Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Solcellene er helt avgjørende når bygget skal produsere mer energi enn det bruker

Det nye bygget ved Kulltangbrua i Porsgrunn har fått tilnavnet «den grønne diamanten». Det offisielle navnet er Powerhouse Telemark.
Det nye bygget ved Kulltangbrua i Porsgrunn har fått tilnavnet «den grønne diamanten». Det offisielle navnet er Powerhouse Telemark. Foto: R8 Property/Tor Helge Thorsen
Del

I Porsgrunn, rett ved der Kulltangbrua krysser Porsgrunnselva, har arbeidene med et nytt, stort næringsbygg pågått de siste to årene. Det 11 etasjer høye bygget er tegnet av Snøhetta, og har på grunn av den spesielle arkitekturen fått tilnavnet «den grønne diamanten». Det offisielle navnet er imidlertid Powerhouse Telemark, som mer enn antyder et ambisiøst energimål.

– Powerhouse-konseptet handler om et energipositivt hus med et veldig omfattende plusshusregnskap. Det handler ikke bare om driftsfasen, men man inkluderer energi til materialer, til transport, energi til oppføring, drift i 60 år og til slutt riving, forteller COO i R8 Property, Tommy Thovsland.

 På taket er snøfangere integrert i solcelleanlegget, en utfordring som Solcellespesialisten løste sammen med Lonevåg Beslagfabrikk. <i>Foto:  R8 Property/Tor Helge Thorsen</i>
 På taket er snøfangere integrert i solcelleanlegget, en utfordring som Solcellespesialisten løste sammen med Lonevåg Beslagfabrikk. Foto:  R8 Property/Tor Helge Thorsen

Bygget vil ha opptil 66% lavere energiforbruk enn et tradisjonelt nytt næringsbygg, og er dessuten det første BREEAM-NOR-sertifiserte bygget i fylket. Dette er et omfattende poengsystem som går på alle de ulike aspektene ved bygget, helt fra bygget i seg selv og hvordan det er å jobbe der, til utendørsarealer og beplantning, tilgang til offentlig kommunikasjon, tilrettelegging for sykling, og selvfølgelig energi.

– Poengscoren totalt avgjør hvor du ender på BREEAM-skalaen, og dette bygget får kategori Excellent, som er det nest høyeste som er mulig å oppnå, og regnet som veldig krevende å få til, sier Thovsland.

– Vi ville vise at man kan være ambisiøs også utenfor Oslo, og at det er både gjennomføringsmulighet og økonomi i et slikt prosjekt utenfor de mest åpenbare stedene i Norge. Vi ville også være med å inspirere og løfte kompetansenivået i byggenæringen her i Grenlands-området, legger han til.

Svært strenge krav til leverandørene

Denne type prosjekter stiller ekstra strenge krav til entreprenør og underentreprenør. For å oppnå de ambisiøse målene i Powerhouse-konseptet og målsetningene om BREEAM-NOR-sertifisering, må leverandørene dokumentere forhold rundt materialene og produktene som benyttes, som opprinnelse, produksjonskvalitet, avgasser, om transport og klimaavtrykk etc.

– Det kompliserer definitivt prosjektet. Det blir en omfattende dokumentasjonsrunde, og det begrenser hva slags materialer og produkter som kan benyttes. Men dette har nok bidratt til et kompetanseløft hos de mange lokale leverandørene, siden det er det første BREEAM-prosjektet i regionen, sier Thovsland.

Solcellespesialisten brukte sine aller mest erfarne montører, siden prosjektet stilte ekstra strenge krav til nøyaktighet. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
Solcellespesialisten brukte sine aller mest erfarne montører, siden prosjektet stilte ekstra strenge krav til nøyaktighet. Foto:  Solcellespesialisten

Solcellespesialisten, som har levert i alt 1507 kvadratmeter solcellepaneler til bygget, har flere års erfaring med BREEAM-prosjekter, og var derfor godt forberedt når deres del av prosjektet skulle på plass.

– Vi er vant til å jobbe med BREEAM-prosjekter, og vi vet hva som kreves. Vi vet at vi må sjekke alt som tas med til byggeplassen. Alt fra lim, beslag og skruer til solcellepaneler, kabler og invertere må dokumenteres, sier Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.

