Møt super-prosjektlederen som får opp syv (!) av prestisjebyggene i Oslo

Å ta tak i prosjektledelse for syv store byggeprosjekter samtidig krever et kaldt hode og faglig tyngde.

Del

– Det viktigste med en jobb som dette, er å ikke få panikk
Irene Aa. Meier

En strålende junidag i Oslo Sentrum møter vi Irene Aa. Meier i HMS-korrekt verneutstyr, og får en rask omvisning på av de mange byggeplassene hun styrer. Det er som en velorganisert virvelstorm, der fagfolk fra alle mulige yrker haster rundt, en kamp mot klokken.

Irene er rolig og tar seg tid til en kaffe. Det kan hun, siden den ene delen av prosjektet ble levert inn en halv dag før tiden. – Jeg var tidlig oppe, leverte alt jeg skulle før frokost og da kan jeg jo ta meg litt fri etter lunsj, sier hun og ler. – Ja, hvis sjefen godkjenner det da, det er jo ikke sikkert.

På byggeplassen, de tidligere lokalene til Teknisk Ukeblad Media midt på Karl Johan, jobbes det intenst mot et mål som stadig er under endring. Det er bare en liten del av Irenes arbeidsmengde hos Stema Rådgivning, der hun har vært ansatt et par år.

– Det viktigste med en jobb som dette, er å ikke få panikk, forklarer Irene. Om du jobber med et byggrelatert prosjekt i Oslo-området, er sjansen stor for at du har møtt på henne.

Som prosjektleder i noen av de mest interessante og prestisjetunge prosjektene i regionen. Storebrand og Oslo lufthavn står på Irenes lange liste over prosjektkunder. Men, det kommer ikke av seg selv.

God arkitektur: Det er lettere å få gjennomslag for en smart og lekker løsning, men det krever noe ekstra av de som styrer prosessen. Ved å flytte det tekniske rommet på takterrassen åpnes den mot byen.

- Du må klare å tenke fort og hvis noe skjer må du bare tenke, "okei, hva gjør vi nå". Dersom du klare å omstille deg raskt, tenke knagger og helhetlig, så går det fint.

Prosjektleder på syv byggeplasser

– Vi er en PA-bedrift, prosjekt og administrasjon. Store kunder har ikke mulighet eller tid til å ha prosjektledere ansatt fordi de har varierende prosjektmengder basert på hvor mange bygg de eier. Da kjøper de tjenester fra firmaer som oss, som passer på prosjekteringen, går på alle møter og holder i prosjektet.

Kompleksiteten i prosjektet betyr at ikke alle kan starte med det, og slett ikke en junior i et tilfeldig konsulentfirma.

– Jeg holder i syv prosjekter, men de har jo forskjellige nivåer, forklarer hun. – Tre er på Gardemoen og har bare litt papirer og etterarbeid akkurat nå. Så er det noen vi ikke har begynt på ennå som vi forbereder, og så er det disse byggeprosjektene som vi står. De er kjempespennende.

– Et prosjekt som dette er ikke bare rett frem for en arkitekt å tegne. Det er mange aktører: naboer, leietagere, markedskrefter. Da er vi byggherrens representant, for å si det enkelt.

Forslag: Slik kan det bli, etter forslag fra byggherre og arkitekt. Underveis kommer alle de små og store ønsker og krav som må tas hensyn til og forhandles.

Byggeprosjektet er massivt, og komplisert. Det enkle alternativet hadde vært å rive gården, men siden mye av byggmassen er verneverdig må Irene og hennes kolleger bruke alle sine kunster for å komme frem til en løsning.

– I utgangspunktet er det to bygg slått sammen til ett, der et av dem var et gammelt teater, forteller hun entusiastisk.

I dag er det kanskje ikke så mange som husker Svinesundgården, et bygg midt i Akersgata i Oslo sentrum. Det er lite som minner om et flott teater der man kledde seg opp og gikk på kabaret per i dag.

– Det vi ønsker nå er å tilbakeføre den gamle fasaden med rundbuer på brede pilastre, og en fin kobberhatt over inngangen. Deler av den gamle fasaden er revet, så den må vi rekonstruere. Det er noe Byantikvaren blir glade for.

Byantikvaren er bare en av mange parter Irene forholder seg til i hverdagen. Som innleid representant for byggherren, er det hennes ansvar å ta vare på oppdragsgiverens interesser. Det er ikke lett i en verden der alle ønsker litt av sitt i alt.

