Har du sagd feil hele livet?
Et sagblad er ikke bare et sagblad. Vi skjønner det når vi skal sage ved eller felle trær, men av en eller annen grunn har vi med å glemme det når vi skal kutte i plast, metall, og MDF-plater.
– Mange tenker at det er bare å plukke seg et blad med mange små og fine tenner, så er de klare til å skjære metall. Noen tenker også at det som funker på stål også er fint til aluminium eller plast. Ikke minst er det mange som bruker blad av karbonstål eller bimetall til å kutte i stendere og bjelker, selv om de vet at det står herdede skruer inni treverket, sier Svend Meyer-Lund, butikksjef på TOOLS i Skien.
– Det som skjer da er at de kutter en 5-6 snitt, og så skylder de på «dårlig blad» når den slutter å fungere. Det blir nesten litt som å bruke en glasshammer til å slå inn spiker, og skylde på at hammeren er dårlig når det går som det må gå, humrer han.
Velg riktig skjæremateriale til det du skal kutte i
Hvis du vil spare både kropp, tid og penger er det greit å minne om noen forkortelser som gjelder når vi snakker om sagblader. HCS, BIM, HSS og TCT forteller hva slags materiale bladet eller tennene er laget av – om det er henholdsvis karbonstål, bimetall, høyhastighetsstål eller hardmetall.
– Bimetall er det mange som har et godt forhold til, uansett om det er snakk om stikk- eller bajonettsag. Da har du tenner i HSS-stål som gir gode skjæreevner i både jern, aluminium, mykt stål og treplater. Disse bladene har selv et mykere stål i ryggen, som gjør dem mer fleksible og holdbare, forklarer Meyer-Lund.
– Rene HSS-blader finner du mest til stikksag, og er en del stivere igjen. Det trengs hvis du for eksempel skal skjære i sandwichplater, som er det HSS-bladene er laget for. Så har du TCT, altså det vi pleide å kalle hardmetall, som fungerer bra i alt fra plast og treverk til støpejern og rustfritt stål. Skal du ha rivningsblad til bajonettsagen din, da skal du se etter TCT-blader, sier butikksjefen.
Dersom du stort sett skal sage i treverk eller plater av trestoff, som MDF, sponplater eller kryssfiner – og du ikke skal kutte gjennom skruer og spiker – er det både best og billigst å bruke et HCS-blad. Stålet i disse er en del mykere, men det gjør også at tennene kan slipes skarpere, slik at de glir bedre gjennom tre og og platematerialer. Formen på tennene i et HCS-blad er også gjerne tilpasset skjæring i forskjellige typer treverk. Alt i alt gjør det at du kan få veldig rene snitt på plater som skal være synlige, eller komme veldig fort gjennom stendere som bare skal inn i reisverk.
Se bajonettsagblader hos TOOLS »
Riktige tenner gir bedre snitt
Hvis du først har valgt riktig materiale til det du skal kutte i blir det mye enklere å velge riktige tenner. Neste spørsmål er nemlig kort og godt hva slags snitt du har tenkt å skjære.
– Mange tenker at så lenge du har mange nok tenner per tomme, altså TPI, får du rene og pene snitt, men så enkelt er det nok ikke. Det finnes veldig mange forskjellige tannprofiler til forskjellige bruksområder også, og om man bruker et minutt ekstra på å velge riktig i butikken sparer man seg mye penger og hodepine, fastslår Meyer-Lund.
Ta for eksempel HCS-blader. De er laget for å skjære i relativt myke materialer, som tre og plast. Skal du ha rette, raske snitt i platemateriale? Da kan du gå for progressiv tanning, altså at det er et høyere antall tenner per tomme – TPI – innerst på bladet enn lengre ut. Er det viktigere å unngå synlig utflising burde du gå for et blad med omvendt tanning.
– Slik er det med alle typer blader. Hvis du skal skjære deg gjennom porøse steinblokker er et grovtannet TCT-blad nøkkelen, fordi de grove tennene gjør at du får unna alt støvet som oppstår. Det finnes også blader som er «pulverbelagte» med hardmetall eller diamant, som brukes til å slipe seg gjennom materialer som fliser, glass og støpejern.
Varmen er det største problemet
Hvis du bruker et sagblad av riktig materiale til det du skal kutte, og tennene passer til snittene du trenger, er veldig mye gjort. Det er likevel én feil som stadig skaper problemer for håndverkere, uansett om de er helt ferske eller aldri så erfarne.
– De lager for mye varme. Det er varmen som skaper de største problemene når det sages, og det gjelder for alle typer blader. Skal du ta ned en vegg med bajonettsaga gidder du som regel ikke å gi halv gass; da drar du på, sager gjennom, og blir ferdig. Problemet er at da er det sagbladet du har brukt også ferdig. Et blad som normalt ville holdt til mange titalls snitt er plutselig bare godt nok for en liten håndfull, så tiden du tror du sparer på å kjøre på med full fart ryker fort ut igjen på å sette seg fast, bytte blader og kjøre til butikken senere, påpeker butikksjefen.
– Kjøper du ti ganger så mange blader som du trenger blir det også dyrt i lengden.
Det enkleste er å tenke seg en helt vanlig MDF-plate: Hvis du sager gjennom på full fart pakkes tennene på bladet med spon, og bladet sliter med å få tak. Sponet som sitter mellom tennene blir dyttet frem og tilbake i full fart, og friksjonen stiger. Temperaturen på sagbladet kan fort komme opp i flere hundre varmegrader, og metallet i tennene blir sløvt.
– Når du har lyst til å forme metall varmer du det jo opp. Hvis du da varmer opp tenner som allerede er skarpslipte, og fortsetter å presse på, blir de jo avrundet i stedet for skarpe. Dette gjelder egentlig for all slags tilbehør, enten det er bor eller sagblader, men er ekstra lett å se på sagene, sier Meyer-Lund.
– Det er bedre å spørre enn å gjette
Uansett hva du skal sage i er altså det viktigste tipset å ikke sage for fort. Du kan også bruke forskjellige kjøleløsninger, eller ta pauser mellom snittene, for å kjøle ned bladet. Dernest hjelper det mye på både tidsbruk, økonomi og ergonomi at du har riktig type blad, med riktig type tenner og riktig antall TPI.
– Du vet jo som regel hva du skal kutte i, og da kan vi finne ut hvilket blad du trenger. Hvis du lurer på noe kan du også alltid spørre oss i butikken, eller ta en titt på guidene fra Luna som vi har hengt opp ved siden av tilbehøret. Hvis det er noe vi ikke vet, og som ikke står der, vet vi hvor vi skal slå opp, slår TOOLS-eksperten fast.
– Det koster deg bare et par minutter mens du er innom butikken, og til gjengjeld kommer du nærmere et godt resultat. Jeg skal ikke si at du garantert får et perfekt resultat, for det krever en del av din egen kunnskap og erfaring også, men det blir bedre, sier han smilende.
Finn din TOOLS-butikk
Du finner TOOLS på 60 steder i hele Norge. Sjekk din nærmeste butikk her:
Finn din butikk »