De planlegger landets mest komplekse sykehusbygg
På Tyholt i Trondheim sitter noen av landets mest erfarne ingeniører innen sykehus- og helsebygg. Bli med på innsiden av et av Norges mest kompetente sykehusmiljøer.
– Vi får innsyn i en fantastisk verden. Gjennom jobben har jeg møtt så mange dedikerte, dyktige mennesker i helsevesenet. Som liten var jeg selv inne på tanken om å bli lege. Jeg er glad jeg valgte ingeniørveien i stedet.
Det sier senioringeniør innen elektro Sverre Johan Gulstad. Rundt ham sitter fem ingeniørkolleger med mangefasetterte fagbakgrunner.
For enkelhets skyld kan vi kalle dem ingeniørenes karkirurger: Det er de som planlegger ventilasjonsanlegg som hindrer tuberkulose fra å spres ut i korridorene på et sykehus, og elektriske anlegg som aldri – aldri – må svikte.
De siste årene har de hatt en finger med i spillet på så og si alle landets sykehus. Referanselisten er nesten utømmelig: St. Olavs hospital, Aker sykehus, Rikshospitalet, Oslo storbylegevakt, Barn- og Ungdomssykehuset i Bergen, Stavanger universitetssykehus, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Drammenssykehuset, Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Tromsø.
Men først: Bli med til stedet det hele startet.
Gjenbesøker historien
Røttene til COWIs sykehusmiljø, leder tilbake til tida da St. Olavs hospital fortsatt het Regionsykehuset i Trondheim (RIT). Tilbake på 60-tallet, hadde det som nå heter COWI sine første sykehusprosjekter her.
I dag skal VVS-ingeniør Kari Solem Aune og prosjektingeniør og farmasøyt Kristian Lund Forsberg, besøke et av de mange anleggene COWI har prosjektert.
– Jeg hadde regien for avdelingen vi nå skal besøke. Dette var det siste bygget som stod ferdig på St. Olavs, i 2013, forteller Kari.
I 6.etasje på Kunnskapssenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim, finner du Avdeling for infeksjonssykdommer. Rommene her er noe av det mest ingeniørfaglig komplekse du kan jobbe med.
Her behandles noen av Midt-Norges mest smittsomme pasienter. Felles for dem er at de bærer på virus og bakterier vi ikke vil skal spres videre.
Fare i lufta
For tiden ligger mange av de sykeste korona-pasientene her. Men her er også magevirus, tuberkulose og andre smittsomme sykdommer.
Det er her man finner helsepersonellet med fullt smittevernutstyr, doble hansker, visir og heldekkende drakter. Alt som svirrer i lufta her, er potensielt farlig. I alle fall innenfor isolatrommets fire vegger.
Torstein Strand er seksjonsleder for sykepleie ved Avdeling for infeksjonssykdommer. Han var blant brukerne som skulle bli hørt da Trøndelag fikk sin første dedikerte infeksjonspost.
– Vi hadde mye møter i starten av prosjektet, hvor vi prøvde å legge frem våre ønsker og behov. Deretter var det arkitektene og ingeniørenes tur til å se om de fikk det til.
Helsepersonellet hadde noen bestemte krav til romtyper, som luftsmitteisolat og enerom, og til utstyr, som dekontaminatorer.
– Jeg er veldig fornøyd. Jeg føler vi ble hørt da vi foreslo endringer.
Ikke uvanlige endringer
Endringer er ikke uvanlig på sykehusprosjekter, forteller Kari. Infeksjonsposten er allerede bygd om etter ferdigstillelse.
– Et sykehus blir aldri ferdig. Derfor må vi bygge fleksibelt. Man bygger gjerne om flere ganger i løpet av byggets levetid. Behandlingsforløpene, behovene og utstyret endrer seg raskt i denne bransjen. Tenk bare på hvor mye operasjonsstuer måtte endres da de begynte med kikkhullsoperasjoner, forteller hun.
Filter som fanger
Vi beveger oss opp til loftet. Her tar seksjonsleder for allmenn teknikk, Morten Uv, oss med inn på sitt aller helligste. En VVS-entusiasts våte drøm.
Hit kommer luften fra luftsmitteisolatene. Hvert rom har et eget aggregat og luftfilter. Her renses lufta for viruset eller bakteriene som herjer innenfor isolatets fire vegger.
Ventilasjonsaggregatet har en tilluftsvifte og to avtrekksvifter, slik at en kan fortsette hvis den andre slutter å funke. Til sist går lufta gjennom et såkalt HEPA-filter.
– Som ingeniører på sykehusprosjekter er først jobben vår å forstå behovene til Torstein nede i avdelingen. Så tar vi tak i Morten og kollegene på teknisk drift, for å sikre at de har det trygt på jobb og at anlegget virker, forteller Kari.
