Dette er den ukjente faktoren som kan gjøre batterianlegg lønnsomme i Norge

Den vanligste målsettingen når det installeres batterianlegg sammen med solcelleanlegg er såkalt peak shaving. Men batteriene har flere interessante funksjoner enn bare det.

Hos Solcellespesialisten merker de at interessen for både solcelleanlegg og batterianlegg er økende. Begge deler har blitt mer lønnsomt i takt med de økte strømprisene.

Ulrik Rør, som er seniorrådgiver i Solcellespesialisten, forklarer at peak shaving, der batteriet bidrar til å barbere ned effekttoppene, begynner å bli godt kjent. Men batterier kan også gjøre det mulig å ta ut mer effekt i perioder, mer enn det strømnettet kan levere til bygget, for eksempel til et ladeanlegg.

Begge deler var blant målsetningene for batterianlegget da Solcellespesialisten leverte elbilladeanlegg og solcelleanlegg ved Inspiria i Grålum.

– Men det er også en mindre kjent faktor som bør inngå i lønnsomhetsberegningene, nemlig reservemarkedet til Statnett, sier han.

Statnett har nemlig behov for å leie kapasitet fra slike batterier for balansering av strømnettet, og i det som kalles reservemarkedet kan batterianlegg levere det som kalles fast frequency reserves, FFR.

– Vi har eksempler på batterianlegg hvor det forventes en inntekt på 1,5 millioner per megawatt batterikapasitet, der reservemarkedet er den mest vesentlige inntektskilden, sier Morten Schøyen i Pixii AS, som er underleverandør til Solcellespesialisten.

– FFR kan være det som gjør batterier lønnsomme. Lønnsomheten i batterier har økt vesentlig i takt med strømprisene. Ved å utnytte batteriene til arbitrage, altså bruke når det er dyrt og kjøpe når det er billig, kan man senke nedbetalingstiden en hel del, fortsetter han.

Slik fungerer det   

FFR er altså et reservemarked for frekvensregulering av strømnettet vårt. Enkelt forklart kan batterier brukes for å balansere strømnettet, siden forbruk og produksjon går opp og ned kontinuerlig, som igjen påvirker spenningen og frekvensen i kraftsystemet. Frekvensen skal til enhver tid holdes på +/- 50 hz.

– Tradisjonelt har vannkraftproduksjonen stått for denne balanseringen, ved at akslingene på vannkraftturbinene reguleres for å oppnå riktig frekvens. Men behovet for raske reserver er økende, forklarer Rør.

Fleksibilitet i kraftsystemet blir viktigere fremover. Grunnen er de store endringene med økt elektrifisering, mer variabel fornybar produksjon og utenlandskabler. Men ved hjelp av et batterisystem kan også solcelleanlegg bidra i denne kabalen, mener Rør og forklarer:

– På solcelleanlegg produseres det en gitt frekvens, og vekselrettere i anlegget leser spenning og frekvens i strømnettet gjennom en hovedtavle og bygget. Det gjør at de kan matche spenningen og frekvensen, og kjøre strømmen ut på nettet. 

Et batterisystem gjør også dette i normaldrift, men kan ved en FFR-situasjon få en manuell overstyring om å endre frekvens og kjøre ut mye effekt. 

– Det må skje ekstremt hurtig, så systemene til leverandørene må kunne levere effekten på under ett sekund. Derfor er det et krav til batterisystemene at de har batterianlegg med batterihåndteringssystem (BMS) og elektromotorisk spenning (EMS), med krav som tilfredsstiller FFR-funksjonalitet. 

Bedre utnyttelse av solkraft

Det er størst behov for FFR i situasjoner med lav last og produksjon, kombinert med høy andel vindkraft og import. Dette oppstår først og fremst i sommerhalvåret, og aller mest i tørrår.

– Og det er jo nettopp i sommerhalvåret at produksjonen av solkraft er høyest, så her ligger det et uforløst potensial, poengterer Rør.

Nordiske systemoperatører har gått sammen og avtalt å anskaffe FFR i nasjonale prosesser for å sikre stabiliteten i det nordiske kraftsystemet. I 2020 og 2021 gjennomførte Statnett et demonstrasjonsprosjekt for kjøp av FFR, og i 2022 ble det etablert et kommersielt marked for anskaffelse av FFR. Etter planen skal Statnett starte implementeringen og åpne for å levere bud i 2023.

– Sverige har kommet lenger her, siden de har et større behov enn oss i Norge for denne type balansering. Og når vi ser til Sverige, så har de bevist at FFR genererer cash og gjør solcelleanlegg med tilhørende batterisystem lønnsomme, sier Rør.

Han understreker at det er viktig å se på hele bildet med fordeler når solceller og batterier vurderes:

– Det gjelder både FFR, peak shaving, effektøkning, bytte last, bruke andre tidspunkt, unngå kostnader til nettleie, eller å lade batteriet når prisen er lav.

Schøyen forteller at FFR er en av de viktigste driverne for øyeblikket. 

– Mange investerer i batterier utelukkende for å bidra i frekvensmarkedet, som er en veldig lukrativ tilleggsmulighet. Jo flere tjenester man kan stacke, dess bedre blir avkastningen på investeringen og nedbetalingstiden, avslutter han.

Solceller på flate tak

Slik legger vi solceller på flate næringstak. Disse anleggene nedbetales på ca. 10 år. 

Flate tak »

Vil du jobbe med oss?

Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.

Se stillinger »

Solceller på ditt tak

Finn ut hva slags solcelleanlegg som passer for ditt tak.

Sjekk solkartet »