Du vet neppe hvor mye disse er involvert i – nå søker de nye folk
Om det skal bygges et sykehus, en tunnel eller det for eksempel er snakk om et byutviklingsprosjekt, er geofagene en ressurs som alltid er tungt inne i prosjektet. Til forskjell fra de fleste andre ingeniører kan ikke geoteknikere og ingeniørgeologer velge materiale. Det som skjuler seg under bakken er hva det er – en ukjent variabel som må gjøres til en del av konstruksjonen.
Det rådgivende ingeniørselskapet COWI har vært involvert i prosjekter som nye Oslo Lufthavn, det nye Østfoldsykehuset og verdens bredeste senketunnel i Shenzhen i Kina. Selskapet tar gjerne på seg de mest komplekse prosjektene, og har hele veien svært kompetente ingeniørgeologer, geoteknikere og grunnundersøkende ingeniører som viktige spillere i prestisjeprosjektene.
– De geotekniske grunnforholdene er unike i Norge. Selv små prosjekter kan bli komplekse geoteknisk, som gjør de til spennende faglige utfordringer, forteller Kim André Larsen, avdelingsleder for geoteknikk i COWI.
Og det er ofte nettopp disse tre spesialistgruppene som blir spurt til råds – uansett om det er eksisterende tunneler som må oppgraderes, eller om det er de mest komplekse utfordringene på landets største bygg- og samferdselsprosjekter som må løses.
Nå leter de etter tre nye dyktige kollegaer innenfor alle geofagene; ingeniørgeologi, geoteknikk og grunnundersøkelser.
Se de ledige stillingene nederst i artikkelen »
Avgjørende for alle byggeprosjekter
Store konstruksjonsprosjekter starter nesten alltid med en grunnundersøkelse. Dette innebærer at man borer seg dypt ned i jorden for å hente opp prøver av både løsmasser og berg som forteller om grunnforholdene der man ønsker å bygge.
Grunnundersøkelser er avgjørende for nær sagt alle byggeprosjekter. Når veibudsjetter sprekker, så er det ofte fordi noen har bommet på vurderingen av grunnforholdene. Jobben vår er derfor å finne de beste metoder for å analysere grunnen, og for å fastsette materialparametere på massene. Målrettede undersøkelser utført med høy presisjon gir det utvilsomt mest presise prosjekteringsgrunnlaget.
For å få til dette har COWI vært med å utvikle helt nye boreteknikker for å løse svært komplekse prosjektutfordringer. Et eksempel er nye borerigger som kan hente ut kjerneprøver på hele 100 millimeter i diameter. En vanlig prøve fanger normalt bare opp hardt berg, men den nye metoden gjør det i tillegg mulig å få med alt av løsmasser. Dette gir et mer realistisk bilde av grunnforholdene.
– Jorden er vårt materiale
Teamet som utfører grunnundersøkelser leverer bokstavelig talt grunnlaget for jobben geoteknikerne skal gjøre. Det er avgjørende at man vet hva som ligger i jorden og hvordan massene vil oppføre seg når en konstruksjon skal planlegges.
– Mens en konstruksjonsingeniør jobber med for eksempel betong og stål, bruker vi det som allerede ligger under bakken som vårt arbeidsmateriale. Vi må håndtere interaksjonen mellom det som er under bakken og konstruksjon, og det er det som gjør geoteknikk så spennende, sier Kim André Larsen, leder for geoteknikk i COWI.
– Det gjør at vi stort sett jobber opp mot alle mulige fagfelt, fra vann og elektro til geologi- og konstruksjonsfagene. Heldigvis har vi alle disse fagmiljøene representert i COWI, slik at vi både kan samarbeide på tvers av geoteknikkmiljøet, og opp mot alle andre fagområder som kreves i komplekse prosjekter, sier Larsen.
