Ekstremvær krever nye måter å bygge på. Dette er trendene i bransjen
Klimaet er i endring, og stadig mindre forutsigbart vær preger hverdagen både i Norge og globalt.
Bevisstheten rundt problematikken er økende, og verden må tilpasse seg. En bransje som er nødt til å justere kursen i årene fremover er byggebransjen. Den har lenge vært konservativ, samtidig som den bruker mye ressurser og produserer store mengder avfall.
Økende urbanisering legger press på byggebransjen og miljøet. Det forventes at 70 prosent av menneskene på jorda vil bo i urbane strøk innen år 2050, og det betyr at det trengs bærekraftige bygg og byggeprosesser.
I Norge legger vi også merke til stadig mer ustabilt vær. Spesielt stormer og styrtregn forekommer oftere, og øker i intensitet. Dette har allerede resultert i betydelige skader på bygg og infrastruktur. Ekstremværet krever endringer i måten vi bygger på, fordi dagens bygninger stort sett ikke er dimensjonert for det. Eksisterende byggeforskrifter er ofte basert på eldre klimadata.
– I Weber har vi hatt fokus på ekstremvær de siste 15 årene. Forskningsarbeidet «Klima 2000» om bygningsfysikk, som startet i 2000 og var ferdig i 2007, ble et viktig utgangspunkt for å utvikle fasader som tåler et tøffere klima, forteller Jonas Jalmebrandt, produktsjef for fasade i Weber Norge som utgjør selskapet GLAVA sammen med merkevarene Glava Isolasjon og Gyproc.
Han ser en stadig sterkere oppmerksomhet på løsninger som er tilpasset et varmere og våtere vær. Det resulterer i nye måter å utvikle og bygge på, som disse hovedtrendene:
1. Bedre byggeprosesser
Bærekraft starter før byggingen setter i gang. Det er mer og mer kritisk å optimalisere designfasen ved å bruke digitale modelleringsverktøy, og planlegge med henhold til topografi og materialer som skal brukes. Nøkkelen er å strømlinjeforme alle prosessene underveis, noe som både sparer penger og reduserer karbonavtrykket.
Med å bruke mest mulig prefabrikerte elementer, 3D-printing der det er mulig, og digitale løsninger, er det realistisk å redusere materialbruken under bygging med opptil 15 prosent, i følge en internasjonal undersøkelse gjennomført av Saint-Gobain.
Bestilling av verktøy og tjenester, oppfølging av leveranser og vedlikehold blir også stadig mer digitalisert, og dermed mer miljøvennlig.
2. Mer robuste fasader
– Den største økningen i etterspørsel fra markedet handler om løsninger som er mer robuste. I Weber er det utviklet fasader med 2-trinnstetting for å møte denne trenden. Denne løsningen er ikke uvanlig for fasader som er bygd i tre, som er den vanligste fasadetypen i Norge, men gjelder også for tegl.
– Det gir et sikrere skall og en luftespalte bak, som Goretex ytterst og en lettere fleece som mellomlag, illustrerer Jonas Jalmebrandt.
– Det er en målbevisst satsing på puss på ytterveggkonstruksjoner, ved å lekte ut og legge på plate med puss. Årsaken til denne utviklingen er mer ekstremvær. Behovet er fasader som tåler våtere vær og mer slagregn, det vil si regnvær som ikke bare treffer tak, men også tærer på yttervegg og fasade som horisontalt regn.
En annen konsekvens av klimaendringer er mer sopp og alger på vegg. Det krever riktige materialvalg og bruk av overflatemateriale som minimerer risikoen for algepåvekst. Det er blitt flere viktige detaljer å ta hensyn til for utvikling av en tett og god fasade, forklarer Jonas.
3. Bedre materialer
Moderne byggematerialer sørger for mer bærekraft. En av de tydeligste trendene i Norge er mer utstrakt bruk av tre. Det er allerede oppført flere slike imponerende strukturer rundt om i landet, både store kontorbygg og boligblokker. Å bygge i tre gir lavere CO2-utslipp, og det er et materiale som er lett å resirkulere. Det gir også fordeler som bedre, mer naturlig inneklima. Betong har også sine miljøfordeler, det har lang levetid, krever lite vedlikehold, og tar opp CO2 fra luften. Det å bruke mest mulig prefabrikert betong bidrar til lavere utslipp.
Det er også mulig å gjøre bygninger smartere, med sensorer som kan fortelle når det bør utføres reparasjoner eller andre tiltak som forlenger byggets levetid. Slike løsninger brukes stadig oftere til å justere energiforbruk fortløpende, for eksempel belysning som tilpasser seg byggets aktivitet. Energiforbruket kan også automatisk justeres ut fra strømprisene.
4. Grønnere og bedre tak
Levende planter på takoverflater er en løsning som vokser i popularitet i Norge, og finnes allerede på mange næringsbygg, offentlige bygg og blokker. Det har åpenbare fordeler med tanke på norsk ekstremvær, som kraftige og uventede regnskyll. Sedumtak absorberer over 50 prosent av vannet som faller på takene, noe som reduserer faren for oversvømmelser og flomproblemer.
Samtidig kan grønne tak være behjelpelige til å isolere byggene fra både lave og høye temperaturer, de øker det biologiske mangfoldet og kan brukes til rekreasjonsområder for beboerne. De ser også rett og slett pene og attraktive ut i bymiljøer.
5. Oppgradering av gamle bygg og bedre energistyring
Norge er fullt av bygg som lekker energi, og som ikke brukes optimalt. Disse bør oppgraderes til moderne energistandard, og i Norge utvikles det stadig nye produkter som gjør det enklere. Moderne løsninger for isolering av gamle hus gjør at energiforbruket reduseres, da det er mindre behov for oppvarming av husene. Sikkelig isolasjon gjør også husene mer motstandsdyktige for storm, vindkast og regn.
Et bygg kan gjøres ytterligere energieffektiv ved å blant annet tilkoble boligen til fjernvarmeanlegg, eller til og med installere solceller. Stadig mer energieffektive og smartere boliger er definitivt en byggetrend det vil bli mer av i årene fremover.
6. Sirkulær økonomi
Byggebransjen har en viktig rolle å spille i sirkulær økonomi. Det er svært mye miljøgevinst å hente på resirkulering av betong, og metallkomponenter kan også gjenbrukes i stor grad. Glassruter kan gjenbrukes til isolasjon og andre produkter, og gjenbruk av tre har også potensiale i norske forhold.
Og når bygget nærmer seg slutten av sin levetid, sørger moderne materialer og teknologier for at konstruksjonen er lett å demontere, sortere og gjenbruke. Det å håndtere avfallet riktig er en viktig forutsetning for fungerende sirkulær økonomi. EUs rammedirektiver sier at minst 70 prosent av byggavfall skal gjenvinnes fra år 2020, så det er mye miljøpotensiale å hente.
