Det beste byggebransjen kan gjøre for klimaet, er å rehabilitere gamle bygg
Det er nødvendig å redusere utslipp av klimagasser med minst 40 prosent innen år 2030. Bygg- og anleggsbransjen står for en god del av disse utslippene, men heldigvis er det mange grep sektoren kan ta for å minske utslipp.
Dette har blant annet Sintef undersøkt ved å gå gjennom hele livsløpet til et bygg, fra fremstilling og transport av materialer, gjennom bruk av selve bygget, til riving. Prosjektene som ble undersøkt tok i bruk flere grep for å redusere utslipp, som å velge materialer med lave utslipp og gode miljødeklarasjoner, bruke kortreiste materialer, lettere konstruksjoner og minimere arealet til byggene.
Ved å sammenligne utslippsanalyser fra slike prosjekter med referanseverdier ut fra byggteknisk forskrift, konkluderte Sintef at de mest ambisiøse prosjektene reduserte utslipp med 22 prosent i snitt. Reduksjonene kan imidlertid bli enda større ved rehabilitering av eksisterende bygg og gjenbruk av materialer.
Det er lett å tro at å renovere er kostbart og komplisert. Prosessen kan imidlertid løses smidig, og det behøver ikke å koste skjorta.
Et godt eksempel på rehabilitering gjort riktig er et hus fra 1933 som står rett utenfor sentrum av Steinkjer. Som gamle hus flest var dette bygget slitt og lite energieffektivt. En ny eier av huset ønsket derfor å utnytte mulighetene som lå i det bygget, og satte i gang med en omfattende rehabilitering. I dag fremstår huset som veldig moderne og energieffektivt. Det lever opp til alle kravene en oppdatert bolig skal ha, spesielt når det gjelder nettopp energiforbruk.
– Kunden vår kjøpte dette gamle huset fra 1933, bygd i gammelt massivtre, og han syntes det var et spennende utgangspunkt for å modernisere det. Problemet var at huset hadde null isolasjon, forteller Jørgen Binde, anleggsleder hos Byggmester Binde, en entreprenør i Steinkjer som er spesialister på å nettopp rehabilitere eksisterende bygg.
Kartlegger hva som trengs av isolasjon
Før Binde kan iverksette med rehabiliteringen, er de behjelpelige med å sette kunden i kontakt med en energirådgiver. En slik rådgiver kan gå gjennom bygget og kartlegge behovet for isolasjon, og optimalisere det, slik at det ikke isoleres mer enn nødvendig.
En energirådgiver er en uavhengig aktør, og halvparten av kostnaden med å benytte seg av slik tjenester kan dekkes av støtteordningen til Enova.
– Rådgiveren gjør opp status, som blir lagret i boligmappen. Så blir det forelagt rapport som vi bruker til å beregne tilbudet vårt. I dette tilfellet ble det foreslått energibesparende tiltak som resulterte i 150.000 kroner i tilskudd fra Enova. Da er det vår jobb å bygge, ut fra det rådgiveren foreslo, forteller Binde.
Det gamle betonggulvet ble meislet ut, og det ble gjort plass til 20 centimeter med isoporplater. Gammel takhøyde på 1,9 meter ble utvidet til 2,3 meter, og den gamle grunnmuren ble også etterisolert på utsiden med 20 centimeter isoporplater og ny drenering.
– Vi har også isolert planken med 20 til 30 cm med isolasjon, og satt opp en ny takkonstruksjon med 35 cm isolasjon. Vi har montert radonsperre og balansert ventilasjon. I tillegg er det satt inn nye vinduer av god kvalitet. Ikke minst har vi montert en bekledning som er lik den opprinnelige. Det er viktig for oss å ta vare på det gamle uttrykket, men å gjøre det moderne og energieffektivt, sier Jørgen Binde.
Blant GLAVA-produktene som ble benyttet er EPS S80 på gulvet og grunnmuren, samt Proff 34 på ytterveggene og yttertaket. Innvendig ble det også kledd med gipsplater i himlinger og vegger.
Store utslippsreduksjoner med rehabilitering
Den kanskje viktigste faktoren for å redusere utslipp er gjenbruk av materialer.
Gjenbruk av grunn og fundamenter, og bærekonstruksjoner bestående av betong og stål, er svært gunstig for klimaet.
– Fordi vi i stor grad gjenbruker de materialene som representerer høye utslipp, er det mest gunstig for klimaet å rehabilitere i stedet for å bygge nytt, sier Sintef-forskeren Marianne Kjendseth Wiik.
Også under produksjonsprosessen er det viktig å gjenbruke mest mulig. GLAVA bruker resirkulert glass i isolasjonen sin, og gips blir knust og gjenbrukt til ny gips. Dette er sirkulær økonomi i praksis, og det utføres i lokale, norske industribedrifter.
Steinkjer-prosjektet tar disse prinsippene i betraktning.
– Det var én leilighet i huset fra før, nå er det blitt to leiligheter. Så her drar vi nytte av det arealet og tomta vi har, og bruker det mer effektivt. Ikke minst unytter vi en tomt som ligger nærme jernbane og sentrum, slik at de som bor i huset kan bruke mer kollektivt og mindre bil. Vi har også vært opptatt av å bruke lokale produkter og sortere avfallet.
– I tillegg kommer også den langsiktige energibesparelsen. Jeg gleder meg til å sette opp Energimerket på huset, som viser at dette er et grønt prosjekt. Det er det som kommer til å være fokuset fremover, sier Jørgen Binde.
Stadig flere får øyne opp for etterisolering
Daglig leder for Byggmester Binde, Kristian Breivik, forteller at dette er et prosjekt som er veldig representativt for det de driver med til vanlig:
– Vi har en god del lignende forespørsler fra kunder, om å bruke det som finnes fra før. Kundene er opptatt av å bevare ting som de er, men møter på utfordringer med for eksempel etterisolering. Mange vurderer ikke etterisolering eller balansert ventilasjon, fordi de er redd for at det vil koste.
– Vi bruker en del tid på å selge det inn, fordi vi vil at produktet skal bli så bra, og så effektivt som mulig, sier Kristian Breivik.
– Vi har drevet med denne typen rehabilitering i 11 år nå, og det har vært vårt hovedgeskjeft. Vi ser helt klart at vi ikke kan bare fortsette å bygge nytt. Vi må ta vare på det gamle. Det er både fornuftig og praktisk å oppgradere eksisterende bygg. Flere og flere, spesielt yngre, er opptatt av bærekraft, og det er noe vi forsøker å levere på hver dag, avslutter daglig leder.
Thomas Nymoen, GLAVAs distriktssjef for Trøndelag Nord, legger til:
– Vi i GLAVA synes det er veldig positivt med bedrifter som Binde, som er engasjert i bærekraft, og som er opptatt av å rehabilitere og energieffektivisere gamle bygg. De er bevisst på at rehabilitering er et tiltak som gir store miljøgevinster både lokalt i Trøndelag og nasjonalt.
