, fordi vi tror det vil være en bedre investering på lang sikt.

Men for DNB er ikke bærekraft svart hvitt, og de ser derfor på hele verdikjeden.

– Når vi snakker om samfunnsansvar, snakker vi i tillegg til miljøavtrykk også om temaer som det å sikre personkunder trygg økonomi, arbeidet for likestilling og mangfold og forebygging av økonomisk kriminalitet. I enkelte sektorer kan det være krevende å presse på bærekraft, dersom det i stor grad påvirker arbeidsplasser.

Platou mener det viktigste en bedrift kan gjøre for å bidra til bærekraft er først å identifisere hva som vil være mest vesentlig for sin bedrift. Det innebærer en analyse over hvor man har størst avtrykk, og ikke minst mest rom for lønnsomhet, slik at det blir enklere å prioritere. Videre er det viktig at bedriften integrerer bærekraftsrapportering som del av øvrig finansiell rapportering, for å vise i hvilken strategisk retning bedriften går.

– De ansatte er også en veldig viktig brikke. Det kan være krevende å få en felles, intern forståelse av hva bærekraft innebærer, og hva det betyr for selskapet, men klarer man det vil det skape viktige ringvirkninger, sier hun.

Lover godt for fremtiden

Jan Atle Liodden i Entelios.

I DNB jobber de systematisk for å ligge i fremkant av det som kommer, og hvordan en klimarisiko vil påvirke markedet. De mener ikke at de har funnet fasiten, men mener at en god innsikt i klimarisikoen gjør at de står bedre rustet til å satse på fremtidens vinnere.

– EU kom med en tydelig regulering som innebærer at alle selskap må rapportere om klima, og der ligger vi foran, selv om arbeidet ikke er over og vi hele tiden skal forbedre oss.

Platou sier at de DNB lærer mest av er kundene sine, men også gjennom kundeforholdet sitt til Entelios.

– Vi var med på energidagen til Entelios i november, og det var veldig interessant. Gjennom deres nettverk og forum får vi innsikt i et annet bilde av kraftsektoren, og hvilke energispørsmål som vil være viktige i fremtiden, sier Platou.

Jan Atle Liodden i Entelios sier kundeforholdet til DNB har vært lærerikt også fra deres side.

– Vi hjelper DNB med CO2-fri energiforbruk på alle deres lokasjoner globalt, gjennom dokumentasjon på at det er fornybart. Det er spennende å være en del av det globale markedet, og nå kommer det forespørsler fra andre selskap som ønsker å gjøre det samme som DNB. Overgangene går raskere og flere og flere bedrifter vil vise at de bidrar i omleggingen til fornybar energi. Det lover godt for fremtiden, sier Liodden.