Malaria tar over 600.000 liv hvert år. Etter over 30 års forskning har verden nå fått to vaksiner mot den livstruende sykdommen, som spres fra mygg.
I 2021 var det anslagsvis 247 millioner malariatilfeller i de 84 landene hvor malaria forekommer. Det var en økning på to millioner tilfeller sammenlignet med året før.
Ni av ti dødsfall finner sted på det afrikanske kontinentet, og det er først og fremst barn under fem år som dør av sykdommen, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO.
For to år siden, 6. oktober 2021, kom GSK med den første vaksinen, Mosquirix. Den ble regnet som et viktig gjennombrudd i kampen mot den livstruende sykdommen. Denne uken godkjente WHO enda en vaksine, som både blir rimeligere og lettere tilgjengelig.
– Som malariaforsker drømte jeg om den dagen vi skulle få en trygg og effektiv vaksine mot malaria. Nå har vi to, fastslår WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Vaksinen, som går under navnet R21/Matrix-M, er utviklet av Storbritannias University of Oxford. Vaksinen vil bli tilgjengelig i midten av 2024. Hver dose vil ifølge WHO koste mellom 2 og 4 dollar.
WHOs Afrika-direktør Matshidiso Moeti tror vaksinene kan redde flere hundre tusen liv. Nær en halv million barn dør årlig av malaria bare i Afrika, ifølge organisasjonen.
R21/Matrix-M produseres av Serum Institute of India, som allerede har produsert over 20 millioner doser i påvente av WHOs anbefaling.
– Vi vil øke produksjonen i forhold til etterspørselen, opplyser administrerende direktør Adar Poonawalla i Serum Institute. Han håper at man innen utgangen av 2024 skal ha dekket all etterspørsel.
Leger Uten Grenser understreker at vaksinene bare er enda et verktøy i kampen mot sykdommen, og at de ikke vil erstatte sengenett, insektmidler og medisiner.
– Vaksinene alene kommer ikke til å stanse malariasykdommen, understreker John Johnson i Leger Uten Grenser.
Mosquirix skal bare være rundt 30 prosent effektiv og krever fire doser. Beskyttelsen svekkes etter bare noen måneder. Det er usikkert hvor mye mer effektiv den nye vaksinen er.
WHO opplyser at begge de to vaksinene har vist den samme effekten i separate studier, men at man først vil se om det er noen forskjeller på virkningen av dem etter bruk i felt.
Bill & Melinda Gates Foundation, en av vaksinens største støttespillere, trakk seg ut av Mosquirix-prosjektet i fjor fordi vaksinen var mindre effektiv enn det man ønsket. Gates ville derfor heller finansiere andre prosjekter.
– Den største forskjellen mellom disse to vaksinene er tilgangen, påpeker Johnson. Mens Serum Institute har lovet rundt 200 millioner doser i året, kan GSK bare produsere rundt 15 millioner doser i året.
Professor emeritus Alister Craig ved Liverpool School of Tropical Medicine mener den nye vaksinen uansett blir svært viktig.
– Hvis den nye vaksinen rulles ut bredt over hele Afrika, kan den dramatisk redusere mengden alvorlig sykdom og dødsfall forårsaket av malaria om noen år, sier Craig, som imidlertid tar samme forbehold som Leger Uten Grenser.
– Ingen av disse to vaksinene stopper overføringen av sykdommen, så vaksinasjonskampanjene alene vil ikke være nok. Resistens mot de viktigste medisinene som brukes i behandling av malaria er blitt et økende problem, det samme har den økte spredningen av invasive myggarter.
– Vaksinene vil ikke bety slutten på malariasykdommen, understreker Craig.