Enorme takarealer står klar for solkraftproduksjon
Rundt omkring i Norge står en rekke industri- og næringstak og steker i vårsola. Takene kunne i stedet ha produsert strøm. Areal er nemlig ikke mangelvare når det kommer til solkraftproduksjon. Når Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten ser et tomt næringstak, ser han et stort uutnyttet potensial.
— Bare i Østlandsområdet har vi beregnet at det er 21 millioner kvadratmeter med flate tak som er større enn 700 kvadratmeter. Vi har regnet ut at solceller på disse takene kunne ha produsert strøm for 3 milliarder kroner i året — og det er bare for flate tak!
Tak er svært godt egnet for solkraftproduksjon. Dette er tomme arealer som oftest ikke benyttes til noe annet, og man slipper å legge beslag på andre verdifulle arealer. Det er også eksempler på at solcelleanlegg kombineres med grønne tak.
Vi møter Strømberg på taket ved hovedkontoret i Fredrikstad, der han sammen med prosjektlederne Ulrik Rør og Reber Saley inspiserer bedriftens eget solcelleanlegg.
— Taket her er litt som et forsøkslaboratorium, der vi tester ulike løsninger, forteller de mens kablingen mellom panelene gjennomgås.
Akkurat denne dagen glimrer sola med sitt fravær, og skylaget ligger tungt over Fredrikstad. Likevel forteller displayene på de seks vekselretterne at det lille anlegget produserer rundt 5000 W i øyeblikket.
Brytningspunkt ved 700 kvadrat
Taket vi står på er mindre, men Strømberg er ekstra opptatt av tak over 700 kvadratmeter.
— Det er dyrere pr. watt å installere solceller på små tak, men jo større taket er, dess lavere blir prisen pr. watt. Fra 700 kvadratmeter og oppover flater prisen pr. watt seg ut. Da får man ikke noe særlig mer stordriftsfordeler. Derfor sier vi at de aller mest økonomiske solcelleanleggene er på tak på 700 kvadratmeter og større, sier Strømberg.
Det er også enkelte forhold ved selve taket og bygget som har innvirkning på investeringskostnaden. Om man kan komme til med mobilkran rundt hele bygget, og om det er få hindringer på taket, kan Solcellespesialisten gjøre jobben mer effektivt og dermed rimeligere.
Selve taktekket er også av betydning. Det er rimeligere å legge solceller på et oljebasert taktekke enn på folie.
— På folie som Sarnafil eller Protan må vi legge aluminiumsfolie og beskyttelsesmatter i granulert gummi, i tillegg til at balastbehovet øker på grunn av lavere friksjon, forklarer Strømberg.
145 Wp pr. kvadratmeter
Som tommelfingerregel kan man installere 145 Wp pr. kvadratmeter på flate tak, hvilket på Østlandet vil produsere opptil 125 kWh med strøm pr. kvadratmeter.
— Når vi prosjekterer solcelleanlegg, ser vi at eieren av denne type flate tak kan regne med en strømpris på 30 øre kWh de neste 30 årene — det er som å tegne en svært gunstig fastrenteavtale, sier han.
For hvert anlegg som Solcellespesialisten leverer, gjør de nemlig en såkalt LCOE-analyse — levelized cost of energy — der det tas høyde for installeringskostnaden og alle drifts- og vedlikeholdskostnader i anleggets levetid. Da ender kWh-prisen på snaut 30 øre for denne type flate tak. For sørvendte skråtak blir kWh-prisen enda lavere.
— Til sammenligning var gjennomsnittet for fjoråret 91,6 øre uten moms for nettstrøm, sier Strømberg.
— Den viktigste grunnen til at virksomheter investerer i solkraft er jo nettopp fordi det er lønnsomt, sier han.
Samtidig påpeker han at solceller er et viktig og relativt enkelt bidrag til å gjøre driften mer bærekraftig. De flate takene er enkle å montere solcellepaneler på, og det er enkelt å koble det på det eksisterende elektriske anlegget.
— Vi har planlagt for montering på 75 næringsbygg i år, og en omsetning på 250 millioner, men totalmarkedet for alle disse næringstakene som vi har analysert er på 21 milliarder kroner, sier Strømberg
Installer for eget forbruk
— På bygg hvor det er kjøleaggregater er det nesten alltid lønnsomt å installere solceller på hele takflaten. For andre installerer vi ofte ikke hele taket. Vi ser på hva maksforbruket er for det aktuelle bygget og dimensjonerer solcelleanlegget etter det, sier Strømberg.
Han forklarer at det ikke er lønnsomt å installere med sikte på å selge overskuddsstrøm, men at virksomheter som planlegger for lading av kjøretøy, elektriske trucker og lignende bør ta høyde for at forbruket vil øke i framtiden.
— Hvis bedriften har en stor varebilpark på fossilt drivstoff nå, er det jo ganske sannsynlig at den skal elektrifiseres i løpet av solcelleanleggets levetid, sier Strømberg.
— Et godt solcelleanlegg vil produsere halvparten av strømbehovet i sommerhalvåret, og 25% på årsbasis. Det er det solceller handler om, nemlig å spare på utgiftene til strøm, avslutter han.
Solceller og næringsbygg
Lær mer om forventet effekt og installasjonskostnad på ulike bygg.
Les mer »