Larsen begynte opprinnelig i COWI Danmark, og har i tillegg til prosjekter i Skandinavia jobbet i Kina og San Fransisco, og på prosjekter i blant annet Monaco og Panama før han kom til Oslo. Et gjennomgående trekk for karriereveien er at han har jobbet med de store, tverrfaglige prosjektene.
– I COWI blir vi ikke leid inn til én deloppgave, men til hele prosjektet. Når man er involvert i helheten av et prosjekt gir det en særegen tilfredshet i jobben. Når det i tillegg er snakk om et så stort antall prosjekter over hele verden gir det betydelig rom for både faglig og personlig utvikling, sier han.
Renoverer Vestfold-tuneller
Et av prosjektene teamet er involvert i er den storstilte renoveringen av norske tunneler. De over 20 år gamle tunnelløpene har bolter som ruster og sprøytebetong som flasser, og oppfyller dermed ikke kravene som moderne standarder for tunnelsikring og sikkerhet stiller. COWI er tungt inne i tunnelrenovasjonene i Vestfold, et prosjekt som var så spennende og utfordrende at det brakte senior ingeniørgeolog Panos Chryssanthakis til selskapet.
– En tunnel er langt mer enn et hull i fjellet. Den omfatter alt fra tradisjonell tunnelsikring, ventilasjon og signal til drenering, brannsikring og selve veien. Når det er så mange fag involvert er det en stor fordel å jobbe i et selskap der du kan trekke på tverrfaglighet for å løse utfordringene. Det var også hovedgrunnen til at jeg valgte å begynne i COWI, sier han.
Da Chryssanthakis gikk løs på renoveringen av E18 i Vestfold startet de med å kartlegge fjellkvalitet til berget. Der bruker de et norskutviklet klassifiseringssystem, Q-systemet, for å klassifisere bergmassen. Q-systemet gir gode anslag for hvilke sikringstiltak som er nødvendig i hver bergklasse.
– Vi fant noen svake soner, moderate vannlekkasjer og en del av «bergartenes sorte får», alunskifer. I vår bransje gir dette røde lamper med én gang, fordi vann får alunskiferen til å svelle. Dette kan skape store problemer for tunnelstabiliteten, forteller han.
– Under hele arbeidsperioden for E18 blir Kjørholt- og Bambletunnelen holdt stengt. Det er derfor et kappløp mot tiden å få åpnet tunnelene før sommerferien i 2018. I tillegg til rehabilitering av de to tunnelene blir det også sprengt nye, parallelle tunnelløp for å bedre standarden. Det har vært et krevende og spennende oppdrag, og det er godt å vite at det alltid er noen i COWI som har vært borti et lignende problem tidligere som vi kan ringe, sier han.
Fremtidssikker bransje
Med ny nasjonal transportplan og et nytt fokus for de offentlige investeringene innen bygg og anlegg, er bransjen inne i en spennende tid. Det er mange nye oppgaver, både med renovasjon og nye anlegg, som gir gode framtidsutsikter.
Som et resultat av stadig mer komplekse prosjekter blir ekspertisen til ingeniørgeologene og geoteknikerne stadig mer etterspurt. Chryssanthakis er forfatter eller medforfatter av over 35 publikasjoner innen faget og har over tretti års erfaring fra Norges Geotekniske Institutt bak seg. I løpet av den tiden har han rukket å hente arbeidserfaring fra land med harde bergarter som Sverige, Hong Kong og Singapore, og fra land med mykere bergarter som England, Hellas og India. Nå vil han lære bort så mye han kan til nye kolleger i COWI.
– Uansett hva vi skal bygge er det fundamentert på grunnen. Derfor er både infrastruktur, bygg og vannprosjekter avhengig av oss, sier Chryssanthakis, før kollega Kim André Larsen følger opp:
– Du vil få være med på å videreutvikle og bygge opp et sterkt fagmiljø innenfor geofagene i Norge, og du vil få stor innflytelse til å påvirke vår utvikling. De nye prosjektene står i kø for oss, så du kan bare komme og hente dem, avslutter han.
