Denne norske Formelbilen har gjort det stort i Europa. Det er én god grunn til det

Norge har kanskje ikke verdens fremste bilindustri, men det bygges faktisk unike kjøretøy her til lands som gjør det skarpt i konkurranse mot nasjoner nedover Europa. Mange av oss har for eksempel kanskje ikke fått med oss at studenter på NTNU bygger en racerbil hvert eneste år, som konkurrerer mot tilsvarende biler fra andre universiteter og høyskoler fra andre europeiske land. Teamet heter Revolve NTNU.

Ikke nok med det, i år kapret den trønderske bilen femteplassen av cirka 70 lag.

– Vi er rundt 60 studenter som hvert år designer og produserer en elektrisk racerbil helt fra scratch. Denne tar vi med på konkurranser rundt omkring i Europa. Nå i sommer har vi vært i Ungarn, Tyskland og Nederland og konkurrert der. Vi konkurrerer mot flere hundre andre universiteter som gjør det samme, forteller Håkon Liverud, sjefsingeniør for elektronikk i prosjektet.

Konkurransen heter Formula Student, den arrangeres av Institution of Mechanical Engineers og er verdens største ingeniørkonkurranse for studenter innen motorsport.

En ny start hvert eneste år

NTNU-studentene har bygget en ny bil i året siden 2012, og den siste tiden har de laget bilen i to versjoner, en med fører og én som er førerløs. Årets bil stiller imidlertid i begge kategorier, både med fører og selvkjørende.

– Dette er litt som Formel 1. Vi forholder oss til et veldig spesifikt regelverk når det gjelder bilene, men samtidig er det ganske åpent hvordan man går frem, slik at bilene likevel blir ganske forskjellige.

– Vi kom nettopp hjem fra Tyskland, der vi kom på en femteplass totalt. Det er veldig gøy at vi klarer å konkurrere mot nettopp Tyskland der hver eneste høyskole har et eget lag. Vi konkurrerer i verdenstoppen selv om vi har lite bilindustri i Norge, sier Håkon.

Avanserte utfordringer

Han forteller at konkurransen består av flere såkalte dynamiske og statiske kategorier. Blant de statiske er «engineering design», der man forklarer dommerne fra Formel 1 og bilindustri om valgene som er gjort og hvordan bilen er designet. Det skal også presenteres en hypotetisk forretningsidé, og det er oppgaver som går på kostnadene ved prosjektet.

– På den sistnevnte oppgaven lagde vi en gigantisk «bill of materials» med alle delene, ned til hver minste bolt. Så måtte vi forklare mye av valgene vi hadde gjort, forklarer Håkon Liverud.

Videre kommer de dynamiske konkurransene. De består av akselerasjon, der man kjører rett frem så fort som mulig. Deretter kommer såkalte skid-pads, som er en åttetall-bane, og en bane med en rekke krappe svinger. Det kjøres også endurance-løp som er 22 kilometer langt, og akselerasjon- og skid-pad-kjøring uten fører, med bruk av LiDAR.

– Alt dette samles opp til en total poengsum. Vi har fire i teamet som er sjåfører, og de bruker hele året på å trene på simulator og lese teori, sier Håkon.

Avhengig av standarder

Det er altså åpenbart at årets bil er en suksess, og at det er et svært dyktig team som står bak. Men det er ett element som studentene ikke ville klart seg uten, og det er standarder:

– Vi bruker standarder i veldig mye av det vi designer. Det er en veldig stor fordel med tanke på at vi bygger en helt ny bil hvert år. Tid er kanskje den viktigste ressursen vi har. Det er tiden alt må planlegges etter, for å få til alt i løpet av året. Så vi bruker standarder for å slippe å gjenoppfinne hjulet på nytt hver gang. Det gjør at vi sparer masse verdifull tid, forklarer Håkon.

Han sier også at de nødvendige standarder sørger for kvalitet i alle ledd. Så de bidrar til både tidsbesparelse og kvalitetssikring.

– I tillegg er en av måtene å kvalifisere seg på en quiz der vi blir testet i tunge ingeniørspørsmål. Der er standardene er god læringsressurs. Vi bruker mye tid på å lese standardene og finne svarene der. Det er en ganske kritisk del av det vi gjør gjennom året, forteller Håkon.

Utallige standarder er brukt i prosjektet, men ett konkret eksempel er ISO 11898-serien, som omhandler Road vehicles — Controller area network (CAN). Standarden brukes til å koble opp og programmere CAN-bussen som kretskortene i bilen bruker for å snakke sammen.

– Standarder brukes virkelig i alle felter vi har. Vi har et ekstremt tverrfaglig team, det involverer mekanikk, elektronikk, prosjektledelse, økonomi, og mye annet. Vi bruker standarder for hvilke bolter som skal være med, simulere veiprofiler, varselsklistremerker, eller for oppkobling og programmering av CAN-busen, sier han.

Med femteplassen i boks kan Håkon Liverud og resten av teamet gå videre med studiene, mens neste års bilprosjekt allerede er under planlegging på universitetet.

– Et nytt styre er på plass, og de har faktisk akkurat nå en stand på NTNU der de prøver å rekruttere til neste år, avslutter han.

Nettbasert tilgang

Med et abonnement får du en enkel nettbasert tilgang til standarder, og du er garantert å alltid ha siste utgave tilgjengelig.

Få tilgang

Skoler og studenter

Det skal være enkelt å bruke standarder i undervisningen, og vi tilbyr gode løsninger for skoler og studenter.

Få tilgang

Hvem er Standard Norge?

Standard Norge er den ledende aktøren på nasjonal og internasjonal standardisering i Norge, og utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet.

Lær mer