_logo.svg.png){kind=logo}
Slik tenkte Atea da de bygget Norges smarteste bygg
Ikke mange vet at Stavanger lufthavn Sola var Norges aller første sivile flyplass, og er i dag den tredje største flyplassen i landet. Men i motsetning til de fleste andre norske flyplasser med mye trafikk både innenlands og til utlandet, skiller Sola seg ut med den betydelige helikoptertrafikken til Nordsjøen.
Det er kanskje derfor ikke så rart at et av verdens mest nyskapende og smarteste kontorbygg ligger tett inntil flyplassens rullebane.
– Da vi fant ut at Atea trengte et nytt bygg i Stavanger, måtte vi velge mellom å flytte inn i et eksisterende sted, eller å bygge nytt. Å bygge nytt i sentrum av Stavanger er umulig, så valget falt derfor på Sola. På denne måten er vi ekstremt nær flyplassen, samtidig som vi ligger sentralt til midt mellom Stavanger, Sandnes, Sola og de andre kommunene i regionen, forteller Espen Riska, direktør i Atea Stavanger.
Smartbygg tilpasset flymotorer
Bygget skulle imidlertid ikke bare bli nytt og fint. Det skulle også bli så høyteknologisk og smart som mulig, og da var det viktig for Atea å kunne involvere seg og påvirke prosessen tidlig.
– Vi fikk være med i prosjekteringen av bygget helt fra starten av. En liten utfordring dukket opp underveis da Avinor ønsket å endre formen på bygget: Utbygger måtte foreta vind- og turbulensutregninger, og fant ut at bygget må ha runde hjørner. Så vi ble litt forsinket, men bygget ble endelig åpnet i oktober, forteller Espen Riska.
– Grunnen til at vi ville ha et såpass smart bygg var at vi selv ville teste hvordan hverdagen er i en slik løsning. Dette er løsninger og tjenester vi skal levere til kundene våre, og vi ønsker derfor å vite hvordan de fungerer i praksis. Det er også på mange måter et utstillingsvindu for kundene våre, for byggebransjen og for politikere, sier han.
Direktøren viser til tre prinsipper som ligger til grunn for hvordan bygget ble utviklet:
– Det første er bærekraft. Det er viktig å ta miljøhensyn når man snakker om smarte løsninger. Det andre er demokrati. Rett og slett folks muligheter til å påvirke sin egen arbeidshverdag. Og det tredje er velferd - hvor bra de ansatte føler seg i bygget. I utgangspunktet har ikke disse prinsippene så mye med teknologi å gjøre, men målene er mye lettere å nå med hjelp av teknologi.
Smartbygg for smartere drift
Espen Riska har mange ideer rundt hvordan disse målene kan nås ved å jobbe i et smart bygg. For å få til bærekraft kan man for eksempel veie maten som kommer inn i kantina, for så å veie avfallet etterpå. På denne måten kan man finne ut hvor mye av maten som spises og hvor effektivt den brukes.
Smart forbruk av strøm og ladestasjoner for el-biler er også viktig. Velferd handler om å ha det behagelig på jobb, kjenne at støyen er dempet, slik at det er lettere å jobbe sammen. Apper og sensorer kan sørge for at de ansatte kan tilpasse lysene eller pultene til å fungere med deres behov.
Rent teknologisk har bygget en lang rekke nyskapende, høyteknologiske aspekter ved seg. Hovedsensorene sitter i taket. Annethvert lysrør i taket har sensorer, og disse måler blant annet luftkvalitet, når noen går inn eller ut av rommene, eller hvor mange mennesker det er i rommet. Wifi-infrastrukturen kan også telle hvor mange som befinner seg i bygget via deres smartmobiler.
Det kommer også muligheter for å bruke en app for å stille inn lyset, bestille overtidsmat, booke lading av el-bil, sjekke parkeringsplasser og lignende. Samtidig vil kokkene i kantina kunne gjøre en vurdering på hvor mange som er i bygget, og tilpasse mengden mat for å unngå matsløseri.
Automatisert arbeidshverdag
Sensorer i pultene vil kunne skjønne om de er i bruk, og systemet vil kunne vurdere om visse rom kan for eksempel stenges ned for å spare energi, hvis de ikke brukes spesielt ofte. Møter som trekker til seg færre mennesker enn forventet vil kunne automatisk flyttes til mindre møterom.
– Elementer som lys og ventilasjon styrer seg selv for det meste, og i det åpne uteområdet har vi montert smarte RGB-lys. De gir en dagslys-følelse, slik at det føles som om man er ute, selv om man sitter inne hele dagen. Disse lysene kan også endres til en hvilken som helst farge, forteller Espen Riska.
Mesteparten av den faktiske infrastrukturen, som nettverk og ventilasjon, er montert i gulvene. Ventilasjonen går fritt under datagulvet, mens kabling og nettverksutstyr er montert løst under gulv, for lett tilkobling til fremtidige løsninger.
– Ikke minst har vi et isolert strømanlegg, som på sikt skal kunne dele og fordele strøm med andre bygninger som mest trolig kommer i nærheten. På denne måten vil vi ha minimalt med strømtap. Når de nye byggene kommer, vil vi få et slags microgrid. Om vi skulle fått et hotell som nabo, for eksempel, ville det brukt strøm på en helt annen måte enn et næringsbygg, sier direktøren.
Stor interesse for smartbygget på Sola
Selv om ikke alle de smarte elementene av smartbygget til Atea er helt ferdige, har det ikke manglet på interesse fra omverdenen. Espen Riska forteller at byggebransjen ofte tenker ganske tradisjonelt. I dag er arbeidsflyten annerledes, og de ansatte har helt andre behov enn for 20 år siden.
– Vi har derfor forsøkt å vise både byggebransjen og politikere hvordan et smart bygg kan fremstå, og hvordan det kan gjøre livet til de ansatte bedre, samtidig som man ivaretar miljøet. Vi har mye kompetanse på infrastruktursiden, og et bygg som dette er helt avhengig av digital grunnmur i bånn. Når vi får besøkende som vil se på bygget, kan vi vise dem hvordan all denne kompetansen kan benyttes i praksis, samtidig som vi har et velfungerende og moderne kontorbygg å vise frem, forteller Espen Riska.
Det er gjerne kommuner rundt om i Norge som har et stort ønske om å investere i smarte løsninger, ikke minst har Stavanger vært tidlig ute med å ta i bruk sensorer i bybildet, og det har ført til at Atea har hatt mange samtaler med kommunale partnere.
Espen Riska ser heller ikke bort fra at oljesektoren i regionen kan være interessante kunder og samarbeidspartnere innenfor SmartX-segmentet - det er en bransje som har vært tidlig ute med å bruke sensorer, og den går for tiden gjennom mange sammenslåinger. Det kan igjen føre til at det er behov for nye, smarte kontorlokaler. Uansett er det ingen tvil om at interessen er stor.
