Russland har skutt ned to britiske Storm Shadow-krysserraketter avfyrt av Ukraina, sier det russiske forsvarsdepartementet.

Dersom det stemmer, er det første gang Ukraina har tatt i bruk de britisk-leverte rakettene siden Russlands invasjonskrig startet i februar 2022.

– Luftforsvaret skjøt ned to britiskproduserte Storm Shadow-krysserraketter, seks amerikanskproduserte Himars-reaktive raketter og 67 droner, heter det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet torsdag.

Det blir ikke opplyst om konsekvenser eller skader.

Ukraina hevdet tidligere torsdag at Russland hadde avfyrt en interkontinental ballistisk rakett – som også er første gang et slikt våpen blir brukt i krigen, dersom det stemmer.

En ungdomsgjeng banket opp en mann og gikk løs på en kvinne i Sandefjord sentrum lørdag kveld. Mannen er sendt til sykehus med hodeskader.

– Melding inn til politiet om en mann som blir banket opp av flere ungdommer. De samme ungdommene har også gått løs på en dame, skriver politiet i politiloggen klokken 19.30 lørdag kveld.

Mannen har ligget på bakken og blitt sparket og slått flere ganger, opplyser politiet.

Mannen ble først sendt til legevakt, men ble senere kjørt videre til sykehuset i Tønsberg. Ifølge politiet har mannen skader i hoderegionen, men det er ukjent hvor omfattende skadene er.

Kvinnen, som er i slutten av 40-årene, skal ha bli slått av to av de mistenkte. Politiet opplyste først at hun var uskadd, men meldte senere at også hun var fraktet til legevakt for behandling.

Politiet har kontroll på tre ungdommer som skal ha vært aktive i å utøve vold.

– Dette er to gutter og en jente. Det er mulig en fjerde person var involvert, men er ikke beskrevet som aktiv i volden, opplyser politiet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er valgt som toppkandidat for Nord-Trøndelag valgkrets under Trøndelag Senterpartis nominasjonsmøte lørdag.

Dette ble enstemmig vedtatt, melder NRK.

Det var også enighet om hvem som skulle toppe listen til Sør-Trøndelag valgkrets. Det ble Maren Grøthe fra Melhus som fikk toppe listen.

Hun er politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet og vararepresentant på Stortinget.

Landene på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan har lørdag oppnådd enighet om regler for handel med utslippskvoter.

Over et døgn på overtid ble forhandlerne enige om regler for hvordan et globalt marked for handel med utslippskvoter kan fungere.

Rundt ti år er gått siden diskusjoner om dette systemet begynte. Helt i starten av klimatoppmøtet Cop 29 gjorde landene et vedtak som skal sikre at et FN-system for kvotehandel kommer på plass i 2025.

Deretter jobbet forhandlerne videre med detaljer knyttet til et eget system for kvotehandel direkte mellom land.

Et eksempel på hvordan kvotehandel kan fungere, er hvis et fattig land planter skog eller bygger ut fornybar energi – som bidrar til reduserte utslipp. Landet kan da få utslippskvoter, som kan selges til andre land eller selskaper som bruker kvotene til å nå egne utslippsmål.

Tilhengere av slike systemer håper de vil bidra til å få på plass store pengestrømmer til nye prosjekter som reduserer utslipp.

Kritikere mener det er svært vanskelig å vite om kvotene reelt sett fører til like store utslippskutt som selgerne hevder.

Forhandlingene i Baku har blant annet dreid seg om å få på plass regler som skal sikre at kvotene faktisk fungerer.

Svensk og tysk kystvakt har sluttet seg til den danske i overvåkingen av et kinesisk skip som mistenkes for å kunne være involvert i kabelbruddene i Østersjøen.

To undersjøiske telekommunikasjonskabler i Østersjøen ble meldt brutt mandag denne uken. Trafikkdata viser at det kinesiske skipet Yi Peng 3 seilte nær begge kablene da de ble ødelagt.

– Vi kommer til å følge det kinesiske skipet, det er det eneste jeg vil si, sier Linnea Kappel, kommunikasjonssjef ved den svenske kystvakten, til avisen Expressen.

Svensk og finsk politi har innledet etterforskning av kabelbruddene. Men den svenske statsadvokaten Henrik Söderman, som leder etterforskningen, vil ikke kommentere hvorfor flere land nå deltar i overvåkingen.

Kinesiske myndigheter sier de ikke kjenner til at skadene på kablene kan være knyttet til skipet.

Den ene kabelen, som går mellom Finland og Tyskland, ble brutt i Sveriges økonomiske sone, sør for Öland. Den andre kabelen går mellom Sverige og Litauen.

Frustrasjonen vokser på klimatoppmøtet Cop 29 i Aserbajdsjan, som nå er over ett døgn på overtid.

På ettermiddagen lørdag valgte forhandlere fra de fattigste utviklingslandene å marsjere ut av drøftinger med den aserbajdsjanske møteledelsen.

– Vi kom hit til denne Cop-en for å oppnå en rettferdig avtale. Vi føler at vi ikke er blitt hørt, sa Cedric Schuster, som leder en gruppe forhandlere fra små øystater som er sterkt truet av stigende havnivå.

Ifølge nyhetsbyrået AFP hadde et nytt utkast da begynt å sirkulere blant delegatene. Klimaminister Jiwoh Abdulai fra Sierra Leone var ikke nådig i sin vurdering av det.

