Fikk sin første bil som femåring – nå er målet å vinne VM
Det har gått fort for Oliver Solberg de siste to årene – både på banen og i karrieren. Det er ingen tvil om at stortalentet har kommet langt siden han som toåring stod på setet i pappas bil og styrte, mens Petter selv tråkket på gassen. Nå rekker 17-åringen ned til pedalene på egenhånd, og det ser ikke ut til at han gir slipp med det første.
Likevel er det den grå og grønne Monster-capsen som får mest fokus i dét vi setter oss ned med Oliver for å ta en fot i bakken på karrieren hans så langt. Sammen med faren skal han nemlig være gjest på Lindmo senere på kvelden og i den anledning er han usikker på om han bør beholde capsen på eller av.
– Pappa kunne aldri hatt på seg caps, det er han alt for gammel til, flirer Oliver og kaster et ertende blikk bort på foreldrene.
Bortenfor sitter nemlig Petter og Pernilla i dyp samtale med Daniel Fahre, regissøren fra Fenomen Studios AS, som de siste to årene har fulgt Olivers hektiske hverdag. Men mer om det senere, for nå gjør Oliver et taktskifte og setter de lyseblå øynene i oss som for å si at «nå er jeg klar på ordentlig». Kanskje vi allerede der får se et snev av det som gjør verdens yngste rallysjåfør til også en av de beste, denne kombinasjonen av uredd, ungdommelig lekenhet og sylskarpt fokus på oppgaven som skal løses.
Det ultimate målet
Ved første øyekast ser og oppfører Oliver seg som en helt vanlig gutt, og selv om han nok sjekker SnapChat like ofte som sine jevnaldrende, er det visse ting ved toppidrettsutøveren som skiller han fra tenåringsgutter flest. Dedikasjon er et stikkord her.
– Jeg fikk den første bilen til femårsdagen min. En boble, akkurat som pappas første! I begynnelsen var jeg ikke lang nok til å clutche og se på veien samtidig. Jeg måtte skynde meg å sette bilen i første gir uten å se noen ting, og kjøre med tåa såvidt på gassen for å ha sikt, sier han.
Anders Olaussen, vår markedsføringssjef, har hatt et godt forhold til Solbergfamilien helt siden tidlig 2008, da Petter inngikk et samarbeid med TOOLS Rallyteam om å være rallyfadder for det 23 år gamle rallytalent Sveinung Bieltvedt. Han har vært over svenskegrensen ved flere anledninger og besøkt Petter, Pernilla og Oliver.
– Jeg husker spesielt godt en gang jeg ankom huset deres i Mitanderförs at Oliver kom kjørende mot meg og jeg bare så toppen av hodet hans bak rattet. Han kan ikke ha vært mer enn seks år! Det var ganske utrolig å se en så ung gutt ha så god kontroll bak rattet. Jeg spurte Pernilla om hun ikke var bekymret for at noe skulle gå galt, hvorpå hun avfeide all grunn til bekymring, men sa hun holdt et øye med at han ikke kjørte ned i elven som rant rett nedenfor huset, sier Anders.
Ikke langt tid etter begynte Oliver å konkurrere i crosskart, der han blant annet har vunnet tre NM-gull, tre nordisk gull, og en haug av sølv.
– Jeg tror at det dårligste mesterskapet jeg har hatt var en 5. plass, men det var første året mitt og jeg konkurrerte som niåring mot folk som var tre og fire år eldre, så da får det være greit, forteller han.
Så fylte han 15 år og gjorde sin rallydebut i det Latviske Rallymesterskapet* i 2017, der han og Peugeoten stakk av med to seire.
– Det var en utrolig gøy opplevelse, sier han ydmykt.
22. april samme året var 15 år gamle Oliver yngste deltaker noensinne i klassen Supercar i RallyX Nordic serien, der han tok en tredjeplass og er også med på det svenske juniorlandslaget i rally. Men han gir seg ikke der.
– Jeg skal vinne VM, det er jeg veldig klar på. Akkurat nå er jeg for ung, og dessuten har jeg ikke nok erfaring, men jeg gleder meg ekstremt mye til den dagen jeg står på startstreken, og drømmen er å vinne, helt klart.
*Grunnet sin unge alder kjører Oliver på latvisk lisens. Latvia har lavere aldersgrense enn Norge for både rally og rallycross, mens man i Sverige kan kjøre rally fra 16 år men ikke i like motorsterke biler som det tillates i Latvia.
