God akustikk i klasserommet er ekstremt viktig. Her har du grunnen.
Da barneskoleelevene i Steinkjer møtte etter sommerferien, var det til åpningen av en splitter ny skole. Et moderne praktbygg i massivtre, hvor det er tatt noen ekstra grep for å sikre god akustikk og så optimale lydmessige læringsforhold som mulig.
Akustikk er viktigere enn de fleste av oss tenker på i hverdagen, og i skolen er det ekstra gode grunner til å sikre gode lydforhold.
Hvordan kan barna få god læring på skolen hvis klasserommet gir uheldig gjenklang av støy og summing? Det skyves på stoler og ramles med sekker, og elever overdøver hverandre for å bli hørt.
— I skolen handler god romakustikk om at taletydeligheten skal være god. Lyden fra læreren må være så god at eleven kan lytte uanstrengt. I et rom med dårlig akustikk vil du oppleve at vokalene spiser opp konsonantene. Derfor ønsker vi å lage rom hvor energien i vokalene nærmest tas ut akustisk, fordi det er i konsonantene at taletydeligheten ligger.
Det forteller Tor Gunnar Johnsen, som er rådgiver i Vestfold Audio. Han har lang erfaring med akustisk tilrettelegging på skoler.
— Vi vet at en voksen trenger +6 dB, altså at min stemme må være 6 dB over støynivået i rommet, for å klare å tolke hva jeg sier. For barn opp til 10-12-årsalderen må signal-til-støy-forhold være kanskje +15-16 dB, noen trenger opptil +20 dB. Det betyr at du må ha ekstremt mye bedre lyd fra læreren for at barna skal klare å skille ut talen og gjenkjenne ordene, forklarer Johnsen.
Han får støtte av Halvor Berg, konseptutvikler innen lyd og akustikk i Glava, som sier at støy er en utfordring i mange klasserom:
— Det som skjer hvis eleven sliter med å høre, er at jo mer kognitiv kapasitet hun eller han må bruke på hørselssansen, dess mindre kapasitet er tilgjengelig for å ta til seg kunnskap og informasjon. En skoleelev har et mer begrenset ordforråd enn en voksen. Det gjør at elevene er avhengige av et bedre signal-til-støy-forhold, sier Berg.
Det er krav til akustikken
Med lang etterklang blir lyden værende for lenge i rommet, som støy.
Det er krav om at klasserom maksimalt har 0,5 sekunders etterklang før lyden dør ut. Med lang etterklang blir lyden værende for lenge i rommet, som støy.
— Den vanligste årsaken til dårlig akustikk i klasserom er at det er for mange harde flater. Du har også vertikale flater, som skaper stående bølger, slik at lydbølgene går fram og tilbake fra vegg til vegg og skaper dårligere taleforståelse, sier Johnsen.
Selv om det er krav til etterklangslyd, er det ingen krav om at dette måles før en ny skole tas i bruk. Dessuten velges det ofte minimumsløsninger for å spare penger, som fører til at resultatet ikke blir optimalt.
I Steinkjer har de imidlertid gått litt utover minimumsløsningene. Det skal gi brukerne en bedre hverdag.
Tykke himlingsplater og veggabsorbenter
Egenskapene til en akustisk himling påvirkes av hvor stort areal den dekker og hvor tykke de akustiske platene er. Hvor mye den er senket ned fra dekket har også stor betydning.
—Til Steinkjer skole har vi derfor levert tykke himlingsplater med ekstra bassabsorbenter. I tillegg er det satt opp veggabsorbenter, som gjør at den viktige lyden ikke står og slår fram og tilbake mellom veggene, men går én gang direkte til øret til mottakeren og deretter blir borte, sier Berg.
Dette skal gi elevene i Steinkjer klasserom med lav etterklangslyd og god taletydelighet. Det er imidlertid ikke alle av landets elever som er like heldige.
— Jeg har dessverre møtt på klasserom hvor vi har mer enn ett sekunds etterklangslyd. Det som skjer i slike klasserom, er at direktelyd fra lærer blir maskert av lyden som kommer fra refleksjonene i rommet. Enkelt forklart, kan en tenke seg at dersom læreren skulle si lyden «T», så kan den komme hundrevis av ganger bort til øret ditt, og da blir den utydelig. Hvis klassen har gruppearbeid i et slikt rom, vil lyden fra en gruppe bære bort til de andre, slik at alle hever stemmen for å bli hørt, forklarer Johnsen.
Heldigvis kan klasserom med dårlig akustikk forbedres.
Lærere og elever registrerer at det er slitsomt å være i rommet, uten å forstå hvorfor.
— Vi bytter ofte ut de gamle himlingsplatene med tykkere plater, uten å bytte opphengssystemet. Dette for å øke den lavfrekvente absorpsjonen. Så er det viktig å tenke på veggene, og i hvert fall montere veggabsorbenter på en bakvegg, for å optimalisere taletydeligheten. Disse platene kan fint brukes som oppslagstavler og erstatte den gamle korktavla, sier Berg.
Et tema for få kjenner til
— Mange tror nok at en systemhimling primært er der for å skjule kabler og ventilasjonsrør, men den har en viktig funksjon for akustikken, sier Berg.
Johnsen er enig i at kunnskap og kompetanse om lyd og akustikk kan være en mangelvare:
— Kravene er jo der, men altfor ofte opplever vi at når en ny skole tas i bruk så er ikke rommene gode nok. Kanskje er det valgt litt enkle løsninger for å spare penger, eller det er estetikken som har vært styrende, for eksempel ved at det er moderne og stilige betongvegger. Lærere og elever registrerer at det er slitsomt å være i rommet, uten å forstå hvorfor, sier Johnsen.
— Jeg har vært ute i barnehager hvor de har satt opp akustiske plater, men gjort det mye verre ved å bruke feil type plater eller bare limt dem rett i et betongtak, slik at konsonantene blir dempet, men vokalene går rett gjennom platene og blir sendt tilbake i rommet, sier han.
Berg og Johnsen er opptatt av støynivået er helt avgjørende i klasserommet. Jo mindre etterklang, dess lavere blir støynivået fordi du blir kvitt lyden fortere. Godt lydmiljø vil gagne alle elevene, og er spesielt god hjelp for elever med ADHD, konsentrasjonssvikt, dysleksi, hørselsproblemer og fremmedspråklige. Lærerne vil også oppleve stor forskjell med tanke på stemmebruk. Dessverre er det mange lærere som sliter ut stemmen i klasserom som ikke er godt tilrettelagt for undervisning.
— Uten støy er det mange som klarer seg godt, men så fort du påfører støy i form av snakking fra medelever, støy fra ventilasjonsanlegg og skyving av stoler, blir det vanskelig læringsmiljø for den hørselshemmede, den med ADHD osv. Dette temaet er det dessverre altfor få som kjenner til, avslutter Johnsen.
