Dette er IT-yrket som har vært helt kritisk for VIPPS' suksess

– IT-arkitekter er nok mer opptatt av faglige utfordringer enn gjennomsnittet. DNB var blant de få bedriftene i Norge som kunne gi meg de utfordringene jeg var ute etter, sier Henrik Lund-Hanssen, som er nyansatt i DNB, men med 30 års erfaring bak seg.

Ingenting er mer engasjerende enn når smarte hoder jobber sammen for å knekke utfordrende nøtter: 

– Jeg har ikke kjedet meg en eneste dag etter at jeg begynte her, sier han.

Bank er i hurtig endring, med nye konkurrenter og nye forventninger fra kundene. IT har en sentral rolle i alle prosjekter, behovet for ny kompetanse er stort.

Suksesshistorien Vipps

Betalingstjenesten Vipps er bare ett av mange gode eksempler på et prosjekt der IT-arkitekter har vært en helt kritisk suksessfaktor, mener Kristian Skønberg Løvik, som er IT-arkitekt for Vipps.

– Den store innovasjonen med Vipps er at telefonnummeret erstatter kontonummeret. For at det skal skje er det mange systemer som må fungere sammen. Det DNBs IT-arkitekter driver med er løsningsarkitektur. Vipps handler fremdeles om «gammeldags» betaling, men det er helt ny måte å pakke inn produkter og kundeløsninger på, sier han.

Å jobbe med hele isfjellet

Å finne nye og innovative løsninger er ikke noe nytt. Forskjellen er bare at endringene skjer i et vanvittig tempo, og at dette stiller andre krav. IT-arkitekten Steen Raabjerg har vært med på hele den digitale revolusjonen, med sine 25 år i DNB. 

– Kravet er alltid å komme opp med innovative løsninger. Men for å klare dette, må vi utnytte mulighetene som ligger i de eksisterende systemene, sier DNB- veteranen.

Raabjerg forteller at spennet i levetid og endringstakt på systemer er stort, og at de har kjernesystemer som er veldig stabile og ikke endres ofte. Samtidig må man hele tiden utvikler nye tjenester for en ny digital hverdag.

- IT-systemer kan sammenlignes med isfjell. Det brukeren ser er kun en liten del. Arkitektenes jobb er å få de ulike systemene til å henge sammen og bli til gode løsninger som kan utvikles hurtig, sier han.

Midt i den digitale revolusjonen

Når bankkunden skal gå fra å bli betjent i filialer til å ha hele banken i lomma, er det mye som skal på plass. To nøkkelbegreper IT-arkitekter jobber med er digitalisering og automatisering.

– Digitalisering betyr at kunden kan utføre deler av prosessene selv på mobilen eller hjemme med en PC, mens automatisering betyr at vurderinger og beslutninger som tidligere ble gjort av rådgivere, nå blir gjort av IT-systemet, forteller Raabjerg.  

På den måten kan lånesøknader, utbetalinger og tinglysninger skje automatisk, samt at kundene selv kan kjøpe de produktene de ønsker i nett- eller mobilbanken.

– Oppgavene står i kø, og det er ingen ting som tyder på at vårt fagfelt vil bli mindre viktig fremover. Vi må kontinuerlig tilby nye tjenester, i tillegg må eldre systemer hele tiden vike plass for mer moderne løsninger. Her spiller IT-arkitekten en sentral rolle, sier Raabjerg.

Direktivet som vil endre bankverdenen

I 2018 kommer PSD2-direktivet, som vil endre bankvirksomheten slik vi kjenner den. I korte trekk betyr PSD2-regelverket at monopolet på kundenes kontoinformasjon og betalingstjenester vil forsvinne. Det nye EU-direktivet åpner døren for at tredjeparter kan hente ut kundenes kontoopplysninger og initiere betalinger, som i dag er forbeholdt bankene.

Alle tre er enige om at dette kommer til å føre til store endringer og store muligheter.

– For oss IT-arkitekter vil dette bety at vi må jobbe opp mot nye grensesnitt og nye aktører. Helt klart spennende tider i vente, avslutter Lund-Hanssen.