Svenske forskere tror de har funnet ut hvorfor enkelte trekkfugler flyr flere kilometer høyere på dagtid enn på natta: En slags omvendt Ikaros-effekt.
Til nå har ingen klart å forklare hvorfor noen arter kan ha en marsjhøyde på fem til åtte kilometer opp i luften.
Dobbeltbekkasiner og sivsangere er blant artene som på dagtid søker høyder på opptil fire kilometer høyere enn når de flyr om natta.
Forskerne utstyrte fugler med databrikker som kunne gi informasjon om flyhøyde, posisjon og temperatur. Den foreløpige konklusjonen er temperaturregulering: Hvis fuglene ikke søkte ekstreme høyder, ville de blitt overopphetet under lange flyginger på dagtid.
Biolog Sissel Sjöberg understreker at det er behov for flere studier, men mener at det ser ut til at fuglene tar dette grepet for å holde ut lange dagers ferd mot destinasjoner sør for Sahara.
– Det er utrolig kult at fugler som veier halvparten av en golfballs vekt, kan fly i flere dager i strekk – og at de gjør det i ekstremt høye og kalde høyder, sier hun i en pressemelding fra Lunds universitet.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.
Ved hjelp av samme metode håper hun og kollegene å undersøke hvorfor fugler som normalt er aktive på dagtid, foretrekker å fly om natten.
Forskerne kaller det en omvendt Ikaros-effekt, med henvisning til den greske mytologiske skikkelsen som fløy så nær sola at vingene smeltet.