– Samtidig som alle har sin vinkel, beskytter de også sine interesser. Jeg har ingen problemer med å forstå Byantikvarens innfallsvinkel, jeg må bare få dem til å forstå min innfallsvinkel. Sånn sett er det ikke vanskeligere enn det, sier hun og ler.

Byggprosjekter lever og endres

– Samtidig som alle har sin vinkel, beskytter de også sine interesser.
Irene Aa. Meier

Fra taket i bygget er det bare et lite steinkast til Egertorget og hjørnet av Stortinget. Et byggprosjekt så sentralt i Oslo, så nær flere av de viktigste bygningene i landet, er ikke like enkelt å administrere. Noen ganger er det et mål som flytter seg i ukjent retning, enten det er byggherren som endrer det eller eksterne krefter.

– Vi vurderte hotell, men det har vi nå gått vekk fra, og ser at det blir bedre med kontor og shopping, sier Irene.

– Det jobbes jo med en plan for å sikre Stortinget, og de planene som er gjort offentlige legges det opp til at Akersgata blir en gågate, mest tilrettelagt for gående og syklister. Det er en kjempefordel for de som eier byggene, siden det blir hyggeligere å komme ut på et torg, fremfor slik det er nå med masse biler, forklarer Irene..

Dersom denne Akersgata blir en gågate, trenger man ikke fortauet lenger og den nåværende arkaden som går langs Akersgata kan bygges igjen.

– Men foreløpig har vi ikke fått lov til det, så den er inne til politisk forhandling, alt det andre er godkjent.

Der vi står på takterrassen, etter å ha klatret opp en råbratt adkomsttrapp og omgitt av ventilasjonsutstyr, er det kun utsikten som appellerer. Det blir nå endret med det nye bygget som føres opp, og det er ikke bare for å gi folk utsikten.

– Vi har tenkt oss en fin takterrasse på taket, det er en forferdelig takterrasse der nå og har vi hatt en dialog med byrådet for å få ryddet opp i hele takkonstruksjonen. Dermed får vi lov til å bygge mer på taket enn det vi trodde, mot at vi gjør det ekstra fint.

Prosjektledere er byggeplassens diplomater

På plassen: Det er viktig å komme seg ut på byggeplassen, og være med på utviklingen som byggherrens representant. Her på byggeplassen i krysset Akersgata / Karl Johans gate der fasadearbeidene er i full gang.

Når prosjekter lever og endrer seg, kan det være en frustrerende jobb for mange, men ikke for prosjektledere som Irene. En bred bakgrunn gjør at hun kan se noe gjenkjennbart i alles roller.

– En utfordring er det, men det er også interessant å se hvordan vi kan tenke og få det hele til å gå sammen. Byens politikere ønsker en positiv gate, vi ønsker en positiv gate og alle ønsker egentlig det samme. Vi har bare en litt forskjellig ide om hvordan vi skal nå målet, forklarer hun.

Irenes bakgrunn er like imponerende som den er variert.

– Jeg er sivilarkitekt og har jobbet som tegnende arkitekt både i Kristiansand og Oslo før jeg startet her. Da jeg flyttet tilbake til Oslo ønsket jeg å ta en annen retning, en annen utfordring og rett og slett lede de prosjektene jeg hadde vært med og tegne, forklarer Irene.

– Og så er jeg også økonom og statsviter, med et par andre fag i tillegg. Det er vel en ti års høyere utdannelse, så jeg er vant til å lære mange forskjellige ting.

Stema-skolen bygger opp nye prosjektledere

Etter noen år i Stema Rådgivning, et av de større selskapene innenfor rådgivning til bygg- og eiendomsbransjen, har Irene funnet seg godt til rette i bedriften. Hennes brede bakgrunn og utdannelse gjorde at hun likegodt hoppet over innføring via Stema-skolen, der nyansatte som føler at første dag på jobben kanskje er litt overveldende kan få kurs. Stemaskolen retter seg også mot de mer erfarne, og i etterkant har Irene fått nyttig kursing i Byggherreforskriften, 40 timers HMS kurs, RAMS, førstehjelpskurs og miljøsertifisering.

– For min del er denne typen jobb midt i blinken, da får jeg brukt alle de forskjellige interessene, selv de politiske egenskapene jeg har vokst opp med, fra mine to foreldre med politikerbakgrunner.

Dermed kunne hun etter kort tid vise at, ja, hun hadde det som skulle til og det harde arbeidet blir belønnet med muligheten til å være med og velge hvilke prosjekter hun skal delta på.