Kanskje den smarteste ladeløsningen for elbiler til nå
Behovet for ladestasjoner for elbil er stort. Ikke bare for lynladere, men også for gode destinasjonsladere der bilene skal stå parkert en stund.
Elektrifisering setter imidlertid strømnettet vårt under press, og netteiernes virkemiddel for å holde belastningen nede er effektprising.
– Den største utfordringen med å lage et lønnsomt ladeanlegg for elbil i Norge er effekttariffen. Hadde vi kjørt den strømmen vi trenger til bilene direkte ut fra strømnettet ville vi ha fått effekttopper som hadde kostet skjorta.
Det sier Oscar Floor. Han har ledet prosjektet med å få på plass det som antakelig er Norges smarteste anlegg for destinasjonslading ved Inspiria Science Center i Sarpsborg. Der står 32 flunkende nye elbilladere nå klar til bruk for de besøkende.
– Hele hemmeligheten med å få et slikt prosjekt lønnsomt er «peak shaving». Måten å barbere ned effekttoppene er med batteri, slik vi har gjort her, forklarer han.
Nettstrøm, solceller og batteri
Det er Solcellespesialisten som har satt opp anlegget. De har lang erfaring med samkjøring av energiproduksjon og energilagring, som er et felt i rivende utvikling.
– Her har vi satt opp et komplett mikronett som er koblet mot hovedtavlen til Inspiria. Det består av solcelleanlegg og et stort LiFePO-batteri som er plassert i en spesiallaget kontainer sammen med all annen elektronikk, sier administrerende direktør Carl Christian Strømberg.
På taket over ladepunktene er det installert 44,1 kWp med solceller, og rett ved siden av står kontaineren med batteriet. Her lagres opptil 500 kWh med sol- og nettstrøm, dermed reduserer belastningen på både strømnettet og budsjettposten til strøm og nettleie for Inspiria.
– Det er 250 kW tilgjengelig fra bygget her, og batteriløsningen gjør det mulig å levere ytterligere 250 kW ut til elbilladerne, forklarer Strømberg.
Prosjektleder Floor forteller at de tekniske løsningene og dimensjoneringen av anlegget har vært krevende.
– Vi vet jo ikke hvor mange som kommer og lader. Men vi brukte målinger fra åtte tidligere ladestolper som utgangspunkt for simuleringer av effektbehovet, og fant slik ut hvor mye solceller og hvor stort batteri vi trengte, sier han.
Kunstig intelligens styrer ladingen
Ved ankomst betaler sjåføren for parkeringen og angir parkeringstid. Dermed kan anlegget prioritere både rekkefølge og ladeeffekt for alle ladepunktene.
– La oss si at det kommer 30 biler og plugger inn. Da kan vi kanskje ikke levere 22 kW til alle, men anlegget gjør en beregning av hvor mye de kan få utfra hvor lenge de skal stå parkert. Det er den intelligente planleggingen som er nøkkelen her, sier Floor.
En bil som skal stå over natten kan altså vente litt eller akseptere lavere ladeeffekt, mens en bil som ankommer med bare 15 prosent på batteriet og skal stå bare to timer kan få prioritet på lading.
– Vi har altså et system som bygger på kunstig intelligens og lager en lademodell. Vi har definert regler for ulike scenarioer, og den første regelen som er satt opp er en peak i forhold til tariffen. Er det lite effekt fra solcellene og batteriet er tomt, har vi en grense for hvor mye vi trekker fra strømnettet og fordeler dette ut på bilene, forklarer han.
Kunnskapsformidling er viktig
Selv om den tekniske målsetningen er peak shaving, er det også andre sentrale målsetninger ved prosjektet. Som regionalt vitensenter og utdanningsinstitusjon er kunnskapsformidling helt sentralt for Inspiria.
– Mange elbileiere kan ikke så mye om strøm, så her skal du kunne lære om hva som egentlig skjer. Hvis bilen din kan ta imot 22 kW og du bare får 3,5 kW, så gir vi en forklaring på det i en begripelig form som folk forstår, sier Floor.
Ute ved anlegget kommer det derfor en informasjonskiosk hvor dataene fra batterikontaineren kan deles med publikum. Både værdata, soldata og strømdata skal hentes ut og gjøres presentabel for publikum.
– Barn og unge som kommer inn på undervisningsopplegg er en viktig målgruppe. Derfor har vi laget utdanningsprogrammer som inkluderer ladeanlegget, slik at de kan se hvordan det fungerer i praksis. For eksempel at ladeeffekten på batteriet gikk ned fordi det kom en sky som kastet skygge på solcellene, sier han.
Charge Court: «Lad og bad»
Anlegget representerer en helt ny forretningsmodell, en slags lokal markedsplass for energi og andre tjenester. Anlegget har derfor fått navnet Inspiria Charge Court, inspirert av konseptet Food Court.
Inspiria kan kombinere flere ladeoperatører i en og samme stolpe, hvor lading kan kombineres med andre produkter. Et eksempel er «Lad og bad», der du betaler for parkering, lading og inngang til badeanlegget like ved i ett og samme produkt. Det skal også komme en såkalt vehicle-to-grid-løsning, hvor du kan selge strøm fra egen elbil til anlegget — hvis du har en bil som støtter det.
– Det primære målet for brukeren er å gjøre noe annet enn å lade. For Inspiria er det kanskje ikke viktig å tjene penger på selve ladingen, men vi har indirekte nytte av ladeparken når vi får formidlet kunnskap til de som bruker den når de besøker oss, sier Floor.
Nå skal partene i prosjektet samle kunnskap om den faktiske driften av anlegget. Erfaringene vil være interessante for alle som skal etablere tilsvarende anlegg for destinasjonslading i årene som kommer.
– Dette er et forbildeprosjekt som kan leveres andre steder også. Kombinasjonen av solstrøm og energilagring er effektivt for å barbere ned kostbare effekttopper, samtidig som det også avlaster strømnettet, sier Strømberg i Solcellespesialisten.
– Det er jo ikke helt hyllevare enda, men jeg tror ikke det vil gå så mange år før hvem som helst kan bestille et slikt anlegg. Men det er takket være erfaringene vi gjør i prosjekter som dette. Partene i prosjektet har lært veldig mye om hvordan vi setter sammen et slikt anlegg, avslutter Floor.
Vil du jobbe med oss?
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