– Prosjekter som dette stiller så høye krav til presisjon at vi alltid bruker våre aller mest erfarne montører på disse. De må både være veldig nøyaktige, og de må kunne ta utfordringer på stedet, sier Strømberg.

Han forteller at det er viktig for Solcellespesialisten å være med på denne type signalbygg fordi det ofte benyttes teknologi som som blir mainstream først om 2-3 år fram i tid. 

– Kompetansen vi bygger gjennom et slikt prosjekt, er svært viktig for fremtidige oppdrag. Slike prosjekter krever mye arbeid og innsats, men vi lærer mye nytt, sier Strømberg.

Et energipuslespill

Arkitekturen er del av et energipuslespill der alle løsninger skal understøtte både solcelleproduksjonen og brønnparken som gir jordvarme og kjøling. Bygget har negativ vinkel på fasadene, som gjør at taket blir større. Der er nemlig potensialet for solenergi størst. Skråstilte spilefasader er benyttet for å gi best mulig solskjerming og minske kjølebehovet. Samtidig er solinnstråling i bygget en viktig del av energikonseptet Lowex, som Skanska har levert. 

Vis mer

– Det er veldig viktig med eksponert betong i Powerhouse Telemark. Det blir et slags fordrøyningsmagasin for varme og kjøling, og det er viktig å ha det i soner hvor lyset og varmen fra vinduene kan absorberes. Denne betongen har innstøpt vannbåren varme, og man kan snu dette for å kjøle om sommeren og varme vinter og høst, forklarer Thovsland.

I tillegg til svært energieffektiv kjøling og oppvarming av bygget, er det behov for å maksimere potensialet for solstrøm for å få energiregnskapet til å gå opp.

– Energimålene var så ambisiøse at vi visste at vi måtte benytte solcellepaneler med høyest mulig virkningsgrad, sier Strømberg.

 På det sørvendte taket, på carporten og på sykkelgarasjen er det derfor montert paneler fra Sunpower, som har markedets høyeste virkningsgrad. 

– Taket er tettpakket med solceller, og vi måtte få alt til å klaffe med takvinduer og snøfangere, og vi har ferdigstilt kantarealene med plater for at det skal framstå som integrert. Derfor er det mye høyere grad av detaljprosjektering her enn på et flatt industritak, og ikke minst millimeterpresisjon og tilpasninger i montasjen. Snøfangerne måtte for eksempel integreres i solcellesystemet for å få plass, ved hjelp av et spesialbeslag som vi utviklet sammen med Lonevåg Beslagfabrikk, forklarer han.

– I tillegg foreslo vi å lage carporten i limtre i stedet for stål, som i seg selv er positivt for CO2-regnskapet, og å bygge denne større enn først tenkt, for å få plass til enda flere av de samme Sunpower-panelene, sier Strømberg. 

Solcellene på fasaden er nesten ikke mulig å få øye på

En av utfordringene som Solcellespesialisten måtte løse, var å montere BIPV-paneler fra bomlift, siden sakselift ikke kunne benyttes. <i>Foto:  Solcellespesialisten</i>
En av utfordringene som Solcellespesialisten måtte løse, var å montere BIPV-paneler fra bomlift, siden sakselift ikke kunne benyttes. Foto:  Solcellespesialisten

På den sørvendte fasaden er det også solcellepaneler, såkalte bygningsintegrerte paneler, BIPV, som Solcellespesialisten har spesifisert og fått spesialprodusert for nettopp Powerhouse Telemark.

– For fremtidige prosjekter vil vi kunne produsere slike BIPV-paneler på egen fabrikk her i Norge, avslører Strømberg, og viser til den nye fabrikken de har vært med på å etablere på Jømna, sør for Elverum.

For R8 Property har solcellene vært del av det arkitektoniske konseptet fra start, og det å få solcellene inn som en integrert del av arkitekturen var helt vesentlig.

– En ting er å bygge bærekraftig, men vi vet også at leietakerne er opptatt av arkitektur og vil identifisere seg med noe som ser fint ut. Dette har blitt løst på en veldig god måte her. Det er flere som kommer hit og ser Powerhouse Telemark som ikke får med seg at den veggen består av solceller og ikke fasadeplater, sier Thovsland, tydelig stolt og fornøyd over bygget som nå står ferdig.

 
Var denne artikkelen nyttig?

Les flere artikler fra Solcellespesialisten