20 tonn med drivhusglass ble til isolasjon nok for 20 bolighus
De neste årene skal Trøndelag få over hundre nye kilometer med firefelts motorvei. Da drivhusene ved forsøksgården på Kvithammer ved Stjørdal måtte vike for arbeidene, måtte den lokale rivningsentreprenøren, Hernes AS, finne svar på hvor de skulle gjøre av den store mengden med glass.
Bare noen kilometer unna, i Stjørdal, ligger en av Glava Isolasjons to fabrikker i Norge, der nettopp glass er hovedingrediensen i produksjonen. Det visste de godt hos Hernes, som tok kontakt for å undersøke om Glava Isolasjon kunne være interessert i glasset. Og det var de.
– Vi mottok til sammen 20.640 kg glass fra det prosjektet der, sier Håvard Sesseng, råvareansvarlig ved fabrikken i Stjørdal.
Alternativet ville antakelig ha vært å transportere glasset over lange avstander til deponi eller forbrenning. I stedet kunne det kjøres noen få kilometer til Stjørdal. Leveransen bestod av førsteklasses råvarer for Glava Isolasjon, siden det var en stor mengde glass med enhetlig kjemisk sammensetning, og uten urenheter.
– Hvis vi antar rundt 70 prosent innblanding av returglass i produksjonen, vil glasset fra drivhusene rekke til å isolere rundt 20 eneboliger, sier produksjonssjef Oddvar Aftret. Han har imidlertid mulighet til å benytte enda større andel returglass enn det i produksjonen.
Vil gjerne ha mer returglass
Glava Isolasjon kan benytte opptil 80 prosent returglass i reseptene som blir de velkjente, gule glassull-produktene. – Jo høyere produksjonstakten er, dess mer returglass brukes i prosessen, forklarer Aftret.
Men tilgangen på returglass er ikke alltid like god, og Aftret mener at for mye glass fra riving og renovering går til deponi og forbrenning i dag. Årsakene til det, kjenner Trine Dyrstad Pettersen i Byggenæringens Landsforening godt til:
– Av glass som leveres fra byggesektoren, resirkuleres ca. 75 prosent. Bransjen har altså et potensiale på 25 prosent, men mye av dette er vinduer med karmer av PCB eller klorparafin, og dermed definert som farlig avfall. Også dette glasset kan gjenvinnes ved at de farlige stoffene i karmen separeres ut. På Østlandet resirkuleres mer av disse vinduene, fordi det er kortere avstander til godkjente mottak som kan skjære ut glasset og håndtere rammene etter forskriftene. For Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge, er det gjerne mer lønnsomt å transportere disse vinduene til deponi og forbrenning.
Dyrstad Pettersen mener likevel at gjenvinningsandelen vil stige i årene som kommer. Dels fordi mye av de gamle vinduene med de farlige stoffene allerede er byttet ut, og dels fordi kravene til avfallssortering og gjenvinning vil bli strengere. Noen entreprenører stiller også strengere resirkuleringskrav til seg selv enn hva som er myndighetskravene.
Både planglass og emballasjeglass benyttes
For Glava Isolasjon er returglass en viktig ressurs av flere grunner: Å benytte returglass i produksjonen er både energibesparende, erstatter jomfruelige råvarer og gir lavere utslipp av klimagasser. Derfor ønsker de å bruke så mye returglass som mulig — alle typer returglass.
– Det har vært litt problemer med å få tak i nok planglass. Når vi har lite planglass, kompenserer vi med emballasjeglass, som vi til nå har fått tak i Sverige, sier Aftret ved fabrikken i Stjørdal.
Det er strenge krav til at glassfiberen som produseres og benyttes i isolasjonsproduktene er biooppløselig. Derfor blir den kjemiske sammensetningen i returglasset analysert, og deretter kompenseres det for enkelte stoffer i resepten dersom returglasset har for mye eller for lite av enkelte stoffer.
– Planglass, altså vindusglass, har en mer enhetlig kjemisk sammensetning, så i den grad vi kan øke andelen resirkulert planglass, så ønsker vi det, sier Mads Rikardsen. Han leder laboratoriet og utviklingsavdelingen i GLAVA.
En annen årsak til at planglass gjerne foretrekkes, er at disse leveransene ofte er renere enn emballasjeglass, hvor det kan forekomme rester av papir, trebiter, metallbiter, keramikk og porselen.
– Returglass er et av flere virkemidler for å redusere vårt CO2-avtrykk. I 2019 tilsatte vi over 60 prosent returglass, gjennomsnitt over året, i våre resepter ved fabrikkene i Stjørdal og Askim, og brukte over 30.000 tonn med returglass i produksjonen. Ett tonn med returglass sparer miljøet for 350 kg CO2-utslipp, hvilket betyr at returglasset reduserte vårt potensielle CO2-utslipp med over 10.000 tonn i 2019, sier Rikardsen.
Gjelder å se mulighetene
Dyrstad Pettersen i Byggenæringens Landsforening berømmer Hernes AS for å se og utnytte mulighetene i drivhusglasset fra Kvithammer. Ikke bare ble det billigere å levere glasset til Glava Isolasjon, men miljøet ble spart både for transportbelastning og forbrenning eller deponi.
– Det er jo noen GLAVA-kunder som nå får enda mer klimaeffektiv isolasjon enn de noen gang får vite om, på grunn av denne historien. Hvis alle i bransjen utnytter alle mulighetene som byr seg, blir det ganske mye etter hvert, sier hun.
– Entreprenørene er opptatt av at det må finnes godt nok mottak for det som sorteres på byggeplass, og at det finnes industripartnere som vil bruke dette som råvarer. Historier som dette er derfor motiverende, og viser at det nytter å sortere og resirkulere, sier Dyrstad Pettersen.
For byggebransjen er det kanskje også spesielt motiverende med returglass, som altså inngår i et produkt som bransjen selv skal benytte i neste omgang, for å isolere nye og rehabiliterte bygg.
Fra glass til isolasjon
Norsk Gjenvinning og Glava Isolasjon samarbeider om resirkulering.
Les mer »
Resirkulerte råvarer
Byggebransjen har klare mål for avfallsreduksjon og CO2-kutt.
Grønnere bransje »
