Høyere pensjonsutgifter enn tidligere beregnet gjør at regjeringen vil øke de frie inntektene til kommunene i neste års statsbudsjett.
– En vekst på 6,4 milliarder kroner i de frie inntektene til kommunene vil gjøre det enklere å få budsjettene til å gå opp. Det er viktig for å sikre en sterk kommuneøkonomi, slik at de fortsatt kan sørge for gode tjenester til innbyggerne, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.
I kommuneproposisjonen for 2024, som ble lagt fram i mai, la Gjelsvik til grunn en realvekst i kommunenes frie inntekter neste år på mellom 5,6 og 5,9 milliarder kroner.
Som følge av nye og høyere anslag for pensjonsutgiftene foreslår regjeringen i statsbudsjettet som legges fram i dag, en økning på 6,4 milliarder kroner i de frie inntektene. Det tilsvarer en realvekst på 1,3 prosent. Regjeringen foreslår med det totalt 504,5 milliarder kroner i frie inntekter.
Veksten er fordelt med 5,1 milliarder kroner til kommunene og 1,3 milliarder kroner til fylkeskommunene.
– Veksten sikrer at sektoren vår har dekket økte kostnader til demografi og pensjon i 2023, i tillegg til å gi noe økt handlingsrom, sier Gjelsvik.
Kommunalministeren sier at det er gjort nye beregninger i forkant av budsjettforhandlingene der pensjonsberegningen er vesentlig oppjustert.
– Det stemmer godt overens med tilbakemeldingene vi har fått fra kommunene, som viser at de reelle kostnadene de har, er høyere enn dem vi opererte med tidligere, sier Gjelsvik.
Mens regjeringen tidligere la til grunn en økning til pensjonsutgiftene på 1,2 milliarder kroner neste år, settes det nå av 2 milliarder kroner til dette.
– Det er viktig når forutsetningene endrer seg, at vi sørger for forutsigbarhet og stabilitet, sier Gjelsvik.
De økte bevilgningene i forbindelse med endringene i demografi er blant annet knyttet til bosetting av ukrainske flyktninger i kommunene.
– Det er viktig i en tid der kommuner og fylker landet rundt har stilt opp for å ta imot flyktninger fra Ukraina, og har gitt dem en god start i Norge. De er på flukt fra krig, og mange har vært vitner til store ødeleggelser. Så å sørge for økte kostnader hos kommunene knyttet til dette, er viktig fra vår side, sier Gjelsvik.
Så langt i år har norske kommuner bosatt rundt 22.400 ukrainske flyktninger, mens det i 2022 ble bosatt over 31.000 flyktninger fra det krigsherjede landet.
100 millioner kroner er også satt av til kommunene som taper mest på endringen i inntektssystemet som Solberg-regjeringen gjorde i forbindelse med kommunereformen.
– Mange kommuner har blitt straffet ved at de ikke slo seg sammen. De har ikke fått full kompensasjon for smådriftsfordeler i inntektssystemet. Det mener vi er helt feil, og vi varslet i Hurdalsplattformen at vi ville endre det, sier Gjelsvik.
Han sier at regjeringen neste år vil legge fram et nytt inntektssystem for kommunene med virkning fra 2025.
– Men vi har startet med en delvis kompensasjon for inntektsåret 2024 for kommunene som ble straffet hardest av Solberg-regjeringen, sier kommunalministeren.