Ungarske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman er tildelt nobelprisen i medisin for sitt arbeid med utviklingen av koronavaksiner basert på mRNA-teknikk.
Ifølge Nobelstiftelsen har forskningen til de to reddet millioner av liv. Nå blir de belønnet med 11 millioner svenske kroner i tillegg til diplom og gullmedalje.
Allerede for 40 år siden oppdaget forskere at mRNA kunne brukes til å trigge immunforsvaret, men Karikó og Weissman har forsert flere hindre på veien mot en fungerende vaksine, ifølge Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet, som deler ut nobelprisen i medisin.
– Som følge av deres banebrytende funn, som grunnleggende har endret vår forståelse av hvordan mRNA virker sammen med vårt immunsystem, har prisvinnerne bidratt til den enestående hastigheten på vaksineutvikling under en av de største truslene mot menneskets helse i moderne tid, heter det i begrunnelsen.
Da Thomas Perlmann kunngjorde prisen i Stockholm mandag formiddag, kunne han også fortelle at begge prisvinnerne er «overveldet» av nyheten.
De fikk beskjeden av Perlmann kort tid før kunngjøringen.
Gunilla Karlsson Hedestam, professor ved Karolinska Institutet, sier at det ikke var en vanskelig beslutning å gi årets pris til Karikó og Weissman.
– Det er en såpass grunnleggende oppdagelse, som kan brukes på flere områder, sier hun og legger til at koronapandemien var helt avgjørende for at vi nå har en mRNA-vaksine.
– Fleksibiliteten er en av de viktigste sakene, du kan teste ulike vaksiner og oppdatere dem. Du kan lage personlige legemidler. Til en særskilt svulst for eksempel. Noen typer kreft. Det er for tidlig å si nå, men det finnes lovende resultater, sier hun.
Den vellykkede vaksinen mot covid-19 har ført til en langt større interesse for mRNA-basert teknologi, og den brukes nå til å utvikle vaksiner mot andre typer sykdommer.
De aktuelle vaksinene inneholder såkalt messenger-RNA. De er innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spikeproteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.
Denne vaksinetypen var før koronapandemien aldri brukt på mennesker før.