Norsk teknologi muliggjør bruk av postkonsumerplast i tunnelbygging

Del

Oldroyd er Skandinavias ledende produsent av vannsikringsmembraner for tunnelinnredning og byggkonstruksjoner. Nå har det Telemark-baserte selskapet utviklet en teknologi som kan bidra til enorm plastreduksjon i bygg- og anleggsbransjen.

Norge har mer enn 1100 ulike tunneler, inkludert noen av de lengste undersjøiske tunnelene i verden. Med over 800 kilometer av landets veier i tunnelløp, går det med mye plast når tunnelene skal kles med vannsikringsmembraner, mellom fjellveggen og betongveggen i tunnelrommet.

Med over 800 kilometer av landets veier i tunnelløp, går det med mye plast når tunnelene skal kles med vannsikringsmembraner.

Telemarksbedriften Oldroyd har i mer enn 25 år utviklet avanserte membransystemer til bygg- og anleggssektoren. De tar tak i plastforbruket ved å bytte ut jomfruelig med resirkulert plast i de innerste lagene av membranen de produserer.

– Teknologien vår gjør det mulig for oss å produsere en membran i opptil fem ulike lag, forklarer Linda A. Celin, daglig leder i Oldroyd.

Det er i disse lagene at membranens hemmelighet ligger. I det såkalte midtsjiktet, altså i de midterste lagene i flerlagsmembranen, bruker Oldroyd nemlig resirkulert plast.

– Det at vi kan legge dette så presist mellom to lag, gjør at vi kan bestemme nøyaktig hvor stor andel resirkulert materiale vi har i membranen, og samtidig beholde ønskede egenskaper, forklarer Celin.

Enormt potensial

Fra sine produksjonslokaler i Bamble i Telemark, leverer Oldroyd smartere og mer bærekraftige produkter til blant annet tunnelprosjekter over hele Skandinavia.

Celin mener potensialet i bygg- og anleggsbransjen er enormt. Selv om man kun tar for seg plastbruk i tunnelinstallasjoner, er det snakk om enorme volum plast.

- Bare i det pågående tunnelprosjektet langs E39 på Vestlandet, mellom Stavanger og Bergen er det snakk om cirka én million tunnelkvadratmeter membran. Det tilsvarer mer enn 2000 tonn med plast, og her kan vi tilsette mer enn 500 tonn med postkonsumerplast, om vi får lov til å legge inn 20 prosent i membranene og festemateriellet. I dag får vi lov til å bruke 10 prosent resirkulert plast, i tunnelmembranene, men vi mener at vi kan legge inn 20 prosent uten at membranens egenskaper eller levetid blir svekket av den grunn, sier Celin.

Like god kvalitet

Fra sine produksjonslokaler i Bamble i Telemark, leverer Oldroyd smartere og mer bærekraftige produkter til blant annet tunnelprosjekter.

Det finnes strenge regler for hvor stor andel av plasten som kan være resirkulert, og membranen må gjennom omfattende testing før den godkjennes. Oldroyd jobber derfor for å overbevise myndighetene om å teste nye produkter for å se nøyaktig hvor stor andel gjenbruksplast som kan benyttes uten at membranens egenskaper forringes.

– Selv om resirkulerte materialer alltid vil miste noen av egenskapene sine sammenlignet med jomfruelige materialer, trenger ikke det å være et problem. Vår membranteknologi lukker gjenbruksplasten inn mellom to yttersjikt av jomfruelig plast, slik at membranens egenskaper er like gode som om den var produsert utelukkende av jomfruelig materiale, sier Celin.

Oldroyd selv tester mange av sine produkter i laboratorier i Sverige. Der er kravet at membraner brukt i tunneler skal kunne vare i 120 år, og selv om kravet her i Norge er en del lavere, viser testene at Oldroyds membranprodukter med resirkulert plast tilfredsstiller også de strenge svenske kravene.

- Et fantastisk bidrag

Oldroyd fikk tildelt fem millioner kroner over en periode på tre år, og de er allerede godt i gang med investeringene. Celin forteller at det har gjort at selskapet kunne fremskynde innkjøpet av nytt produksjonsutstyr og sette i gang med utviklingen av nye produkter hvor resirkulert materiale er i fokus.
– Handelens Miljøfond har betydd veldig mye for oss. Vi har investert i flere fantastiske maskiner som produserer tilbehør som ulike avstands- og distanseprodukter for betong til tunnel- og byggestektoren av gjenvunnet havplast eller postkonsumerplast, sier Celin.

Kundene stiller høyere krav

Allerede nå merker Oldroyd at både kundene og forbrukere blir stadig mer bevisst på og stiller høyere krav til miljøavtrykket i produktene som benyttes. Det betyr at presset på leverandørene for å innfri disse kravene øker.

– Jeg tror derfor at det er viktig å informere både forbrukerne og kundene om at det nytter. Så lenge markedet vil ha produkter med gjenbruksplast, kan Oldroyd ta unna store mengder postkonsumerplast, i tillegg til resirkulerbar plast fra havnæringen, i form av for eksempel merder og tau, forteller Celin.

Endret standarden

I 2012 var Oldroyd med på å endre standarden for tunnelmembraner i Norge.

Tunnelmembraner var tidligere sorte. Det var Olroyd som foreslo at de kunne lage en hvit membran som bedret lysforholdene i tunnelen under anleggsperioden.

– Tunnelmembraner var tidligere sorte, og mye lys måtte til for å lyse opp en tunnel belagt med helt sort materiell. Vi foreslo for kunden at vi kunne lage en hvit membran som bedret lysforholdene i tunnelen under anleggsperioden. Dette ble en suksess og Veidirektoratet endret kravene etter dette, sier Celin.

Veidirektoratet bestemte at alle tunnelmembraner skulle være hvite på innsiden. Det gjorde arbeidet tryggere for dem som arbeider i tunnelene, for med det mørke signalsjiktet i midten gir den lyse overflaten en god kontrast som gjør det enklere å oppdage hull eller skader i membranen.

– Vi mente at dette ville være et bedre alternativ, både sikkerhetsmessig og økonomisk, men det var veldig gøy at det også ble innført som ny standard så raskt, sier Celin.

Nå håper selskapet å stå i bresjen for en ny bransjestandard. Nemlig, bruk av resirkulert plast.

– Byggebransjen i Norge kan bli flinkere til å ta i bruk nye produkter. Et produkt som inneholder resirkulert materiale, men har like gode egenskaper og samme holdbarhet, er rett og slett et bedre miljøvalg, sier hun.

110 millioner til plast- og miljøtiltak

1. september lyser Handelens Miljøfond ut midler igjen. 110 millioner skal fordeles på seks ulike utlysningskategorier, og summen er rekordstor for fondet, som siden oppstart i 2018 har delt ut 400 millioner til tiltak for plast og miljø.

- Vi ser et stort potensial i flere bransjer, og håper bedrifter som bruker plast tar en titt på egen plastbruk og ser om det er noe de kan gjøre annerledes. Kan de redusere mengden plast, bruke mer resirkulert plast i stedet for jomfruelig plast eller finne alternativer til plasten de bruker i egen bedrift er det mulig å søke om støtte hos oss. Vi vil være en akselerator for å drastisk effektivisere plastbruken i Norge, og det håper vi næringslivet blir med på, sier Oland.