– Dette er i praksis en selvmordspakt for resten av verden, sa han.

Samtidig var arbeidere i ferd med å demontere deler av møtelokalene hvor forhandlingene egentlig skulle vært avsluttet dagen før.

Utslippskutt og tilpasning

Hovedstriden på klimatoppmøtet Cop 29 er hvor mye penger rike land skal bidra med til klimatiltak i fattige land. Pengene skal både gå til utslippskutt og tilpasning til mer ekstremt vær og andre konsekvenser av den globale oppvarmingen.

Behovet er enormt, og en ekspertgruppe, nedsatt av ledelsen på tidligere klimatoppmøter, anslår at det trengs 1300 milliarder dollar per år fra 2035.

Dette tallet nevnes i et utkast som ble presentert på møtet fredag. Men mesteparten av disse pengene vil være lån fra ulike private kilder.

Utviklingslandene krever at de rike landene må bidra mer direkte – primært med statlige overføringer av penger.

– Høynet budet

Flere medier siterer kilder som sier at EU, USA og andre rike land er villige til å «høyne» sitt bud på klimamøtet lørdag. Det nye forslaget skal være 300 milliarder dollar per år fra 2035 i mer direkte bidrag.

Til sammenligning er dagens mål for klimafinansieringen 100 milliarder dollar per år, med ulike kilder inkludert.

Klimaminister Jiwoh Abdulai fra Sierra Leone har imidlertid minnet om betydningen av inflasjon. Siden priser gradvis stiger, er den reelle økningen i pengesummene mindre enn man først får inntrykk av.

Mens noen av delegatene på møtet frykter at forhandlingene kollapser før landene blir enige, tror andre det er lys i tunnelen. Ifølge nyhetsbyrået AP er forhandler Nabeel Munir fra Pakistan blant dem.

– Vi er fortsatt optimistisk, sa han idet forhandlingene rullet videre på overtid.

Valget i USA

FN-møtet i Aserbajdsjans hovedstad Baku begynte under en uke etter valget i USA. Donald Trumps seier har preget forhandlingene, siden Trump har varslet at han igjen vil trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid.

Forhandlere fra andre rike land regner ikke med at USA vil være med og finansiere klimatiltak i fattige land så lenge Trump sitter ved makten. Dermed kan regningen bli større på de andre.

Mens en del stats- og regjeringssjefer var til stede ved starten av møtet, har lederne for verdens mektigste land droppet Cop 29. Det har også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

I stedet ledes Norges delegasjon av fungerende klimaminister Tore O. Sandvik (Ap). Han ble fredag nærmest hudflettet av flere norske miljø- og bistandsorganisasjoner da han uttalte seg positiv om et mål om 250 milliarder dollar per år til fattige land.

Ekstremvær og varmerekorder

Mens Baku-møtet er FNs 29. årlige store klimaforhandlingsmøte, vil 2024 ifølge forskere trolig bli det varmeste året som noen gang er registrert globalt.

Den forrige rekorden ble satt i fjor. Klimaendringene kombinert med værfenomenet El Nino har de siste årene bidratt til store temperaturhopp og ekstremvær i en lang rekke land.

Selv om klimafinansiering i fattige land er det viktigste temaet i Baku, blir også en lang rekke andre spørsmål diskutert. Ett av dem er hva det skal stå om fossil energi – som forårsaker store klimautslipp – i dokumentene som skal vedtas.

Saudi-Arabia har forsøkt å hindre en gjentakelse av en formulering om «omstilling bort fra fossil energi» fra fjorårets klimatoppmøte i Dubai. Europeiske land har reagert sterkt på dette.

Canadas folkehelseinstitutt (PHAC) opplyser at det er oppdaget et smittetilfelle av m-kopper i landet for første gang.

– Den smittede personen oppsøkte helsehjelp i Canada på grunn av symptomer knyttet til m-kopper, og er for tiden i isolasjon, skriver PHAC i en uttalelse.

Smitten ble oppdaget i Manitoba-provinsen sentralt i landet, der byen Winnipeg ligger. Dette er det første tilfellet av den spesifikke varianten av viruset.

En eldre virusvariant har sirkulert i Canada siden 2022, opplyser PHAC.

I august erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) for andre gang på to år at m-kopper er en global helsekrise.

Andreas Bjelland Eriksen topper stortingsvalglista til Rogaland Ap, mens Ruth Mariann Hop fra Karmøy får andreplassen.

– Tusen takk for tilliten dere i Rogaland Arbeiderparti viser meg, sa Bjelland Eriksen , som for tiden er i pappapermisjon fra jobben som klima- og miljøminister, i sin takketale, ifølge RA Stavanger.

Ifølge en måling i november fra avisa og andre Amedia-aviser ligger Ap an til to stortingsplasser fra Rogaland.

På de to påfølgende plassene havnet Øyvind Jacobsen og Julia Eikeland.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har takket nei til nominasjon til Stortinget.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,07 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 39,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 26,5 øre lavere enn lørdag og 48,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 39,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 33,5 øre lavere enn lørdag og 56,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 71,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 22,6 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 8,01 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 10,2 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 3,2 øre lavere enn lørdag og 15,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 10,2 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 1,2 øre lavere enn lørdag og 20,07 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 27,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 3,6 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 20,5 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 13,4 øre lavere enn lørdag og 24,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen søndag på 20,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 15,3 øre lavere enn lørdag og 29,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 47,5 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

Minsteprisen blir på 9,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.