Moelven Limtre satte verdensrekord med standarder

Del

Rune Abrahamsen, direktør i Moelven Limtre

Standarder bidro til å reise verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, på snaue fire år. Moelven Limtres strategiske arbeid med standarder bidro til å redusere tidsbruken og halvere prosjekteringskostnadene knyttet til prosjektet.

Fra første skisse til Mjøstårnet sto innflyttingsklart, tok det snaue fire år. Trehuset er verdens høyeste med sine 85,4 meter og 18 etasjer.

– Jeg tror vi hadde tapt ett år hvis vi ikke hadde brukt standarder, og prosjekteringskostnaden ville ha blitt dobbelt så høy, sier direktør i Moelven Limtre, Rune Abrahamsen.

Moelven Limtre har bidratt med både trelast og kompetanse i byggeprosessen.

Mer effektiv byggeprosess

Vis mer

Moelven Limtre AS har vært involvert i standardiseringsarbeid siden tidlig på 1970-tallet, og står bak ikoniske bygg som Vikingskipet og Oslo Lufthavn. Standardene som ble brukt i disse bygningene er forløperne for Eurokode 5 som Mjøstårnet er bygget etter.

Eurokode 5 er standardverket for trekonstruksjoner. Den tar blant annet for seg hvordan man skal dimensjonere trekonstruksjoner, utnytte styrken i treet og nedbøyning av tre.

Teknisk forskrift henviser til standardene i Eurokode-serien når det gjelder konstruksjonssikkerhet. Alle store bygg i Norge skal verifiseres av en tredjepart før de kan tas i bruk.

– Det hadde vært en tilnærmet umulig jobb å få verifisert Mjøstårnet på så kort tid hvis dokumentasjonen ikke hadde fulgt Eurokode 5. Standarder gjør byggeprosessen mer effektiv. Derfor dreier det seg om å få standardisert mest mulig, sier Abrahamsen.

En utvidet kompetansekrets

Moelven Limtre er med i komitéer som jobber med både revisjon av eksisterende standarder og utforming av nye.

– Det er viktig for oss å bidra inn i disse prosessene. Da har vi mulighet til å påvirke hvordan standardene blir. Samtidig lærer vi mye nytt, og vi får muligheten til å treffe folk som er dyktige på sine områder, men som også kan lære av oss. Ved å spille med åpne kort får vi en utvidet kompetansekrets, sier Abrahamsen.

Lønnsomt og bærekraftig i lengden

Abrahamsen forteller at deres hovedargument for å jobbe med standarder er at det er lønnsomt over tid, og at det bidrar til et mer bærekraftig Norge.

– Det at det finnes standarder som gjør det er enklere å beskrive, tegne og velge tre, gjør at flere bygger i tre. Vi mener at det å bruke tre i byggeprosjekter er bærekraftig, og da er det viktig å ha gode standarder som legger til rette for dette, sier han.