Slik kan du fikse bråket i kontorlandskapet

– Begrepet «støy» er egentlig litt misforstått. Mange tror at støy handler om lydnivå, men definisjonen er kort og godt «uønsket lyd». På en rockekonsert spilles det høyt, og publikum koser seg. Men prøv å sitte i et møterom sammen med en sliten, surrende projektor, illustrerer Halvor Berg.

Støy er nemlig ikke bare høye lyder, smell og brak. Støy kan godt være en vifte som går i bakgrunnen, en stol som skraper, eller andre forstyrrende lyder.

Berg er områdesjef for himlinger i Glava, og peker på at det er mange forhold i rom som kan gjøre uønskede lyder ekstra plagsomme. Med dårlig akustikk i et klasserom vil lyden av en stol som skraper forsterkes. Læreren sliter med å nå igjennom, og det blir vanskelig for elevene å henge med. På bilverksteder kan selv moderat støy være helseskadelig over tid.

Som et eksempel på hvor plagsom støy kan være, peker Berg på et bilverksted i Skien. Verkstedet hadde en stor hall med 20 bilplasser, hvor mekanikerne jobbet med alt fra trykkluft til slegger.

– Uten et sted å gjøre av lyden kan du tenke deg hvordan det ble til slutt. Folk ble helt utslitt av å være omgitt av mye støy. Å gjøre tiltak her var rett og slett et nødvendig HMS-tiltak, fastslår han.

Roping oppstår på grunn av dårlig akustikk

Det er likevel ikke bare i verksteder man trenger lyddemping. I alle rom hvor folk snakker sammen oppstår det nemlig et annet problem. Vi har en refleks som gjør at vi alltid vil snakke stadig høyere for å bli hørt når det støyer i omgivelsene – noe som kalles Lombard-effekten. Et klassisk eksempel er restauranter, hvor kvelden kan begynne rolig, men til slutt sitter man og nærmest skriker over bordet.

– En konsekvens av dette er at noen barnehager har så høyt støynivå at ungene må rope for å kommunisere. Lærer du barn å bruke utestemme inne er du inne på feil spor, advarer Berg.

Mange kjenner seg nok igjen i det støyende kontorlandskapet, hvor halvparten av de ansatte sitter med støydempende hodetelefoner. For at et kontorlandskap skal fungere, må lydnivået reduseres. Deretter begrenses spredningen av lyd så mye som mulig.

– Hodetelefoner i landskapet sier noe om at det er for mye støy. Dessverre er det mange kontorlandskap som kun fungerer på grunn av stillerommene – at du må gå unna for å få konsentrert deg. Et stillerom med god demping, uten ekko, hjelper. Du merker det umiddelbart, rent fysisk på kroppen, bare du går gjennom en dør fra et dårlig akustisk miljø til et annet, sier han.

– Vi er ikke laget for å tåle støy

Glava har lang erfaring med å hjelpe norske bedrifter få kontroll på arbeidsmiljøet. Når selskapets eksperter jobber med akustikk strekker de seg etter å gjenskape et naturlig, utendørs lydmiljø. Det vil si at lyden forsvinner fra rommet før den blir til støy. Årsaken er enkel: Vi mennesker er ikke laget for å være omgitt av harde flater.

– Hørselen vår har ikke utviklet seg i det hele tatt på tusenvis av år. Den er laget for varsling, og hjernen fungerer slik at vi får en følelse av uro når den tar imot lyder den ikke kan identifisere hva er, eller hvor kommer fra. Vi er rett og slett skrudd sammen for å være utendørs, forklarer Berg.

– Men inne, med harde flater på vegg og tak, reflekteres lyden. Så uansett om et rom er fullt av industristøy eller tale, så er det viktige å gjøre tiltak som gjør at lyden blir spist opp så fort som mulig, sier han.

Oppgradert for bedre undervisning

Selv om det ikke finnes én endelig fasit for støyproblemer som kan brukes på alle rom, så kan man kan ta noen enkle grep for å redusere støyen. Det handler om å finne ut hvor lyden kommer fra, hvor den går, og hva som kan gjøres med den.

– For de fleste er det viktigste en lydabsorberende himling. Det er en veldig enkel måte å hjelpe på et rom med en hard «lydtrampoline» i taket, som gjør at det meste av lyden som går opp blir borte, i stedet for å slå tilbake. Absorberende himlinger er alltid et godt utgangspunkt å starte med, og hjelper både ansatte og besøkende, forteller Berg.

– Du kan også montere lydabsorberende plater på vegger, søyler, og andre harde overflater. Resultatet blir et mer komfortabelt lydmiljø, og det gjelder uansett om du jobber på et mekanisk verksted eller i et kontorlandskap.

Han understreker at det ikke alltid er ønskelig å fjerne all lyd. For å få bukt med støy vil man som regel begrense lydspredning, men det finnes steder hvor man vil ha mest mulig spredning – og det er klang som skal begrenses. Hos Glava har de lang erfaring med å skape et godt lydmiljø for både auditorier, kinoer og klasserom, hvor det er viktig at lyden bærer godt – men uten ekko.

– Husk at høyttalersystemer også er avhengige av gode akustiske forhold for å kunne fungere som tiltenkt. Etter dagens krav skal man dessuten ta hensyn til universell utforming, og arbeidsgivere plikter å tilrettelegge for nedsatt funksjonsevne. Det mest synlige i så måte er ramper og heiser, men universell utforming gjelder like mye for hørselshemmede som bevegelseshemmede, minner han om.