I 25 år har Per-Arne vært med på å definere Oslos kollektivtransport

Stadig flere lar nå bilen stå og benytter seg av kollektivtransport i stedet. I fjor ble det gjennomført mer enn 250 millioner enkeltreiser via Sporveien, der T-banen alene stod for 106 millioner av påstigningene. Faktisk leverte Sporveien over 70 prosent av alle fjorårets kollektivreiser i hovedstaden, og selskapets tjenester er viktigere enn noen gang. Men hvordan får man alt dette til å gå på skinner?

Sporveiens fagsjef for bane og sporteknikk er en av de som er med på å definere Oslos kollektivtransport. De siste 25 årene har mannen i rollen vært med på mange storstilte prosjekter, men nå er tiden inne for å gi stafettpinnen videre.

Er du Sporveiens neste fagsjef?

Ansvar for sporkonstruksjon

Det er en kjempe-interessant oppgave hvor du får stor  påvirkning i alle ledd.

– Per-Arne Ulen, Fagsjef i Sporveien

Per-Arne Ulen har god grunn til å være stolt. Han har vært fagsjef i Sporveien i 25 år og kan kikke tilbake på mange prosjekter der han har vært med fra start til slutt. Eksempelvis Ekebergbanen, som hadde store behov for oppgradering. Noen deler av den var så gammel at det ble innført redusert hastighet på enkelte strekker. Det passer dårlig for et område som er spådd sterk vekst de neste 20 årene, og både nye fundamenter, skinner, sviller og holdeplasser måtte på plass. 

– Min jobb i dag er i stor grad rettet mot nye prosjekter slik som tilpasning for nye trikker og Fornebubanen. Samtidig pågår det også svært mange vedlikeholdsprosjekter der jeg er like mye involvert. Det er dette som gjør jobben så spennende, for jeg får være med fra det opprettes til det er helt utslitt og må reetableres igjen, sier Ulen. 

Hans rolle i Sporveien går langt utover en ordinær teknisk stilling. Sammen med de tre andre fagsjefene har han fullt ansvar for hele konseptet for infrastrukturen, og med ansvar for sporkonstruksjonen som det største fagområdet. Ulen forklarer at prosjektering, definering, bygging, oppfølging og vedlikehold er sentrale deler av jobben. 

Faktisk er det slik at 90 prosent av det som befinner seg innenfor T-banens eller trikkens to gjerder, faller inn under ansvarsområdet hans. Grensesnittet mot strøm, signal og alt som er plassert på siden av skinnene inkludert.

– Det er en kjempeinteressant oppgave hvor du får veldig stor innflytelse og påvirkning i alle byggeprosessens ledd. Du får være med fra vugge til grav, for å si det enkelt, sier Per-Arne.

Rett inn i største prosjekt siden 60-tallet

Med en økende fortetning av trafikk i hovedstaden settes det nye krav til kollektivtransportens teknologi. Sporveien skal derfor bytte ut signalsystemet på T-banen. Dagens elektromekaniske system skal erstattes med kommunikasjonsbasert togkontroll (CBTC), som blant annet vil gi bedre kapasitet og ytterligere forbedring av punktlighet. 

CBTC-prosjektet er et av Norges største automasjonsprosjekter og det største Sporveien har hatt på 50 år. Her vil den nye fagsjefen være tungt involvert for å forstå de fysiske lovene ved togdrift. Teknisk sjef Erik Sletten er på utkikk etter en fagnerd som vil ha påvirkning i et viktig infrastrukturmiljø i Oslo.

– Som fagsjef innenfor sporteknikk må du se hele banelegemet. Du må ha en viss tverrfaglig innsikt fordi dette er en gjerde-til-gjerde-stilling. Ca 90 prosent av grensesnittene som ligger innenfor der har du noe å gjøre med, sier Sletten. 

CBTC-løsningen spiller også en viktig rolle i utbyggingen av Fornebubanen, som vil kunne frakte mer enn dobbelt så mange passasjerer i timen som dagens bussforbindelse. Her vil fagsjefens rolle være sentral. Den nye infrastrukturen for Oslos trikker er også et prosjekt i regi av Sporveien. Her vil fagsjefen ta del i oppgradering og fornying av Oslos infrastruktur for å gjøre byen klar for de første av 87 nye trikker som kommer i 2020. 

– Dette er tung, mekanisk anleggsforståelse. Selve plangeometrien er ofte relatert til Vegvesenet, men så har vi alt det banespesifikke som doseringer, krefter og sjekk av konstruksjoner, sier Sletten. 

Per-Arne legger til at det er noen deler av jobben man kun lærer seg med årenes løp:

– Støy, for eksempel, er en av de tingene som alltid er inne i bildet, men som aldri vises i beskrivelsen. Det er noe du lærer deg etter 25 år i faget og jeg er glad jeg har noen år på å lære bort akkurat ting som dette til nestemann.

Du kommer langt med litt geometri

Som Sporveiens nye fagsjef trenger du ikke være høyt spesialisert på sporkonstruksjon, ennå. Per-Arne skal bli i Sporveien et par år til og vil fungere som mentor så mye som ønskelig.

– Jeg har stor tro på erfaringsoverføring og ser stor fordel i det. Ingen jobb er slik at du kan alt når du begynner, men har du grunnkompetanse som sivilingeniør innen for eksempel bygg og anlegg, vil det andre kunne læres. Og så kan jeg tømmes for det jeg er verdt frem til vedkommende er komfortabel i rollen, sier Per-Arne. 

Allikevel er det noen grunnkunnskaper som bør være ferskere i minnet enn andre.

– Geometri! Du kan like godt være tunnelmann som bro- eller veimann, men fordi sporteknikk er et område du vil berøre daglig, er det viktig å ha en viss forståelse for sporgeometri, sier Per-Arne.

Det viktigste i rollen som fagsjef er å kunne si at en sporplan er god nok i forhold til det behovet Sporveien har. Geometrikunnskapen er direkte koblet til forståelse for spor- og baneteknikk, som Per-Arne mener er essensielt. 

I tillegg til den nåværende fagsjefens uvurderlige erfaring, har Sporveien et svært godt tilbud på kurs og opplæringer. Sletten er klar over at det vil være en innkjøringsprosess når ansettelsen er i boks.

– Vi forventer ikke at noen starter her og vet hva slags type sviller og innfestninger som skal brukes. Men har du en forståelse av oppbygging av baner, kan den siste biten læres. Og jeg kan ikke forestille meg et bedre miljø å være fersk i enn hos teknikkgutta, sier han.  

De siste 25 årene har Per-Arne hatt en sentral rolle i å definere Oslos kollektivtransport. Tar du de 25 neste?