Jernbanens egen eiendomskjempe
Den norske jernbanen rår over enorme arealer. I porteføljen finner vi blant annet Norges lengste tomt, en 5000 kilometer lange togtrasé. Knyttet til de 337 stasjonene og de mange serviceanleggene og godsterminalene, er det også store arealer som plattformer, stasjonsbygg, verksteder, hensettingsområder og parkeringsplasser. I tillegg finnes det flere uutnyttede tomter, for eksempel nedlagte godshåndteringsområder.
Mange av disse uutviklede tomtene er spesielt attraktive fordi de ligger sentralt i byer eller tettsteder. Barcode-området og Schweigaards gate i Oslo var nettopp slike godshåndteringsområder. Nå er store deler av disse områdene utviklet til effektive og livlige nærings- og boligområder, tett knyttet til Norges største kollektiv-knutepunkt, Oslo S.
Bak disse utviklingsprosjektene står et av Norges største eiendomsselskap, Bane NOR Eiendom. Selskapet forvalter og utvikler all jernbaneeiendom i Norge.
– Mye av grunnlaget for eiendomsutviklingsvirksomheten vår er at godshåndteringen ble flyttet vekk fra togstasjonene. Dette frigjorte arealet bruker vi til å utvikle nytt byliv som kommer både innbyggerne og de reisende til gode. Samtidig går overskuddet vårt til Bane NOR og er med på å finansiere mer og bedre jernbane, sier Morten Austestad, utviklingsdirektør i Bane NOR Eiendom.
Et bedre byliv
– I alle knutepunktprosjektene våre er vi opptatt av å utvikle området slik at det fungerer best mulig for de reisende. For eksempel skal overgangen til andre transportmidler gå enkelt og smidig. Samtidig jobber vi for å fylle det samme knutepunktet med aktivitet og tjenester. Barcode er et godt eksempel. Der er det høy tetthet av kontorarbeidsplasser, boliger og utadrettet næringsvirksomhet. Nærheten til Oslo S gjør det enkelt og effektivt for alle å reise kollektivt, sier han.
Bane NOR Eiendom er med på hele prosessen med å utvikle sine tomter, fra idéutvikling, regulering og prosjektering, til bygging og salg.
– Gjennom dette bidrar vi til en god og bærekraftig byutvikling. Og bærekraftig byutvikling er mer enn profitt, det handler om å lage gode løsninger for alle dem som bor, jobber og ferdes der. Vi er opptatt av å bygge miljøvennlige bygg, og benytter bestandige materialer som sikrer at bygget blir stående lenge. Like viktig er det at vi bygger fleksibelt slik at bygget kan endres etterhvert som det kommer nye arbeids- eller boformer, sier Austestad
At Bane NOR Eiendom bidrar til by- og stedsutvikling, får innbyggerne i Drammen snart erfare. Rett ved stasjonen utvikler eiendomsselskapet for tiden et moderne konferansehotell og et ti etasjers kontorbygg som gir grunnlag både for effektive reiser og et moderne byliv.
Jernbaneutbyggingen som en «motor»
Bane NOR Eiendom har også en viktig rolle når de store jernbaneutbyggingsprosjektene gjennomføres. Et eksempel er InterCity-prosjektet, der toglinjene fra Lillehammer i nord til Halden og Skien i sør utvides til dobbeltspor og gjennomgår solide oppgraderinger for å legge til rette for høyere hastighet og bedre frekvens for de reisende.
Parallelt med jernbaneutbyggingen jobber Bane NOR Eiendom med å planlegge hvordan byene som blir berørt av utbyggingen, kan bruke denne som en «motor» for å få til lenge ønsket byutvikling. I Moss er selskapet, i samarbeid med kommunen, i gang med å planlegge hvordan et område på mellom 160 000 og 260 000 kvadratmeter best kan utvikles.
– Med en fortetning rundt jernbanestasjonen, kan byen åpnes mot vannet, sier Austestad.
Grønt høyhus på toppen av Oslo S
Norges desidert mest sentrale, største og viktigste kollektivknutepunkt, Oslo S, skal i årene framover forbedres og tilrettelegges for mange flere reisende. Bane NOR Eiendom har nylig lansert første trinn i videreutviklingen av stasjonsområdet; et nytt høyhus rett ved siden av dagens stasjonsbygg, over dagens Flytoget-terminal.
Utviklingsprosjektet har fått navnet «Nordisk lys». For tiden etableres premissene for bygget, slik at reguleringsarbeidet kan starte. Det er ikke avklart akkurat hvordan bygget blir seende ut, men de foreløpige skissene viser et tårn på 29 etasjer, med omtrent samme høyde som Postgirobygget og Oslo Plaza,
– Vi trenger slike sentrale næringsbygg for å nå nullvekstmålet satt av myndighetene, om at veksten i persontransport skal dekkes av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Ved å etablere flere arbeidsplasser og boliger ved knutepunktene, vil flere reise kollektivt. A bygge tett og høyt ved knutepunkt er faktisk det som bidrar aller mest til miljøet. For med det legger vi til rette for at folk kan bo, jobbe og leve uten å være avhengig av bil. Samtidig må det etableres hyggelige serveringssteder og butikker på gateplan, for å få et aktivt byliv, sier Austestad.
– De sentrale stasjonene må også regelmessig videreutvikles. Et eksempel er den fredede Østbanehallen rett ved Oslo S, som vi totalrenoverte for et par år siden. Gjennom dette prosjektet fikk landets mest sentrale knutepunkt et flunkende nytt hotell og flere nye spisesteder. Østbanehallen har kort og godt blitt et nytt, trivelig samlingssted både for Oslos innbyggere og de reisende, sier Austestad.