Mamma, pappa og hverdagen
Det er ingen hemmelighet at alle i familien Solberg har et litt tettere forhold til bil enn folk flest, og merittlister som vitner om akkurat dét. Det er spesielt én seier mamma Pernilla hadde som Oliver synes det er artig å trekke frem.
– I 1998 slo mamma pappa i et løp i Østersund. Hun kjørte en mye saktere bil, for hun var egentlig i en annen klasse, men hun klarte det likevel. Den rekorden står fortsatt, selv om det er 20 år siden og bilene har utviklet seg veldig siden den gang. Det synes jeg er veldig kult, sier han.
Det kommer et stolt drag over ansiktet til Oliver når han prater om foreldrene sine, og kanskje spesielt Pernilla.
– Pappa og jeg hadde ikke klart oss uten mamma, hun fikser alt for oss. Hun har hatt lyst til å slutte mange ganger, men da sier pappa at «nei, det kan du ikke, for da må vi ansette minst tre nye folk for å dekke alt du gjør», sier Oliver.
– Vi har et veldig godt forhold og jeg er skikkelig stolt av henne og alt hun holder styr på; logistikk, kontrakter, tider, planlegging, utstyr. Hun sender sikkert 60 mail om dagen og flyr mye mer enn pappa og meg.
Hvor mye flyr du, da?
– Det kommer veldig an på om det er vanlig uke eller motorsportsuke. Hvis jeg har vanlig uke som nå er jeg som oftest hjemme, men under motorsportsukene reiser vi mye mer. I år har det kanskje blitt 80-90 flyreiser.
Vi har jo "huket tak i" Oliver i det han selv beskriver som en vanlig uke, men som for den vanlige mannen i gata nok er ganske hektisk. Oliver forteller at han var hjemme kl 4 i natt på grunn av filminnspilling, så fikk han besøk av TV2 kl 11, men måtte dra igjen kl 12 for å prøve en simulator, og så skulle han prate med oss, før det er Lindmo i kveld. Slitsomt?
– Jeg har et vanlig liv også altså, ler han, og legger til at han måtte sette ned foten når filmselskapet spurte om en ekstra natt med filming.
– Jeg styrer mye av sånne ting selv i samarbeid med mamma, sier han.
– Det er klart man blir sliten til tider, men jeg synes det er kjempegøy! Det er jo dette jeg vil gjøre, det er dette som er min drøm, og da må jeg jobbe for det. I kveld skal jeg hjem til kameratene mine og bare henge med de, og så skal jeg feire bursdagen min, for den var 23. september, men jeg har ikke rukket å feire den før nå på grunn av filminnspilling og alt.
En annerledes dokumentar
De to siste årene har altså produksjonsselskapet Fenomen Produksjon AS fulgt Olivers hverdag. Det har resultert i en «ordentlig kul bilfilm», som Oliver selv beskriver det.
– Vanlige dokumentarer kan jo være ganske kjedelige, med masse tørre intervjuer og sånn, men denne er helt annerledes, forteller Oliver.
Hvordan da?
– Altså, man kaller det en dokumentar, men det er mer likt en actionfilm, med ordentlige scener. Jeg har ikke vært skuespiller, men filmteamet har vært flinke til å fange de naturlige øyeblikkene og klart å gjøre det til ekte scener med kul musikk.
Så, litt som Fast and Furious?
– Hehe, på mange på måter ja, men der er det jo enorme mengder effekter, og det har ikke denne dokumentaren. Men den er like actionfylt, sier Oliver.
Vi rekker såvidt å prate med Oliver om gårsdagens innspilling som varte til sent på natt før vi blir avbrutt av regissøren selv som vil vise oss traileren for første gang. Også Anders blir med inn i den lille kinosalen og bekrefter Olivers beskrivelser.
– Den var actionfylt både for øyne og øre, smiler han.
På norsk filminstitutts hjemmesider står det beskrevet om filmen:
I Born 2 Drive følger vi en tilsynelatende vanlig 15 åring som sitter bak rattet i en bil med 600 hestekrefter som akselererer 0-100 km/t på 1,9 sekunder. Dette er en kinodokumentar for både barn og voksne i alle aldre, med storslåtte bilder, fartsfylte actionscener og stor spenning.
Vi sier farvel til Oliver, Petter, Pernilla og alle de andre menneskene som virrer rundt Solbergene, og gleder oss like mye til Born 2 Drive kommer ut som å følge Oliver videre i karrieren.
Born 2 Drive
Action-dokumentaren som følger Oliver Solberg har Norgespremiere 8. februar 2019.
Se Trailer »
