Det skjer en digital revolusjon innen vedlikehold av bygg

Vedlikehold av bygg har vært gjennom en betydelig digitalisering. Fra manuelle prosesser til digitale løsninger med sensorer og skyoppkobling. Utviklingen stopper imidlertid ikke der.

En som har vært med på hele reisen er Torgeir Bolghaug. Han er regionsdirektør for divisjon byggteknologi- og utvikling i GK, og forteller gjerne om sine erfaringer fra bransjen, samt gir et hint om fremtiden:

– Jeg har lang fartstid innen byggautomasjon, og har vært med på overgangen fra en analog og manuell hverdag til en automatisert og digital hverdag. Fra vi på 80-tallet fikk digitale regulatorer og sentrale driftskontrollsystemer (SD-anlegg) med lokal server og videre til skybasert styring, regulering og overvåking. Nå står vi midt i en spennende brytningstid hvor inntoget av IT og digitalisering gir oss «superkrefter» til å ta service og vedlikehold av bygg til neste nivå.

Bruker mye tid på inspeksjoner

Kollega Knut Arne Finsmyr, som jobber som forretningsutvikler i GK, utdyper fort hva Torgeir mener med neste nivå, nemlig tjenesten smart digital driftsstøtte.

– Vi i GK har etter hvert opparbeidet oss 12.000 serviceavtaler hos kundene våre. Disse avtalene kan innebære at vi kommer til en kunde og skifter et filter på et system, eller at vi møter opp med fagarbeidere innen kulde-, ventilasjon- eller automasjonsfaget, og utfører alle de nødvendige tjenester som går på vedlikehold og utbedring.

Han forklarer at erfaringen ofte blir at det er mye sjekkliste-basert service, der det kontrolleres mye.

– Vi har dyktige teknikere som bruker tid på å gjennomgå tekniske systemer på bygg for å finne ut av tilstand og komme med forbedringsforslag.

– Vi begynte å se på hvordan vi kan løse dette mer effektivt, og hvordan vi kan automatisere disse oppgavene. Ved å bruke en teknologi som betegnes som «Fault Detection and Diagnostics», samler vi inn data fra et bygg og analyserer denne.

Betydelig effektivisering av service

Knut Arne sier at løsningen benytter sanntidsdata fra bygget, og overvåker hvordan de tekniske systemene presterer over tid.

– Resultatene viser kun de tilfellene der noe er feil, avvikende eller kan forbedres.

– Vi får faktabasert data og kan fokusere på de få tingene som faktisk ikke fungerer som det skal, forteller Knut Arne.

Trenger ny kompetanse for nye løsninger

Arne Petter Kjøraas er regiondirektør for service. Han setter gjerne den nye løsningen i sammenheng med nye behov hos kundene.

–  Kundene våre etterspør mer teknologi og nye tjenester for å kunne effektivisere drift av byggene. Vi tar i bruk nye teknologier for å øke verdien av de tjenester vi tilbyr. Det betyr samtidig at vi må jobbe med kompetanseheving, og legge til rette for at ansatte kan utvikle seg i takt med de økte behovene.

– Basert på innsikt vi får fra dataene, vil vi ta en mer rådgivende rolle. Vi kaller det for behovsbasert vedlikehold i stedet for kalenderbasert. Vi ønsker å være med å rådgi hva som er mest lønnsomt å utbedre først, sier han.

Nye mennesker for nye behov

Alt dette henger sammen med de nye digitale servicesentrene som etableres hos GK flere steder i Norge. Sentrene skal ivareta tjenesteutøvelsen og ta kundedialogen rundt vedlikehold og service. De skal forklare tilstanden til byggets systemer, være rådgivende om tiltak og forbedringsforlag og håndtere henvendelser som oppstår som konsekvens av tjenesten.

– Vi oppretter sentrene som en frontspiss mot kundene våre. Teknologien og sensorikken er allerede i byggene, kundene trenger ikke å installere noe nytt. Det som er nytt er å skape verdi ut av disse dataene, og hvordan de kan brukes fornuftig, sier Knut Arne.

Som et eksempel viser han et regnestykke:

– Det er ofte en varmegjenvinner på ventilasjonssystemer som skal ta ut varmen av den lufta som transporteres ut av bygget, og tilføre varmen til lufta som skal inn. Hvis det er prosjektert at den kan levere 82 prosent virkningsgrad, og den leverer bare 72 prosent, vil den differansen utgjøre en vesentlig kostnad over tid.

– Det kan systemet finne ut av og fortelle hvilke konsekvenser det gir. Og det er opp til oss å presentere det til kunden slik at det er forståelig, og komme med forslag til hvordan dette kan utbedres.

Merkbare forbedringer

GK har allerede smart digital driftsstøtte-avtaler med blant annet Porsche Center Oslo på Ryen. Der er det i løpet av fire måneder avdekket 18 forskjellige avvik på tekniske systemer, som det er iverksatt tiltak på og utbedret.

Tiltakene har medført en årlig reduksjon i energibruk på hele 175 000 kWh. Omsatt i CO2 blir det 27 tonn.

At tjenesten også kommer ut med målbare konsekvenser av avvik og feil, og effekter av utbedringer, er veldig nyttig for prioritering av hvilke tiltak som skal gjennomføres. Dette gir fordeler ikke bare for lommeboka, men også som dokumentasjon i bærekraftsrapportering.

– Avtalene vi allerede har etablert er veldig godt mottatt, og vi satser på enda bedre oppfølging. De nye servicesentrene skal formidle oppgavene til fagene våre, og vi skal bemanne det med de rette hodene, sier Torgeir Bolghaug.

Det største byggautomasjonsmiljøet i Norge

GK har virksomheter i hele landet, og servicesentrene skal i første omgang etableres i Oslo, Trondheim og Bergen. Det skal ansettes kundeansvarlige, prosjektutviklere, fagspesialister og oppdragsledere.

De nyansatte vil gå inn i Norges største fagmiljø innen teknologi og byggautomasjon. 

– Vi er et selskap med store muligheter for personlig utvikling og videreutdanning, og det er et stort fokus på et godt arbeidsmiljø og trivsel. Vi er opptatt av å spille hverandre gode.

– Ikke minst vil våre nye kolleger få jobbe med den fremste teknologien innen drift av bygg, sier Knut Arne Finsmyr.

– I stedet for å forandre hele organisasjonen vår, oppretter vi nye servicesentre for å fokusere enda bedre på smart digital driftsstøtte. Dette er en setting som krever motiverte mennesker som evner å formidle resultatene til kundene våre, ikke bare teknologi, avslutter han.