Frustrasjonen vokser på klimatoppmøtet Cop 29 i Aserbajdsjan, som nå er over ett døgn på overtid.

På ettermiddagen lørdag valgte forhandlere fra de fattigste utviklingslandene å marsjere ut av drøftinger med den aserbajdsjanske møteledelsen.

– Vi kom hit til denne Cop-en for å oppnå en rettferdig avtale. Vi føler at vi ikke er blitt hørt, sa Cedric Schuster, som leder en gruppe forhandlere fra små øystater som er sterkt truet av stigende havnivå.

Ifølge nyhetsbyrået AFP hadde et nytt utkast da begynt å sirkulere blant delegatene. Klimaminister Jiwoh Abdulai fra Sierra Leone var ikke nådig i sin vurdering av det.

– Dette er i praksis en selvmordspakt for resten av verden, sa han.

Samtidig var arbeidere i ferd med å demontere deler av møtelokalene hvor forhandlingene egentlig skulle vært avsluttet dagen før.

Utslippskutt og tilpasning

Hovedstriden på klimatoppmøtet Cop 29 er hvor mye penger rike land skal bidra med til klimatiltak i fattige land. Pengene skal både gå til utslippskutt og tilpasning til mer ekstremt vær og andre konsekvenser av den globale oppvarmingen.

Behovet er enormt, og en ekspertgruppe, nedsatt av ledelsen på tidligere klimatoppmøter, anslår at det trengs 1300 milliarder dollar per år fra 2035.

Dette tallet nevnes i et utkast som ble presentert på møtet fredag. Men mesteparten av disse pengene vil være lån fra ulike private kilder.

Utviklingslandene krever at de rike landene må bidra mer direkte – primært med statlige overføringer av penger.

– Høynet budet

Flere medier siterer kilder som sier at EU, USA og andre rike land er villige til å «høyne» sitt bud på klimamøtet lørdag. Det nye forslaget skal være 300 milliarder dollar per år fra 2035 i mer direkte bidrag.

Til sammenligning er dagens mål for klimafinansieringen 100 milliarder dollar per år, med ulike kilder inkludert.

Klimaminister Jiwoh Abdulai fra Sierra Leone har imidlertid minnet om betydningen av inflasjon. Siden priser gradvis stiger, er den reelle økningen i pengesummene mindre enn man først får inntrykk av.

Mens noen av delegatene på møtet frykter at forhandlingene kollapser før landene blir enige, tror andre det er lys i tunnelen. Ifølge nyhetsbyrået AP er forhandler Nabeel Munir fra Pakistan blant dem.

– Vi er fortsatt optimistisk, sa han idet forhandlingene rullet videre på overtid.

Valget i USA

FN-møtet i Aserbajdsjans hovedstad Baku begynte under en uke etter valget i USA. Donald Trumps seier har preget forhandlingene, siden Trump har varslet at han igjen vil trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid.

Forhandlere fra andre rike land regner ikke med at USA vil være med og finansiere klimatiltak i fattige land så lenge Trump sitter ved makten. Dermed kan regningen bli større på de andre.

Mens en del stats- og regjeringssjefer var til stede ved starten av møtet, har lederne for verdens mektigste land droppet Cop 29. Det har også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

I stedet ledes Norges delegasjon av fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap). Han ble fredag nærmest hudflettet av flere norske miljø- og bistandsorganisasjoner da han uttalte seg positiv om et mål om 250 milliarder dollar per år til fattige land.

Ekstremvær og varmerekorder

Mens Baku-møtet er FNs 29. årlige store klimaforhandlingsmøte, vil 2024 ifølge forskere trolig bli det varmeste året som noen gang er registrert globalt.

Den forrige rekorden ble satt i fjor. Klimaendringene kombinert med værfenomenet El Nino har de siste årene bidratt til store temperaturhopp og ekstremvær i en lang rekke land.

Selv om klimafinansiering i fattige land er det viktigste temaet i Baku, blir også en lang rekke andre spørsmål diskutert. Ett av dem er hva det skal stå om fossil energi – som forårsaker store klimautslipp – i dokumentene som skal vedtas.

Saudi-Arabia har forsøkt å hindre en gjentakelse av en formulering om «omstilling bort fra fossil energi» fra fjorårets klimatoppmøte i Dubai. Europeiske land har reagert sterkt på dette.