Lokket til å begynne
Farmasøyten Kristian Lund Forsberg er fersk i COWI. Han fikk et godt inntrykk av fagmiljøet etter å ha samarbeidet med Kari på prosjekter i fire år hos sin forrige arbeidsgiver.
– For meg var det et veldig attraktivt miljø, med en høy «standing». Her er det mulig å lære seg innmari mye nytt, sier Kristian.
For ham handlet jobbskiftet om noe større enn det rent faglige.
– De færreste med min bakgrunn, farmasi, er interessert i bygninger. Men gjennom å bidra i konkrete prosjekter, opplever jeg å kunne være med å flytte grenser og utvikle samfunnet. Jeg føler jeg kan være med å gjøre en forskjell.
Derfor jobber de i COWIs sykehusmiljø
To erfarne VVS-nørder. En farmasøyt med spesialisering i radiofarmasi. En digital kløpper. En elektroveteran. En erfaren prosjektleder.
Menneskene i COWIs sykehusfaglige miljø har svært ulik bakgrunn. Her er grunnen til at fem av dem jobber i COWIs sykehusmiljø.
Heidi Ranum, prosjektingeniør VVS
– Jeg kom fra entreprenørsida, og syntes det hørtes spennende ut å være med på rådgivning. Det er utrolig mange kompetente seniorer her. Det er ganske unikt.
Sverre Johan Gulstad, senioringeniør elkraft
– Alle menneskemøtene fascinerer meg – jeg har fått treffe så mange dedikerte, dyktige mennesker og sett avansert medisinsk diagnoseutstyr i bruk. Vi som planlegger sykehus må forstå hvordan helsepersonell jobber. Da får vi innsyn i en fantastisk verden.
Alvin Wehn, prosjektdirektør
– Det beste er å se på fagkompetansen som har bygd seg opp hos oss. Vi får være med i prosessene helt fra tomtevalg og regulering til oppfølging med de som skal drifte anleggene. Jeg trigges av kompleksiteten og å få løse komplekse tekniske forhold.
Kristian Lund Forsberg, seniorspesialist og farmasøyt
– Jeg har helsefaglig utdanning, men er fascinert av teknikk og bygninger. Det er så viktig at bygg og prosesser spiller på lag. Jeg ville bidra til å lage gode bygg som funker for folka som skal bruke byggene i mange tiår.
Kari Solem Aune, senioringeniør
– Konstruksjonsingeniøren vet at heisen ikke kan være i nærheten av MR-maskina på grunn av magnetfeltet den skaper. Elektroingeniøren vet hvor viktig oppetiden er. Branningeniørene vet at du ikke kan ha ordinær rømning ettersom pasientene er sengeliggende.
– At vi har all denne kunnskapen på et sted, gjør det veldig spennende å jobbe her. Uansett hva jeg lurer på, så finner jeg et svar på huset her. Jeg kjenner veldig på styrken i det laget der. Vi får til prosjektene sammen, og har veldig mye fagkompetanse på høyt nivå.
Morten Lekven, prosjektingeniør VVS og BIM-nerd
– Grunnen til at jeg har blitt værende i selskapet, er at jeg har fått lov til å bruke tida mi på de tingene jeg synes er spennende. Sykehusprosjekter gir mye rom for at jeg som jobber med BIM kan drive mye med utvikling.
– Vi pleier å si at sykehus er mer komplekse enn en oljeplattform. Vi kan få jobbe med veldig komplekse prosjekter, langt over det vi noen gang har gjort. Det gir en veldig mestringsfølelse. I tillegg har vi gode seniorer som alltid støtter oss.
Er du deres neste kollega?
Nå søker Kari, Kristian, Sverre, Heidi og Morten – og resten av COWIs sykehusmiljø – flere kolleger. Kanskje er du prosjektleder og liker å holde oversikt over den store og komplekse helheten?
Eller kanskje er du disiplinleder, som brenner for faget dit, og liker å følge opp fagkollegene dine og arbeidet deres gjennom prosjektforløpet?
Eller er du en brennende engasjert fagspesialist, som liker å jobbe i team, utvikle deg selv og faget ditt gjennom prosjekter, og som liker å utvikle trygge og gode løsninger, som bringer sluttbrukere og samfunnet fremover?
Fagmiljøet vårt innenfor sykehusbygg vokser innenfor både VVS, elektro samt bygg og konstruksjon.
Vil du jobbe med COWIs sterke sykehusfaglige miljø?
De søker kolleger over hele landet innen flere fagområder.
Se stillinger her
En digital majestet reiser seg i Stavanger
Bli med på innsiden av ett av COWIs sykehusprosjekter.
Klikk her
